Vurderte å stå over Numedalsrally – men nå har Anders fått gnisten tilbake
Han har vært kanskje den mest misfornøyde rallyføreren i NM i år. Etter Numedalsrally var Anders Grøndal blant de aller blideste.
Publisert
Sist oppdatert
RALLY: Er det bilen eller er det føreren? Det spørsmålet stiller man gjerne når de gjentatte forklaringene går på problemer med bilen eller generelt manglende godfølelse og trygghet. En gjenganger i både norsk og internasjonal rally når mann og maskin ikke spiller på lag.
Anders Grøndal har åpenbart vært i denne kategorien denne sesongen. Som en av de mest meritterte bilsportutøverne de siste 20 årene og tidligere vært en utfordrer til flere av dagens toppførere i rally, så var det med ekstremt stor frustrasjon at resultatene har vært langt under pari etter de to første NM-rundene.
Skulle drammenseren bevise at det virkelig var bilen og ikke mannen, så måtte han rett og slett komme seg over i en annen doning. Gjerne en bil med god historikk på seg. Derfor var det ikke annet å forvente enn at Grøndal skulle vise betraktelig framgang på Numedalsrally da han kom i en nyinnkjøpt Skoda Fabia Rally2, driftet av det finske velrennomerte teamet Printsport.
Framskyndet leveringen
Hans Ford Fiesta Rally2 var allerede solgt til Storbritannia, men var ikke avtalt levert før etter Numedalsrally. Men etter to løp med nedslående resultater og stadig dårlig innflytelse på humøret gjorde at nok var nok etter 2,5 sesong med en bil han aldri har vært glad i utenom på asfalt. Grøndal ringte kjøperne av bilen og sa de kunne hente den tidligere enn avtalt.
– Så sa jeg til meg selv at om vi ikke får tak i en annen bil, så dropper vi Numedalsrally, sier Anders Grøndal til Parc Fermé før han skal trille over målrampa ved Rødberg Hotell.
Det var ikke mange Rally2-biler på markedet, men de fant altså en Skoda Fabia i Finland - som de fikk tilslag på. Bare en liten uke før Numedalsrally kastet Arve Eker seg inn i bilen, reiste opp til Finland og fikk hentet ned bilen. Kort tid senere var den ferdig lakkert, registrert med sorte skilt og satt opp med et grunnoppsett uten alt av bilens tilpassede verktøy tilgjengelig, og grunnlakken ble selvfølgelig klassisk Grøndal-Blå.
En snau uke senere kjører han inn til en fjerdeplass og har med det kommet seg helskinnet gjennom årets siste NM-runde på snø, dog med litt hjelp ved at Marius Aasen tapte fem minutter etter en avkjøring på siste Smådøla-etappe. Fortsatt mangler Grøndal tempoet til å matche de som ligger i toppen, men avstanden var vesentlig krympet sammenliknet med de to første løpene.
Økt motivasjon
Fra å ligge over to sekunder per kilometer bak teten, som er å regne som fullstendig utklassing, så lå han nå for det meste under sekundet på kilometeren til de raskeste. Fortsatt en margin som er større enn hva hans historikk og erfaring skulle tilsi, men like fullt en markant bedring sammenliknet med de to første løpene.
Og det merket man også på humøret til 37-åringen.
– Det er gøy å ha det gøy igjen! Det er moro å kjøre rally igjen, og denne følelsen har jeg ikke hatt på løst underlag på gud vet hvor lenge. Så må jeg si at vi har hatt morsomme løp på asfalt med Forden. Nå blir det spennende å se om jeg klarer å ta steget opp. Jeg føler jeg skal klare å ta enda mer i bare jeg blir mer vant til denne bilen, konstaterer han.
Ole Christian Veiby har den ferskeste internasjonale erfaringen blant førerne i toppen, men Eyvind Brynildsen, Frank Tore Larsen og Marius Aasen har alle matchet dette tempoet. Og denne klubben vil Grøndal selv være med i også.
Men da må han i alle fall ytterligere halvsekundet på kilometeren ned på topptidene, noe Numedalsrally ga en indikasjon på at han kan løse. For Grøndal er klar på at mye står og faller på ham nå, nå som han fikk et innledende bevis på at han trengte et nytt kjøretøy.
– Det er mye å bli vant med i den nye bilen, og Marius (Fuglerud, kartleser journ.anm.) og jeg sitter med en følelse på hva vi kan gjøre bedre. Og det gir motivasjon til å jobbe mer. Slik har det ikke vært, at man ikke har giddet å legge ned den ekstra innsatsen fordi vi uansett har vært så langt bak. Nå har vi virkelig fått gnisten igjen, konstaterer Grøndal.
– Du har ikke akkurat vært den blideste på målintervjuene tidligere i år. Hva tenker du om all frustrasjonen du viste i de to første løpene?
– Det er dritkjedelig. Man blir jo lei av det selv også. Man har virkelig ikke lyst til å være en som sutrer og klager og er sur hele tiden, erkjenner han.
Ikke skremt over toppnivået
At topptempoet i Norge beviselig har økt sammenliknet med da Grøndal selv kjørte i toppen er ikke noe han lar seg skremme over.
– Nei, det er bare en ekstra utfordring. Når de andre har klart det, så må jeg klare det også. Veiby er jo rask, og det virker som han er på sitt beste nå. Samtidig virker det som de andre har tatt steget opp til han. Nesten i alle fall. Det går utrolig fort nå, og vi sitter i noen vanvittige maskiner. Fra A til Å tror jeg dette er den raskeste bilen jeg noen gang har kjørt.
– Raskere enn WRC-bilen du kjørte?
– Jeg blir ikke overrasket om den går fortere enn WRC-bilen fra A til Å. Også er den mye lettere å kjøre. Jeg skal ikke si hva Gus Greensmith sa til meg, for da tror jeg at han får sparken hos Ford, humrer Grøndal, med et underbyggende stikk til at VM-føreren kjørte eksakt samme type bil som Grøndal har slaktet hele denne sesongen.
Gradvis bedre selvtillit
Hvor mye mindre konkurransedyktig den forrige bilen var kontra de andre har ikke Grøndal noe dokumentert tall på. Han legger ikke skjul på at han tar med i beregningen at han selv mistet trygghet og selvtillit ved å kjøre en bil han selv ikke har klart å stole på.
Og at noen av disse sperrene han selv har utviklet fortsatt henger igjen i. Men selvtiliten kom seg gradvis gjennom Numedalsrally.
– Det sitter litt igjen denne blokken jeg har fått ved å kjøre en bil man ikke stoler på. Men det løsner mer og mer. Når du sitter med bånn gass i 170 kilometer i timen og hele tiden er klar med venstrefoten, før jeg nå har klart å flytte venstrefoten mer og mer bort fra bremsepedalen og holdt den litt lenger unna. Det er en deilig følelse. Men jeg bruker den fortsatt litt for ofte på feil tidspunkt, erkjenner han.
