Norske utøvere straffes desidert hardest i internasjonal rallycross
Ingen er i nærheten av Norges utøvere i EM og VM når FIAs dommere skal straffe utøvere for uregelmentære omstendigheter. – Med tanke på inntrykket denne sesongen, så rimer det, sier den mest bestraffede føreren i sirkuset.
RALLYCROSS: Han trekker litt på smilebåndet, i en miks av både selvinnsikt og selvironi, når vi legger fram tallene fra årets sanksjoner fra FIAs dommerpanel under de internasjonale rallycrosstevnene med EM- og VM-status så langt denne sesongen.
Vi snakker om RX2e-fører Ole Henry Steinsholt, som foruten å ha levert kanskje sin sterkeste internasjonale sesong rent sportslig ute på banen også er den som har fått hardest medfart hos dommerne denne sesongen.
Samtlige EM-klasser ble avsluttet på Estering for snart tre uker siden, en EM-finale som ble preget av en rekke straffer spesielt mot norske utøvere.
Og det gjenspeiler også mye av sesongen. Ikke bare fra Steinsholt, men generelt norske utøvere.
Hver fjerde straff er norsk
Av totalt 75 utdelte straffer i forkant, underveis eller i etterkant av et internasjonalt stevne med VM- eller EM-status, så ruver Norge på toppen med 18 reaksjoner med sanksjoner. Neste nasjonalitet på lista er de svenske utøverne, som har totalt 10 straffer på seg. Totalt ni unike utøvere fra Norge er straffet, sammenliknet mot syv fra Sverige.
Steinsholt står selv for syv av dommeravgjørelsene mot seg. Han er ikke overrasket når vi legger fram tallene for ham. Og i bunn og grunn har han også forståelse for dette, i alle fall i flere av tilfellene.
– Ser du på alle jeg fikk på Lånkebanen, så er det greit. Der la jeg igjen hjernen min hjemme. Jeg mistet hodet etter at jeg fikk fem minuspoeng før løpet begynte. Den helga ble bare rot helt fra start av, selv om det ble en bra helg i Höljes etterpå, sier Steinsholt til Parc Fermé, som slapp unna straff i Höljes etter at han måtte under lupen hos dommerne for to hendelser i finalen.
Men han refererer først til sin egen EM-runde her i Norge, hvor det hele åpnet med fem minuspoeng fordi han testet på Lånkebanen mindre enn 56 dager før EM-runden ble arrangert. Steinsholt trodde han kjente til EM-reglene, ettersom RX2e fikk EM-status i 2023, som tillot testing på en bane inntil 21 dager før løp skulle avvikles. RX2e var dog et særskilt regelverk utenfor EM, noe som glapp for Steinsholt - og med det hadde han lite å slå i bordet med overfor dommerne.
Etterpå hadde han flere kollisjoner med flere førere underveis i den norske løpshelgen. To hendelser førte til reprimande, mens en førte til diskvalifisering fra heat. Uansett lå han nederst etter løpshelgen som følge av minuspoengene.
Innrømmer bevisst aggressiv kjørestil
Men siden er det blitt flere straffer, både på Lydden Hill og i Mettet. Han legger ikke skjul på at han er bevisst på at han kan ha en aggressiv kjørestil ute på banen.
– Ja, den er uten tvil aggressiv. Da må man også regne med noen straffer i ny og ne. Men da føler jeg også at det er lett å gi straffer på andre hendelser også. Og at det blir lett å ta meg.
– Men du setter deg ikke selv i en slik situasjon om du bevisst kjører så aggressivt at du vet at risikoen er høy for å få straff?
– Nja, kanskje. Jeg har jo tydeligvis gjort det, ifølge denne statistikken, slår han fast.
Det er ikke det å bli straffet i seg selv Steinsholt reagerer på. Han forstår godt at dommerne fort kan finne på å følge ekstra nøye med på ham, selv om han er ærlig på og står for at man skal kjøre «bredskuldret» ute på banen.
Men i hans øyne er det stor forskjellsbehandling og inkonsekvent dømming utifra tilsynelatende like situasjoner. I Belgia fikk han 12 sekunders tidsstraff etter en relativt aggressiv inngang i første sving på finalen, en straff som sendte ham ned fra det som var en sterk andreplass til en femteplass og sist av de fullførte i finalen. En fem-sekunder ville fortsatt gitt ham andreplass, mens en ti-sekunder ville bare sendt ham ned til en tredjeplass.
12-sekunder-straffer deles ut relativt sjeldent, og er delt ut kun tre ganger denne sesongen. Han syns derfor det framstår påfallende at han måtte få en såpass streng straff da de lavere og mer hyppigere benyttede tidsstraffene ikke ville påvirket resultatet nevneverdig.
– Det er bare å se fra den helga det, at Johan Kristoffersson gjorde akkurat det samme med Hansen i den ene omgangen som jeg gjorde i finalen. Men han fikk tre sekunder og beholdt bestetiden sin, hevder Steinsholt.
Selv om han ikke legger skjul på misnøyen over en del av dommeravgjørelsene, så vil han være tydelig på at han ikke tror dommerne direkte har en agenda mot ham personlig eller en agenda mot norske utøvere.
Men han syns det er påfallende at Norge er i særklasse øverst på statistikken over straffer i Rallycross-VM- og EM.
– Med tanke på inntrykket gjennom sesongen, så rimer det jo. Jeg tror de fleste norske har en litt mer gammeldags kjørestil. Rallycross er jo blitt litt mer asfaltracing nå, men samtidig føler jeg jo at de er ganske harde mot mange av de norske, sier Steinsholt.
Nådeløs teknisk straff
Den strengeste sportslige straffen kom etter EM-finalen i Tyskland. Jens Hvaal hadde kjørt inn til karrierens første finaleseier, før han fire timer senere ble diskvalifisert på grunn av to spesifikker punkter i buret som var på millimetermargin utenfor regelverket.
Et brudd på teknisk regelverk har en sterk presedens ved å bety automatisk diskvalifisering fra hele stevnet. Derfor har diskusjonene gått varmt i depotet denne sesongen da Volland Racing-teamet med fem biler på startgridden fikk kun betinget diskvalifisering etter Lånkebanen på grunn av uregelmentær materiale som tetter igjen gulvet ved reservehjulsbrønnen.
Dette er også den eneste diskvalifiseringen som ble betinget under forutsetning at bilene ble bygd om innen EM-finalen, som igjen betød at bilene på papiret var uregelmentære, men under en slags dispensasjon, under EM-runden i Höljes. Utover dette er de andre utdelte diskvalifiseringene, enten det er fra heat, finaler eller et helt løp, kun på norske utøvere.
Ole Christian Veiby står for to av dem, først under et heat på Lånkebanen etter et sammenstøt med Timmy Hansen - en situasjon Hansen også fikk bot på 1000 euro for usportslig oppførsel i etterkant. Den andre diskvalifikasjonen kom etter selve finalen, hvor bilen ble funnet undervektig etter at han mistet bakluka etter et sammenstøt.
Espen Isaksætre ble også diskvalifisert fra EM-finalen i Tyskland, men fikk beholde selve løpsplasseringen og resultatene fra de innledene omgangene.
Dog er det delt ut desidert flest reprimander (26, journ.anm.), som er å anse som den mildeste form for straff, utenom advarsel - som er et slags gult kort. Reprimande gir ingen sportslig straff direkte, men samler du opp flere gjennom sesongen vil du få poengtrekk i flere trinn - og om du presterer mer enn åtte reprimander så diskvalifiseres du fra mesterskapet.
Kostbar protest
Men selv om nordmennene har pådratt seg i overkant harde straffer rent sportslig, så er det ikke de norske som har fått de mest kostbare straffene rent økonomisk. Da må vi finne utøvere lenger ned i Europa.
Belgiske Viktor Vranckx i RX2e trakk seg i protest før den belgiske EM-runden da flere VM-førere stilte opp i klassen i mangel på VM-klasse etter Lydden Hill-brannen. Fordi han er permanent påmeldt kostet det dyrt å ikke stille til start. For å stå over både Mettet og Estering måtte han ut med 5000 euro, altså i overkant av 60.000 kroner. Dette er den største bota som er delt ut så langt i år.
Ellers var det nevnte Timmy Hansen som måtte ut med 1000 euro, 12.000 norske kroner, for å ha slått til panseret på bilen til Veiby. Utover dette var det mye rot på innsjekk på Lånkebanen, hvor både Frank Valle, Sverre Isachsen, Catie Munnings, Isak Sjökvist og Balazs Körmöczi måtte ut med 250 euro hver for å ha sjekket inn for sent.
Under kan du se fullstendig liste over samtlige dommeravgjørelser som har ført til straff. Fullstendig oversikt over enkeltdokumenter finner du på Rallycross-VMs offisielle oppslagstavle. Parc Fermé har ikke lykkes i å få en kommentar fra juryleder Cheryl Lynch i forbindelse med årets dommeravgjørelser i EM og VM.