Et kritisk veiskille for sikkerheten i norsk rally – men total mangel på drivkraft

KOMMENTAR: Det er utenkelig å kjøre rally uten veltebur.

Det er utenkelig å kjøre rally uten hjelm.

Det er utenkelig å kjøre rally uten brannsikker kjøredress.

Det er utenkelig å kjøre rally uten sekspunkts sele. 

Det er utenkelig å kjøre rally uten HANS-krage.

Når skal det bli utenkelig å kjøre rally uten elektronisk varsling?

Kanskje vi skal vente til Parc Fermé, VG og resten av medienorge melder følgende:

«Rallyprofil påkjørt og drept under fartsetappe»

Hvor det i saken framkommer:

«Mannskapet i ulykkesbilen kom i fullt konkurransetempo helt uten forvarsel, og alt tyder på at situasjonen der og da var uunngåelig».

BAKGRUNN:

NBF positiv til testing av «RallySafe» - men legger ansvaret på arrangørene

Det kunne vært tilfelle under Sigdalsrally sist helg. Det kunne vært tilfelle under Numedalsrally i 2011 (se video lenger ned), Hurumsprinten i 2016 eller Rally Hedemarken i 2018. Tre hendelser tatt fra toppen av mitt hode, der det kom biler som kolliderte med en annen stillestående bil.

Selv var jeg vitne til smellen på Hurum, og jeg kjente en innbilt lukt av død i noe av det mest grusomme jeg har opplevd noen gang med egne øyne. Bildet øverst i saken er ett av øyeblikksbildene som ble fanget.

Heldigvis gikk det bra med alle.

Skal vi vente til et liv ryker?

Fellesnevneren til de tre ovennevnte situasjonene er at varslingen som ble gjort i form av trekanter og publikums bevegelser, uavhengig av kvaliteten på varslingen, ikke var nok til at bilen som kom bak var i stand til å nedjustere farten sin. Hvem som egentlig hadde skylden er nok ferdig diskutert i de ulike tilfellene, men det er på det rene at varslingen ikke ble oppfattet godt nok av dem inne i bilen før ulykkene var et faktum.

I 2025 finnes det solide systemer som forebygger disse situasjonene, og senker sjansen for alvorlig ulykke til et absolutt minimum. Med ulik teknologi til ulike priser. Poenget er at det finnes. Og det har eksistert i mange, mange år. Men i Norge sitter vi fortsatt og tvinner tommeltotter og lurer på hva vi skal gjøre den dagen det går ordentlig galt.

Men trenger vi å vente til at et liv skal ryke før man tvinges til å ta grep? Skulle vi ikke vært litt proaktive for en gangs skyld?

Ikke slik jeg tolker seksjonsleder for rally, Arne-Ingar Stulen. I vår siste sak som omhandler temaet alle i Rally-Norge snakker om i disse dager, så uttaler han en slags interesse for systemet det diskuteres om, nemlig australske RallySafe.

Men samtidig en nonchalant drivkraft til å gjøre noe med det.

– Dette er opp til arrangøren, det er i og for seg ikke opp til bilsportforbundet. Vi i bilsportforbundet lager jo ikke noe billøp, sier Stulen i vår siste reportasje.

Nå må du tenkte deg godt om.

Hvem stiller egentlig kravene?

Er det virkelig arrangørene som har gått i bresjen for sikkerhetsutviklingen i bilsporten? Er det takket være lokale klubber og arrangører, i Norge og verden rundt, at standarden for den moderne sikkerheten i bilsporten er som den er?

LES OGSÅ:

Ber om sikkerhetstiltak etter krasjen

Nei, kravene som stilles til sikkerhet kommer jo fra bilsportens myndigheter. Fortrinnsvis FIA. Bilsportens øverste myndighet. Men også nasjonale forbund har en svært viktig finger med i spillet. I Norge er det altså NBF som primært er sportens øverste myndighet, i alle fall med bindingene til FIAs krav til sikkerhet. I Norge er det altså NBF som stiller krav, ikke arrangørene, og det er NBF som er fasalitatoren for at arrangørene må følge de sikkerhetskrav som gjelder.

Ellers hadde vi vel ikke hatt bruk for tekniske kontroller og sperrevakter? Det er vel ikke arrangørenes påfunn, er det?

Så når det eksisterer systemer som kan redde liv, er det da opp til hver enkelt arrangør om de skal være ett hakk mindre sikker enn en annen? Hvem skal i så fall få dette livet på samvittigheten sin, den dagen det går ordentlig galt? Når vi vet det finnes systemer som nesten garanterer mot, i alle fall sterkt forebygger at det verste kan skje.

Sant skal sies; Stulen er på langt nær avslående til RallySafe. Tvert imot. Og det er bra, for jeg kjenner seksjonslederen som en mann med sunn fornuft og evne til å lytte.

– Dette må jo bare testes, og se om det fungerer i vår typografi. Om dette er et system som fungerer i våre skoger ser jeg ikke noe grunn til å ikke bruke det, sier han.

Det lover i alle fall ikke dårlig. Men signalene som sendes ved å legge primæransvaret på arrangørene er altså en ansvarsfraskrivelse som gir et inntrykk av at sikkerheten ikke kommer i første rekke. Kanskje vi skal sette det på den generelle kvota for NBFs generelle middelmådige ferdigheter hva kommunikasjon angår.

Likevel synes det ikke spesielt interessant å ta i et tak på egenhånd for å utrede disse mulighetene.

– Vi har ikke testet det, så om noen har noen kontakter som gjør at vi får testet dette så er man villig til å gjøre det, sier seksjonslederen.

Det tok meg under én dag å få respons fra andre siden av kloden. Et forbund som er interessert i sikkerhet og ny teknologi burde ha opprettet denne kontakten for lenge siden. Men for all del - i det kronikken publiseres, så har rallyseksjonen fått flere e-postadresser de kan kontakte etter tilbakemelding jeg selv mottok fra RallySafe men hel haug av nøkkelpersoner på kopi.

RallySafe-systemet som diskuteres benyttes på øverste nivå i internasjonal rallysport, og der har de nok også helt andre tekniske tilpasninger og forutsetninger enn hva nasjonale forbund er i stand til. Men like fullt benyttes altså det samme grunnprinsippet i en rekke nasjonale løp i andre land. Svært mange norske utøvere som har kjørt i disse løpene hyller systemet. 

YouTube-videoene er overbevisende, og viser et drømmesystem i praksis som revolusjonerer rallysporten på så mange områder. I alle fall den norske rallysporten. Dette er jo allerede veldig godt etablert i utlandet.

Men det revolusjonerer ikke bare på sikkerhet, men også publikumsvennlighet for å trekke fram en triviell bieffekt. Og også grunnlag for kontroll for arrangør, selv utenfor de kritiske hendelsene. Og prisen for en permanent installasjon av systemet i bilen er på rundt 3000 kroner, ferdig fraktet fra Australia hvor RallySafe holder til.

Jeg skal ikke gå ut her og drive ukritisk reklame for RallySafe, men jeg oppfordrer til nysgjerrighet og vilje til undersøkelse og dialog - med den riktige motivasjonen og de riktige kritiske spørsmålene. Så kan vi heller konkludere etterpå.

Sunn skepsis

For skepsisen er det fortsatt mye av. Og skepsis kan være sunt, så lenge det er med åpent sinn.

Hva om det ikke er dekning nok?

Hvor mye koster det?

Likevel lar jeg meg overraske over hvor bakstreverske mange er i holdningen rundt dette, kontra å være framoverlente og løsningsorienterte for noe som vil revolusjonere et sikkerhetsaspekt der norsk rallysport ligger mange år på etterskudd.

Fortsatt gneldres det over at det ikke er liv laga for elektroniske varslingssystemer i norsk rally, fordi vi har krevende geografi. Fordi systemene som er testet ut er basert på systemer som utelukkende krever ordinær mobildekning. Som er testet i enkelte rallyløp, uten at de riktige personene har latt seg overbevise. Men som like fullt benyttes i andre mesterskap utenfor Norge, uten å løfte på øyenbrynene.

RallySafe krever uansett ikke mobildekning for sin aller viktigste funksjonalitet, nemlig kommunikasjon og varsling direkte mellom bilene. Derfor må dette systemet, i likhet med eventuelt andre som finnes der ute, undersøkes og testes med åpent sinn og storstilt motivasjon, før vi skal konkludere om Norge er det eneste landet i verden hvor elektronisk varsling ikke har noe for seg, og i hvert fall ikke gjør rallysporten noe tryggere.

Er ingen dekning bedre enn mye dekning?

For poenget er at elektronisk varsling har noe for seg uansett. Uavhengig om systemet heter RallySafe, RST eller hva det måtte være. Seksjonsleder Stulen drar opp dekningsargumentet som noe veldig prekært. At det stilles krav til 100 prosent funksjonalitet for at det skal være vits i, og at det ikke holder med 80 prosent dekning. Dette er i mine øyne ikke noe argument.

For det første tviler jeg sterkt på at RallySafe har et avvik på 20 prosent dekning med sin tredelte dekningssystem, som blant annet benytter satelitteknologi som også har myndigheter og militærtjenester på kundelista. For det andre; da har vi fortsatt 80 prosent dekning på noe vi alternativt har null dekning på. Å konkludere med at et system er ubrukelig fordi det ikke er like solid dekning hver eneste meter faller på sin egen urimelighet.

Vi skal jo ikke slutte med varseltrekanter og OK/SOS-skilt av den grunn. Og det er fortsatt risiko å kjøre rally selv om vi har toppmoderne kjøreutstyr, veltebur, bøttestoler og sekspunktsbelter.

Så er selvfølgelig pris et svært viktig aspekt å komme til bunns i, men likevel bør en være villig til å strekke seg langt for å investere i dette, hvis vi skal ha respekt for sikkerheten til sporten vår.

Rent teknisk er jeg altså relativt overbevist om RallySafe sin funksjonalitet, både av det jeg har lest av dokumentasjon, sett av videoer (også fra nøytrale parter), og ikke minst hva jeg blir fortalt direkte og hva jeg leser hva folk med erfaring skriver. 

Men på den totale kostnadssiden vet jeg foreløpig ikke nok, og det gjør nok heller ikke Norges Bilsportforbund. Men det bør etterstrebes sterkt å få klarhet i dette, innhente tilbud og gå i dialog. Jeg har selv opprettet en maildialog med RallySafe for å undersøke hva dette koster, eller potensielt vil koste. Og da er det ikke snakk om enhetene i bilene, for den kostnaden på under 3000 kroner for en permanent installasjon er altså ikke noe å diskutere.

Vilje til å investere

Men det er fortsatt relevant å vite hva det vil koste i en engangsinvestering, og leie og drift av systemet, løp for løp. Dette har de foreløpig ikke besvart meg på, men de er svært positive i å komme i kontakt med Norges Bilsportforbund. Bakgrunnen for at systemet i det hele tatt eksisterer er ganske identisk med hendelsen vi hadde nå i helgen, hvor de hadde en liknende hendelse i 2010. Og siden 2018 har de, med FIAs stempel, vært Rally-VMs ubestridte systemleverandør for varsling, GPS-overvåkning og tidtakning.

Jeg er rimelig klar på at Norges Bilsportforbund ikke har noen grunnlag i å legge dette ansvaret over på arrangørene. Norges Bilsportforbund skal stille krav til arrangørene. Så må arrangør og Norges Bilsportforbund sammen være løsningsorienterte framfor destruktive om det oppfattes for dyrt. Jeg krysser selvfølgelig fingrene for at systemet er økonomisk overkommelig og at RallySafe spiller på lag i en eventuell forhandlingssituasjon.

Samtidig er det viktig å huske på at Norges Bilsportforbund selv gjør investeringer med tanke på bedring og utvikling av sin egen sport. Det er ikke noe ukjent å putte penger i prosjekter som gagner bilsporten.

– Vi skal jo ikke tjene penger, sa generalsekretær Hallgeir Raknerud til Parc Fermé etter fjorårets årsmelding.

Balansen etter 2023-regnskapet viste på dette tidspunktet en egenkapitalsaldo på rett over 8 millioner kroner, og en totalt opptjent egenkapital på 14,3 millioner kroner. Driftsoverskudd og fondsavsetninger i millionklassen viser at mølla spinner godt i norsk bilsport. Og det applauderer jeg.

I 2022 la NBF inn 125.000 kroner i EQ Timing, ikke bare for at rallysporten skulle få elektronisk tidtakning generelt, men også fordi dette var det eneste tilgjengelige systemet som hadde integrasjon med NRK for at tidtakningen kunne vises direkte på TV. Vi kan vel telle på én hånd hvor mange ganger denne tekniske integrasjonen er blitt tatt i bruk siden.

I år har Norges Bilsportforbund investert x antall hundre tusen kroner i elektriske gokarter, kanskje det viktigste og mest banebrytende tiltaket som Bryn har gjort for rekrutteringen i norsk bilsport. Det skal sies at dette prosjektet har fått betydelig støtte fra FIA, men i kjølvannet av dette burde utvikling av sportens sikkerhet også løftes opp på FIA-nivå dersom prisene er utenomjordiske.

NBF har uansett med relativt fersk dato vist vilje til å investere i områder de mener er viktige for bilsporten. Hvis det ikke utvises en tilsvarende vilje i å investere i sikkerheten til norske bilsportutøvere - uansett hva utfallet skulle bli - så sier det også litt om de legger lista for å prioritere sikkerheten.