Sparket fra VM-teamet etter grove tabber – så ille er tallene bak alle avkjøringene hans
M-Sport har hatt en fullstendig begredelig sesong, og nå har de kvittet seg med kanskje den største hovedarkitekten.
Publisert
Sist oppdatert
RALLY: De aller fleste rallyførere på øverste nivå i rally har vært gjennom både høye topper og dype daler, og det trenger ikke gå lang tid mellom hver av epokene. Men svært få har hatt én eller flere nedturer gjennom sin karriere på vei til å nå toppen.
Noen førere bygger også opp et rykte på seg hvor å kjøre i overkant og sjeldent ta bilen til mål. Colin McRae fikk gjerne dette stempelet gjennom 2000-tallet, og i nyere tid er det kanskje Kris Meeke som er blitt plassert tyngst i denne båsen.
Men etter 2022-sesongen er det en ny toppfører i Rally-VM de aller fleste forbinder med «aldri» klarer å ta bilen like hel til mål.
Iren Craig Breen ble før sesongen hentet inn med en toårskontrakt som M-Sports klare førstefører og mannen med hovedansvaret for å levere teamet gode resultater.
Over 50 prosent avkjøringsstatistikk
I en ny era av biler, med ny grunnramme og ikke minst et helt nytt hybrid-system, var det store forventninger til blant annet M-Sport som historisk sett alltid har vært tidlig ute med utvikling og dertil også pleid å være svært konkurransedyktige i starten av nye epoker.
Teorien ble også underbygget av at Sebastien Loeb tok en sensasjonell seier i sesongåpningen i Rally Monte-Carlo, og med Craig Breen på tredjeplass og Gus Greensmith på femteplass, sistnevnte attpåtil med karrierens første etappeseier.
Siden den gang har det egentlig bare gått nedenom og hjem for Breen og M-Sport, førstnevnte med noen ørsmå lysglimt som til slutt har gitt ham syvendeplassen totalt i mesterskapet.
Men etter et nøye overblikk over sesongen er det på det rene at Breen hele syv ganger har dratt av veien og ødelagt flere av disse løpene for seg selv. Hadde det ikke vært for regelendringen i 2005 ved at man kan restarte dersom bilen er reparerbar til neste dag, så ville Breen stått bokført med syv brutte løp - samtlige på hans egen kappe og ikke som følge av tekniske feil.
Mange avkjøringer - ingen brutt
Ironisk nok, til tross for flere alvorlige førerfeil, så har han unngått de aller verste smellene til at han formelt sett ikke har totalt brutt et eneste løp i år. Likevel har årets innsats resultert i at kontrakten med M-Sport for neste år er terminert.
I torsdagens pressemelding skriver M-Sport at til tross for to pallplasser og flere etappeseire, deriblant Power Stage-seieren, så har mangel på jevnt sammenhengende tilfredstillende resultater gjort at teamet ikke ser noen annen utvei enn å henvise Breen ut døra.
– Jeg tenker at vi alle visste at potensialet var der, og jeg vil fortsatt huske flere av oppturene i år, ikke minst den doble pallplassen han sikret sammen med Sebastien Loeb på starten av året. Dessverre så er det ikke alt som klikker, og dette er realiteten bak situasjonen vi har støtt på i år, sier teamsjef Rich Millener.
Breen sier ikke selv noe utover bakgrunnen for sparkingen, annet enn at han takker teamet for tilliten i år og at han har stortrivdes med å være i M-Sport, til tross for de manglende resultatene.
Drepende tall for M-Sport
Av totalt 33 enkeltavkjøringer i Rally1 som har resultert i enten restart eller brutt løp, så har Breen som nevnt stått for syv av disse, hvilket utgjør 21 prosent av samtlige avkjøringer blant Rally1-førerne - og for ham selv 54 prosent av løpene. Nederst i saken kan du gå over samtlige enkeltavkjøringer som vi har bokført gjennom sesongen, som har ført til enten restart eller brutt.
Men selv om det er Breen som nå har fått sparken, så er han ikke alene blant M-Sport-førerne. Neste på lista i antall feil er Gus Greensmith, som har fem av disse, som utgjør 15 prosent av alle avkjøringer og 38 prosent av hans deltakelse.
Tredjemann er Adrien Fourmaux, som også er blitt droppet i flere planlagte enkeltløp denne sesongen. Han har totalt fire avgjørende avkjøringer, men med færre løp under beltet tilsvarer dette 40 prosent av hans deltakelse. Hva skjebnen blir til disse er foreløpig ikke avgjort.
I tillegg har Pierre-Louis Loubet og Sebastien Loeb henholdsvis to og én avkjøring hver på samvittigheten. Summa sumarum så er hele 19 av de totalt 33 avkjøringene signert M-Sport og deres førere, hvilket utgjør 58 prosent av alle avkjøringer. Eller sagt på en annen måte; tre av fem avkjøringer i Rally-VM har skjedd med en M-Sport-fører og hver femte avkjøring er Craig Breen.
Men for å klarere hvorvidt Breen har hatt en så enormt svak sesong som man får inntrykk av, så har Parc Fermé gått tilbake sesong for sesong for å sammenlikne Breens avkjøringstatistikker med andre markante sesonger hvor enkeltførere har vært over gjennomsnittlig ofte av veien og brutt som følge av avkjøringer og førerfeil, framfor tekniske problemer.
Å bryte mer enn halvparten av løpene hører generelt med til sjeldenhetene, om det så er tekniske problemer inne i bildet, men Breen er faktisk ikke aleine. Og vi skal heller ikke til verken Kris Meeke eller Colin McRae for å finne tilsvarende tall.
Tangerer Neuville
For dagens Hyundai-stjerne Thierry Neuville har hatt sine perioder på bunn, men dette var i gapet før han slo igjennom og ble fabrikkfører for Hyundai fra 2014. To år tidligere, i 2012, hadde Neuville også intet mindre enn syv løpshelger med avjgørende avkjøringer.
Men i likhet med Breen, så er ytterst få bokført som faktisk brutte løp da han har kunnet restarte de fleste igjen. Kun avkjøringen i Rally Monte-Carlo det året var et løp han ikke fullførte siste etappe på.
Ellers har også hovedfavoritten til å ta over Breens sete i M-Sport, Ott Tänak, hatt to vanskelige perioder i starten av WRC-karrieren før han etterhvert slo igjennom og attpåtil ble verdensmester i 2019.
Mange husker den spektakulære avkjøringen i Mexico der han endte opp under vann. På mirakuløst vis var bilen reparerbar, og han kunne fullføre løpet dagen etter, men dette var starten på fem ødelagte løp som følge av avkjøringer. Samme bedrift hadde Tänak også tilbake til 2012, samme året som Neuvilles store floppsesong.
Finsk krasjbonanza på tidlig 2000-tall
Etter Parc Fermés vurdering for liknende målestokk, så har vi undersøkt hvilke førere som har ødelagt for seg selv minst fem ganger uten at dette kan klassifiseres som en teknisk feil. Og de er det ikke mange av fra 2000 og oppover. Og forutinntatt nok skulle en tro at den evige legenden Colin McRae skulle ta del i denne statistikken, men det stemmer ikke.
Vi må tilbake til 2004 hvor Marcus Grönholm hadde fem brutte løp som følge av avkjøringer. Dette var siste året før restart ble innført, hvilket gjør selve bruttstatistikken mer brutal enn dagens avbrutte løp hvor de aller fleste kan restartes - med mindre vi snakker totalhavari på motor eller karosseri.
Og tre år tidligere, i 2001, var det en annen finne som fylte opp bruttstatistikkene kraftig etter mye hard satsing og overladding. Tommi Mäkinen ledet mesterskapet fram til Mitsubishi gikk vekk fra deres Gruppe A-homologerte Lancer Evo 6 til deres nye WRC-homologerte Evo 7, men Mäkinen slet voldsomt, overkjørte til tider og dro på seg ytterligere tre brutte løp i den nye bilen. Mest kjent ble han for den alvorlige bråstoppen i fjellveggen i Korsika, som også endte karrieren til kartleser Risto Mannisenmäki.
Meeke snillere enn Breen
Hva så med nevnte Meeke og McRae? Er det ikke disse som er mest kjent for krasj-statistikkene i Rally-VM?
Vel - førstnevnte sitter jo friskest i minnet. Han fikk sparken i Citroën midtveis i 2018 fordi det franske fabrikkteamet tenkte at nok var nok. Men det var ikke 2018 isolert sett som var problemet, snarere heller begeret som rant over.
I 2017 derimot hadde han fem avgjørende avkjøringer; to av de permanent brutt og tre som medførte restart. I 2018 hadde han en avkjøring først i Korsika, som han kunne starte løpet på nytt igjen fra, før han endte opp med denne brutale avkjøringen i Portugal med skader på frontpartiet av bilen av det svært spektakulære slaget - som indikerer at Meeke og kartleser Paul Nagle også hadde flaks som kom uskadet ut av hendelsen. Og den var denne krasjen som isolert sett sendte ham ut av dørene i Frankrike.
Overdrevent rykte?
Hva gjelder Colin McRae - dersom du titter på hans statistikk - så framstår den ikke like ille som narrativet rundt den skotske legenden som døde så altfor tidlig i en helikopterulykke i 2007.
Eksempelvis hadde han kun tre brutte løp i 1996, riktig nok alle avkjøringer. Statistikken ser imidlertid mest brutal ut i 1999, det første året hvor M-Sport hadde utviklet Ford Focus i en WRC-utgave.
Hele 11 av 14 løp endte med brut, mens de resterende endte med to seire og en fjerdeplass. Men - kun fire av disse kan tilskrives førerfeil og avkjøring, og det er attpåtil de fire siste det året. Resten av de brutte løpene er å karakterisere som tekniske problemer.
Året etter, i 2000, så brøt han også hele syv ganger - men kun to av relatert til avkjøring. I 2001 brøt han kun én gang, i finaleløpet i Wales i det som også er blitt en av hans mest kjente og spektakulære krasjer etterfulgt av nok en spektakulær krasj i 2002 i Korsika - hvor han blant annet punkterte den ene lungen sin.
Men herifra og ut til hans helprofesjonelle karriere endte i 2003, så hadde han bare tre avkjøringer til på to sesonger, og dette ble også hans siste brutte løp som følge av avkjøringer i VM-karrieren.
