Slik har Theo (8) inspirert Andreas gjennom en tung periode i livet
Det siste halvannet året har vært en følelsesmessig berg- og dalbane for Norges største rallycrossprofil. Men nå smiler Andreas Bakkerud bredere enn på lenge.
Publisert
RALLYCROSS: Det var tidligere vinter at det kokte over, og bomben smalt på direktesendt intervju fra statene. Andreas Bakkerud hadde vært i en tung periode i Nitrocross i USA med mye sportslig motgang, og blant konkurrentene og rivalene ble det også dårlig stemning.
Etter først en «beef» med Kris Meeke i sosiale medier tidligere, så rant begeret over på et fellesintervju i Nitro-studioet hvor Bakkerud hadde havnet i klinsj med Kevin Eriksson.
– Det er en grunn til at han ikke blir respektert av toppførerene i Europa og toppførerene her, sa Eriksson underveis i Phoenix-løpet.
Tre dødsfall og familieforøkelse
Etterpå var Bakkerud lei alt sammen. Spesielt bilene de kjørte, som er store elektriske SUVer rent chassismessig, men som har enorme med krefter som elektriske bilsportdoninger er blitt kjent for.
Han modererte seg etterpå, og når Parc Fermé nå har pratet med Andreas Bakkerud hvor alt har kommet litt på avstand, så er det en blid, lun og humørfylt bergenser i andre enden av røret.
Samtidig som han åpenhjertig deler hvordan han égentlig har hatt det det siste året.
– Til syvende og sist, så har jeg hatt et tøft år. Jeg hadde vraka to biler i to av minste største krasjer året før. Så døde bestefar, så døde bestemor, så døde Ken (Block, journ.anm.). Så fikk jeg et barn. Det er så mye i livet mitt som har endret seg, og det har sittet mer i enn hva jeg har sagt utad. Det har vært en vanskelig tid. Og som dere har sett i media, så har jeg eksplodert. Jeg er ikke helt sånn som person. Jeg er mer tilbake til meg sjøl nå, sier Bakkerud til Parc Fermé.
Jobber med VM-comeback
Denne våren har han brukt tiden til, i alle fall planlagt om ikke annet, å kjøre rally for å holde seg varm. Det har endt med bare 2,5 mil med fart på til sammen tre langturer med bil og henger. Først ble Rally Tron i Alvdal i fjor høst avlyst på grunn av snø, der han var påmeldt.
Tidligere i vår kjørte han Vårsleppet på Lista på sørlandet i sin Subaru Impreza, før han sist helg ble førstemann på stedet der Morten Karlsen-Haugens Subaru brant ned til støv og aske under Rally Sørland. Senere måtte Andreas selv bryte med tekniske problemer.
– Jeg har kjørt sinnssykt mye bil og henger for ingenting! utbryter han lattermildt.
Nitrocross har en pause, men Bakkerud har kommet til hektene igjen og reforhandler om en ny sesong der. Et par endringer i konseptet gjør at han stiller seg mer positiv til å fortsette i en serie han har slitt med å etablere seg som toppfører.
Ellers jobber han for å få til i alle fall én runde i den europeiske rallycrossen, og hvis alt klaffer gjør han VM-comeback i Höljes i sommer, men han er fortsatt for langt unna en avtale til at han vil bekrefte hvor konkret realitet dette blir.
Hyller lidenskapen til Theo
Men livet leker altså for Andreas etter en tøff mental periode hvor han rett og slett hadde møtt veggen og gått i den berømte kjelleren rent psykisk. For ved siden av sin egen aktive karriere, og ikke minst hans nye papparolle for snart ett år gamle Sophie, så er han også selvoppnevnt onkel for en spennende utøver fra hjemstedet Bergen.
Theo Steindal (8) har levert resultater til 20 i stil i gokart utenfor Norges grenser. Og selv om man alltid er forsiktig med å hause opp små barn i barneskolealder, så har Theos satsing på gokart gått rett i hjerterota på Bakkerud.
– Han har noe som jeg egentlig ikke har sett før. Jeg har vært mange år i gokart og motorsport generelt, og jeg har aldri sett noen så sugne på å kjøre hele tiden som Theo. Mens andre barn leker i depotet med fotball, pad eller andre ting som er gøy - som jo er akkurat slik det skal være - så skal Theo inn på dataen, sjekke rundetider og hele tiden jobbe med ting han kan forbedre, sier Andreas.
I vinter vant Theo et gokartløp i Central European Rotax Max Challenge i Italia. I lokalavisen Åsane Tidende holdt ikke Bakkerud igjen.
– Han er det største talentet vi har hatt i Norge, uttalte han til lokalavisen, vel vitende om at samme frase er blitt brukt på utøvere som eksempelvis Dennis Hauger og Martinius Stenshorne, og en rekke andre nordmenn opp igjennom årene.
Til Parc Fermé svarer han følgende:
– Den saken ble kanskje litt cocky, men når man er bergenser så kommer man litt lettere unna med det enn andre, flirer 32-åringen.
«Onkel» Andreas
Grunnen til hans engasjement overfor Theo handler om hans forhold til pappa André, som er en jevngammel barndomskompis og tidligere konkurrent og lekekamerat i bergenbilsportens vugge på Eikås.
Det gjør at Bakkerud med rette også fikk en slags onkel-rolle overfor Theo. Og dette er noe André bekrefter selv.
– For meg har Andreas alltid vært en av mine nærmeste venner. Vi ble kjent i ung alder og startet å kjøre gokart sammen når vi var rundt 10 år gamle. For Theo har Andreas alltid blitt kalt onkel Andreas, der han hjelper med å veilede Theo til å nå sine mål. Andreas hjelper oss også med utvikling og rådfører oss gjerne med hvordan vi skal nå ut til potensielle partnere og støttespiller. Han deler velvillig av seg om hvordan Theo må sette seg mål, omgå nervøsiteten og tenke klart under kjøring. Så Andreas har absolutt vært en viktig samarbeidspartner i vår satsning og Theo sin utvikling, skriver pappa Steindal i en melding til Parc Fermé.
At Theo har vært en viktig brikke selv for Andreas den siste tiden er det liten tvil om.
– Det er gøy å se hvilken lidenskap de har for motorsport som jeg har. Og det motiverer meg til å bli bedre, sjøl, sier Andreas og rekker også ut en ekstra hyllest til Theos mamma June.
– Ja, stakkars June. Sammen med André gjør også hun alt hun kan. Men hu må bare finne seg i at den gokarten og den motoren av og til ender opp på kjøkkenbenken hjemme, sier han.
