Datteren bestod testen – slik opplevde han å stille i EM-runden som nybakt far

RALLYCROSS: – Deilig å høre nasjonalsangen. Hørte den fra bobilen denne gangen, sier Andreas Bakkerud til Parc Fermé.

Vi treffer ham i depotet mens alle teamene er i ferd med å pakke ned teltene. Regnbygene har forlatt Höljes Motorstadion, det samme er også publikum i ferd med å gjøre. 

Dette er banen han stort sett har sanket seire eller pallplasser på uansett hvilken klasse han har kjørt de siste 10-15 årene. Men i 2023 sa det stopp i semifinalen. En middels start, etterfulgt av et punktert hjul ødela drømmen om en ny pallplass, eller kanskje en slags seiersreprise fra 2022 - riktignok fra Lånkebanen hvor han gikk helt til topps som gjestfører i EM-klassen.

– Hele gjengen har sett meg fly forbanna

Men helgens noe kjedelige resultat har ikke latt seg påvirke av hans nye rolle utenfor bilen.

– Jeg tror jeg klarer å koble det litt ut. Når jeg går inn i bilen så er det arbeidsoppgaver. Det har ikke endret seg. Nervene er der, sier bergenseren.

– Men var resultatet fra dette løpet litt mindre viktig for deg nå enn hva det normalt ville vært?

– Nei, hele gjengen har sett meg fly forbanna i dag. I semifinalen kjørte jeg faktisk bra med punktert hjul. Men jeg er ikke i finalen på grunn av punkteringen, sier Bakkerud, som måtte se Sivert Svardal som eneste nordmann ende sist i finalen.

Bleieskiftarbeider mellom slagene

Den ble forøvrig vunnet av unge Patrick O'Donovan fra Irland. En ung 19-åring med ekstremt mye energi og utstråling, ikke helt ulikt hvordan Andreas Bakkerud selv har vært på sine mest fargerike dager. Denne helgen var han dog litt mer anonym enn ellers.

– Patrick har tatt den jobben helt fint. Jeg har vært litt tilbaketrukket i forhold til vanlig. Det har vært en travel helg, sier Bakkerud.

Og med travelt menes nok også andre arbeidsoppgaver enn hva han er vant til på billøp.

– Det blir selvfølgelig litt annerledes å ta bæsjebleier inne i bobilen, oppi senger og alt mulig.

– Men du har skifta du også? 

– Jeg har hatt mine runder jeg altså. Eneste er at på morgenene, når jeg våkner, så våkner vi egentlig samtidig. Og da stikker jeg med en gang, sier bergenseren og kikker ned på datteren som sover tungt og godt i vogna si, dekket av pledd og med hendene opp i stjerneposisjon ved hodet. 

– Der er det ingen bekymringer, legger han til.

Dette var altså første gang Sofie var med på et billøp. Ikke alle barn blir tatt med på det i en alder av bare én måned, med mindre man nettopp er født inn i en bilsportlidenskapelig familie.

– Og her i Höljes bor man ikke på hotell med fine fasiliteter. Du må faktisk bo på banen, så vi bestemte oss ganske tidlig at vi prøvde å dra hit som familie. At vi tar det som en tur og tar ting som det kommer. Det er ikke et løp som er livsviktig for meg, men jeg vil jo gjerne vinne her, sier Bakkerud.

Godt sovehjerte

Samboeren Mette hadde i utgangspunktet ingen bilsportinteresse fra før, foruten at hun er blitt veldig glad i Formel 1, men etter at hun ble sammen med Andreas, så har hun forstått at bilsporten henger veldig høyt. Det har også fått henne litt mer interessert, og forståelsen og aksepten for at løpshelgene er hellig er absolutt på plass.

– På billøp har jeg ingenting jeg skulle sagt. Og det er helt greit. Sånn er det og sånn har det vært siden dagen jeg traff han. Hjemme er det en ting, men når han er på løp så er han på jobb så det er der fokuset ligger, sier hun.

– Er testen med å ha med Sofie på løp bestått?

– Jeg vil si det er bestått, sier samboeren.

– Hun har et godt sovehjerte. Hun sover gjennom motordur og fyrverkeri. Eneste er regnet som treffer rett på bobiltaket. Det har hun våknet av, understreker paret.