Slik har Ayla klart å holde seg høyaktuell selv etter fire sabbatsår uten et eneste mesterskap

Hun var en av flere som utviste umiddelbar skepsis til W Series da planene ble avslørt sent i 2018. Så snudde hun om på tankegangen og så på Formel 3-mesterskapet kun for kvinner som en unik mulighet til å bli oppdaget.

Debutåret i 2019 gikk uten Ayla. Hun nådde ikke opp under den første utslagskonkurransen, men ga seg ikke etter dette. For 2020 gjorde hun et nytt forsøk, og denne gangen overbeviste hun såpass at hun fikk en av disse gjeve plassene man selv ikke trenger å bidra en krone til.

Så kom altså koronaåret 2020 og W Series gikk tidlig ut og avlyste hele sesongen. Alle som hadde plass for 2020 ble garantert en ny plass til 2021, og her står vi; førstkommende helg skal Ayla i aksjon igjen. I konkurransesammenheng for første gang siden 2017.

Utviklet sterkt kontaktnett

– Konkurranseinstinktet har nok aldri sluttet å være der, men det skal bli bra å få brukt det igjen, sier Ayla om «comebacket» hun på mange måter gjør.

Men, 27-åringen fra Slemmestad vil ikke påberope seg lite kjøretrening av den grunn. Oppholdet hennes i USA har gitt henne et nettverk som er gull verdt i bilsportsammenheng. Gjennom blant annet jobben for kjøredressproduenten HRX har hun vært tett på blant annet det attraktive Indycar-miljøet, og nå senest under Indy 500 var hun spotter for sveitsiske Simona de Silvestro, som i Paretta Autosport også har tette bånd til Team Penske.

Hun har gjennom store deler av det siste tiåret oppholdt seg på fast basis i USA, nærmere bestemt Houston i Texas. Der møtte hun blant annet kjæresten Charles Crews, som også er bilsportutøver. De siste årene har han deltatt i den europeiske Le Mans-serien, som følgelig gitt henne innpass også i disse depotene utenom det amerikanske racingmiljøet, som igjen har ekspandert kontaktnettet hennes ytterligere.

– Han var først manager for en fører i United Autosports i LMP3, men med nye regler på bronseførere og slikt så fikk han en mulighet til å kjøre selv. Så jeg ble sugd inn i dette, fikk spottet her og der, og blitt mer kjent med de europeiske banene. Det er ikke alltid like lett, sier Ayla.

LES OGSÅ: F1-legenden gleder seg på Aylas vegne: – Hun har en utrolig sterk historie med seg

Små drypp med kjøretrening

Hun er ikke beskjeden av seg. På alle banedager og tester forøvrig så er hun ikke redd for å banke på døra. Slik har hun holdt kjøretreningen noe vedlike.

– Ettersom jeg har vært her og der, så har jeg gått rett på sak og spurt om jeg kan hoppe inn i en bil. Så det er blitt noen runder her og der i en LMP3-bil og så videre. I USA har det blitt noen runder, jeg fikk en sjanse på Portiamo, og etter sesongslutt har det også blitt sjanser hvor man bare får kjørt litt om ikke annet, sier Ågren.

– Hvorfor får du disse mulighetene uten at du på dette tidspunktet har noen annen aktiv karriere?

– Jeg tror nok mange er fascinert over at jeg har vært så mye rundt, og selv om jeg kanskje ikke har vært med i disse seriene, så snakker folk sammen, i tillegg til at de vet at jeg har vunnet et mesterskap, selv om det ikke er europeisk. Men folk vet hva det innebærer, og da er det ikke den store risikoen. De vet at du ikke kommer til å sende bilen ut etter første sving, sier hun.

Mesterskapet hun snakker om er altså USF1600 i 2014. Sidestill det gjerne med et slags Formel 4-mesterskap. Hun ble tidenes første jente til å vinne denne serien, der hun også tok tre enkeltseire den sesongen. Etter dette tok hun steget opp i USF2000 fram til 2017, uten at dette ble den samme suksessen.

Men gullet fra 2014 har hengt ved henne lenge, og var blant annet svært viktig for at W Series så på henne som aktuell før de fikk testet henne ut på bane. Og ved å få anerkjennelsen til å bli plukket ut til dette mesterskapet, så har hun skapt en ny aktualitet og attraktivitet rundt seg selv. Blant annet fikk hun det første Petter Solbergs stipend som ble delt ut i 2019, på 150.000 kroner.

– Mesterskapet gjorde at det ble åpnet nye dører for meg, i forhold til at jeg blir tatt mer seriøst. Så har W Series åpnet dørene på nytt for meg. 2014 begynner jo å bli noen år siden, så ved å være med i W Series så er man tilbake på kartet igjen. At det virkelig skjer noe, og at du ikke bare lever på de ti rundene her og der, sier 27-åringen.

Fastholder ved Indycar-drømmen

Likevel vil Ågren gå litt mot W Series sin grunnfilosofi, med det store målet om få en jente inn i Formel 1. Hun mener profilbyggingen som serien er opptatt av også handler om andre prestisjefylte mesterskap hvor man kan leve av bilsporten.

Ågren har blant annet selv aldri lagt skjul på at Indycar er drømmen, mens Formel 1 som sådan er aldri noe hun har hatt reelle ambisjoner om.

– Først må jeg si at jeg er veldig imponert over hva W Series har fått til så langt, og forhåpentligvis skjer det enda mer nå som vi er sammen med Formel 1. Så klart, drømmen var jo først å få en eller flere jenter til Formel 1, og det målet er der fortsatt. Men jeg tror også de som driver serien har begynt å høre litt mer på oss. Nå vil jeg ikke at det skal høres feil ut, men drømmen min er fortsatt Indycar, og Sarah Moore snakker om at Le Mans er hennes drøm. Alle drømmer ikke bare F1, og det er flere veier å kunne få jentene fram på, sier Ågren.

– Hvorfor er ikke Formel 1 aktuelt for deg eller flere av de andre jentene?

– Drømmen er først og fremst å kunne leve av bilsporten, å holde på med det 100 prosent. Klart, å kjøre en fredagstrening ville jo vært supert, men det er ikke bare å få den muligheten - for man skal jo kunne bli værende og, sier hun.