Espen hyller grasrot-bilsporten for at han stiller godt forberedt til Rallycross-EM
To andreplasser og sølvplass etter to EM-runder. Espen Isaksætre har etablert seg i europatoppen, men det er ikke bare mange års erfaring han lener seg på.
RALLYCROSS: Han er i sin tiende aktive sesong har han virkelig valgt å gå «all in». Han har leid seg inn i det klart beste teamet med den klart beste bilen, så nå er det kun han selv det står på.
Og fasit etter det to første EM-rundene i RX3-klassen, klassen for forhjulsdrevne biler, er to andreplasser i finalen og andreplass sammenlagt i mesterskapet. To gjevere oppnåelser mangler; en finaleseier og en EM-medalje.
Men han er farlig nær begge deler dersom han fortsetter slik han har levert.
– I helga hadde jeg ikke farten, før jeg plutselig fant den i semifinalen og finalen. Men jeg gjorde noen feil i finalen der jeg tøyet grensene litt mye, spesielt på et par bremsepunkter, sier Espen Isaksætre til Parc Fermé, hvis faktum ved en 100 prosent korrekt sitering inneholder både «pace», «push», «limit» og «braking points».
To «hjemmebaner»
Men den engelskspråklige Dennis Hauger-fella har ikke han ikke havnet i enda, den ellers så sindige solungen gått, for konklusjonen var at småfeilene «var nukk tel at det itte blei no seier».
Men alt er på stell med både bil og team, og Espen har det som plommen i egget. Selv om han også har fått beskjed fra teamet om at det tar minst et halvt år før man klarer å utnytte bilens egenskaper fullt ut, så han er optimist med tanke på framtiden.
Selv om de to neste løpene henger høyt for ham; Lånkebanen og Höljes. Lånke, fordi det er i Norge og attpåtil at han har studert i Stjørdal med tilhørende nettverk han har fått i det området, mens Höljes geografisk ligger bare en drøy time fra der han er født og oppvokst på norskesiden.
– Nå har jeg fått med meg viktige poeng fra de to første løpene, som var den viktigste målsetning. Og nå får jeg to runder som jeg liker kjempegodt og gleder meg veldig til, sier 29-åringen.
Tror flere førere kommer
Dette er baner han kjenner godt. Han begynner også å kjenne bilen sin godt. Men det er likevel to andre elementer som har gitt ham en godfølelse sammen med erfaringen han har sanket de sist ti sesongene.
Gokart og crosskart. Grenene som har de yngste aldersgrensene og blant de største deltakelsene innenfor bilsportens bredde her hjemme i Norge. Med en egen gokart og nå en Speedcar han kjører i Crosskart-NM med, så merker Espen at dette gir mye for en som satser internasjonalt.
– Nå er det Speedcar-løp til helga, også prøver jeg å få kjørt litt gokart før det er Lånke helga etter der igjen. Dette er kjempebillig kjøretrening, men først og fremst helt kanon kjøretrening. Og den Speedcar-klassa, det kommer garantert flere fra rallycrossen over dit de neste åra framover, slår han fast.
Flere nordmenn imponerte
Isaksætre var forøvrig ikke eneste nordmann i RX3-finalen. Martin Kjær fra Larvik imponerte i sesongdebuten med sin nyoppussede Skoda Fabia, tidligere eid og kjørt av Ole Henry Steinsholt og Guttorm Lindefjell. Foruten noe bremseproblemer viste Kjær lovende tempo med en fortjent finaleplass, der han ble nummer fire.
Kjær møtte forøvrig sin svoger Jens Hvaal i semifinalen. Unggutten fra samme by kom inn som en rakett i finaleløpet i fjor og markerte seg som en umiddelbar finalekandidat, men en sur fjerdeplass rett bak sin svoger hindret ham fra en finalebillett i Portugal.
I RX1-klassen var Sivert Svardal som eneste nordmann uheldig, etter at han plutselig klinte til en en imponerende omgangsseier i tredje omgang. Alt lå tilrette for finalekjøring, før det ble stopp i fjerde omgang. Med det ble han plassert på en 13. plass, første plassen utenfor semifinale. Finalen ble forøvrig vunnet av belgiske Enzo Ide.
– Dårlig betalt
Så - det er kanskje unaturlig å plassere VM-klassen i de siste avsnittene i denne saken, for Ole Christian Veiby viste tidvis svært god kjøring med sin elektriske Volkswagen i tospann med sin mangeårige verdensmester-kollega Johan Kristoffersson.
Og det er ingen sjokkbombe å avsløre at Kristoffersson vant finalen, hans 36. seier totalt, og siden han startet sin dominanse i 2017, så har han en seiersprosent på 70.
Veiby, derimot, mangler fortsatt VM-seieren - en klar ambisjon han har denne sesongen. Dessverre ble det med bare en fjerdeplass i finalen, samme posisjon som han hadde etter omgangene - der han startet på bakerste rad etter tredjeplassen i semifinalen.
– Det var kjipt med fjerdeplass. Jeg syns vi fikk litt dårlig betalt, sier Veiby til Parc Fermé.
Han åpnet godt i første- og andreomgang på lørdag, men slet mer på søndag. Endringene på bilen hjalp ikke nevneverdig.
– Så jeg fikk også en del vanskelige startposisjoner, som gjør at man må kjempe seg oppover. Så det ble noen bra forbikjøringer, og gjennom hele helga har vi hatt bra fart. Det ble litt vanskelig med startposisjonen i finalen, og det ble litt gambling. Jeg klatret én plassering og hadde en til inne, men batteriet ble overopphetet på siste runde, oppsummerer 27-åringen.