Derfor holdt Sennas gode venn sin norske identitet skjult på veien mot Formel 1

FORMEL 1: Drømmen om en nordmann i Formel 1 har eksistert i flere tiår, og har de senere årene blitt forsterket med navn som Dennis Hauger og Martinius Stenshorne i de lavere formelklassene. Flere nordmenn har også tidligere vært nær et sete i motorsportens adelklasse, men ikke nådd opp. 

Ofte nevnes Harald Huysman, som var svært nære på å få sjansen under Frankrike Grand Prix i 1990, men en annen og hittil ukjent nordmann har aldri blitt nevnt. Navnet er Mario Hytten, og han signerte faktisk kontrakt for å kjøre Formel 1 i 1986. 

Han var også god venn med Ayrton Senna, fikk verdifull hjelp av Bernie Ecclestone og ble virkelig kastet ut på dypt vann på Le Mans, for å nevne noe. 

Skjulte sine norske aner

Hytten ble født i Sverige, og har norsk far og svensk mor. Det er dermed ingen overdrivelse å betegne Mario Hytten som nordmann, i hvert fall halvt. Selv etter å ha bodd store deler av livet i Italia, Sveits og England, har han tilbragt samtlige sommerferier som ung, på familiens hytte ved Skåtøy utenfor Kragerø. Samtidig som 69-åringen behersker flere språk flytende, er norsk selvsagt en av dem. Likevel kjørte aldri Hytten med norsk flagg, eller med svensk for den saks skyld. Han kjørte derimot med lisens fra Sveits.

– Jeg var jo diskre, for det var så mange nasjonaliteter, også solgte jeg meg inn til sponsorer basert på at jeg kjørte for Sveits, forklarer Mario Hytten overfor Parc Fermé.

I dag bor Mario utenfor Göteborg, et par timer unna grensen til Norge. Vi tok turen og møtte ham - og mer av vårt møte kan du også se i flere av videoene i denne reportasjen.

Allerede som barn flyttet Hytten og familien til Sicilia i Italia, der de ble boende i flere år. Faren Eyvind, som altså var norsk, arbeidet med sosial utvikling på den italienske øyen. Det var gjennom farens arbeid at familien etter hvert flyttet videre til Sveits og Genève. Den unge gutten hadde på dette tidspunktet begynt å drømme om å bli racerfører, og da familien ankom Genève var han rask med å finne telefonnummeret til byens lokale gokart-klubb.

– Jeg hadde allerede som 11-åring bestemt meg for å bli racerfører, og omtrent det første jeg gjorde, etter å ha kommet til sivilisasjonen, var å ringe en lokal gokart-klubb i Genève, forteller han.

Vennskapet med Senna

Dermed startet gokart-karrieren, og samtidig jakten på sponsorer i Sveits for å etter hvert ta steget videre oppover formelstigen. Etter flere år med gode resultater i gokart dro Hytten videre til Storbritannia hvor nye utfordringer og vennskap ventet ham i Formel Ford.

Samtidig som han selv forberedte seg til debuten i Formel Ford hadde en annen ung mann nettopp flyttet til Storbritannia i søken på suksess. En brasilianer ved navn Ayrton da Silva hadde tidligere kjørt gokart i Italia med svært gode resultater, og hadde følgelig tatt steget opp til Formel Ford. Brasilianeren erstattet etter hvert etternavnet, og ble hetende Ayrton Senna.

– Senna hadde tidligere kjørt gokart profesjonelt i Italia, slik at jeg kjente til ham. Alle de andre her trodde han var nybegynner, men det var han absolutt ikke.

– Vi ble venner fordi vi begge snakket italiensk, og han ikke snakket engelsk enda. Jeg ble da hans første kollegavenn i England, og så holdt vi kontakten da han senere gikk videre til Formel 1, minnes Hytten.

Selv om Senna stort sett dominerte de europeiske racerbaner på denne tiden, kan Hytten minnes at han en gang var raskere enn brasilianeren. 

– Det var i september 1981 på Brands Hatch. Jeg var på pole position, imens Senna startet på andreplass. Det hadde begynt å regne, men jeg har alltid vært god i regnet jeg også. Det var den eneste gangen jeg var raskere enn ham, og det er jeg stolt over i dag, sier Hytten som dessverre måtte bryte selve løpet. 

Senere fortsatte Senna og Hytten til britisk Formel 3, hvor førstnevnte dominerte den første delen av sesongen med hele ni seiere på ni løp. En annen kjent skikkelse, nemlig Martin Brundle, imponerte også i mesterskapet og ble nummer to sammenlagt bak Ayrton Senna. Mario endte selv 1983-sesongen på 6. plass sammenlagt, og et sentralt høydepunkt var tredjeplassen fra Thruxton Circuit, hvor han fullførte bak nettopp Senna og Brundle.

Ecclestones hjelpende hånd

Året etter fortsatte Senna til Formel 1, der han fikk kjøre for Toleman-teamet. Hytten ble på sin side værende i britisk Formel 3 også i 1984, der han vant ett løp på Silverstone og til slutt endte sesongen på 4. plass sammenlagt.

– Det var alltid vanskelig for meg å få sponsorer, fordi Sveits er så lite. Hver gang jeg fikk en sponsor, så fikk mine konkurrenter fra Italia, Frankrike og England ti ganger mer, sier Hytten.

I 1985 tok han steget opp til Formel 3000, som kan sammenlignes med dagens Formel 2, og det skjedde med verdifull hjelp fra en annen velkjent skikkelse. Formel 1-sjef Bernie Ecclestone hadde i forkant av sesongen gått til innkjøp av fire Formel 3000-biler av merket Lola, med den hensikt å tiltrekke seg flere førere til klassen. Takket være en sponsor som kjente til Bernie Ecclestone ble Hytten plassert i en av de fire Lola-bilene etter anbefaling fra Ecclestone selv.

– Dessverre gikk Lola-bilene absolutt ikke, så jeg ringte opp Bernie og forklarte at det ikke gikk så bra med den bilen. Han var fryktelig snill, og ordnet det slik at jeg fikk flytte fra Lola-bilen, og over til Onyx-teamet med Emanuele Pirro som teamkamerat.

Dermed fikk Hytten fortsette sesongen i en konkurransedyktig bil, men sammenlignet med Pirro hadde han et lavere budsjett. Det resulterte i at Hytten kun fikk kjøre kvalifisering og løp, men ikke treningene i forkant. Sesongen fortsatte, og frem til sesongavslutningen på Donington Park hadde Hytten fullført på poengplass kun én gang.

Sesongavslutningen skulle imidlertid vise seg å bli en opptur. I forkant av løpet på Donington Park fikk Hytten testet bilen skikkelig, faktisk helt til motoren tok fyr og ikke lenger var til å bruke. Bekymret for at dette var slutten på hans sesong fikk han en hjelpende hånd fra teamet, med tilbud om å få låne en av teamkameratens motorer til kvalifisering og løp. 

Teamet forsikret samtidig Hytten om at teamkameratens motorer var helt like hans motor, og at det dermed ikke kom til å utgjøre den store forskjellen.

Løpsdagen kom, og Hytten hadde i forkant kvalifisert seg til tredje startspor. Sesongbeste for Hytten, som begynte å mistenke at det faktisk var forskjell på motorene. Da starten gikk passerte han bilene i front, og tok over ledelsen i løpet. I 30 runder lå han i tet før han like før mål ble forbikjørt av Christian Danner, og plassert på andreplass. Hytten klarte likevel å forsvare andreplassen frem til målgang, og tok dermed sesongens første og eneste pallplass.

– Det var veldig moro, og da begynte jeg å skjønne hvorfor det tidligere ikke hadde vært mulig å spille en primær rolle i mesterskapet, forteller Hytten, som etter hvert forsto at motorene slett ikke var like, slik teamet hadde forsikret ham om.

Formel 1-sjansen

Andreplassen i sesongavslutningen på Donington Park skulle vise seg å bli svært viktig, for det medførte at Hytten kom i kontakt med motorprodusenten Motori Moderni fra Italia, som på dette tidspunktet var på jakt etter en fører for deres nysatsing i Formel 1. Motori Moderni planla nemlig å gjøre sitt inntog i Formel 1 som motorprodusent for AGS-konstruktøren, med debut under Italia Grand Prix på Monza i 1986. 

Til slutt ble det lagt frem og signert en kontrakt mellom Hytten og Motori Moderni, som lovet plass i den kommende Formel 3000-sesongen og ikke minst en plass i Formel 1-bilen til AGS-teamet under Italia Grand Prix det kommende året.

Hytten tok turen til Frankrike hvor AGS-mekanikerne var i gang med å bygge det som skulle bli hans bil. AGS-bilen var opprinnelig en Renault, hvor det ble plassert en V6 turbo motor fra Motori Moderni. Han fikk prøvesitte bilen, og møtte blant annet grunnleggeren av Motori Moderni, Carlo Chiti. Italienske Chiti er best kjent for sin karriere i Alfa Romeo og Ferrari, hvor han blant annet var med å designe og utvikle Phil Hills Ferrari 156, som Hill til slutt vant Formel 1-mesterskapet med i 1961.

LES OGSÅ:

Den ukjente historien om Per Engseths elleville formelbil-eventyr

Men historien går ikke videre til den etterlengtede Formel 1-debuten, for dette er ikke historien om nordmannen som kjørte Formel 1. 

På denne tiden var det stor rift om plassene i Formel 1, og dersom en fører fra de lavere klassene kunne vise til prestasjoner og fant en sponsor som var villig til å betale var det vanskelig for nyetablerte team å takke nei. Hyttens tidligere konkurrent Ivan Capelli hadde like før løpshelgen på Monza funnet en ny sponsor, og ettersom Hytten ikke hadde noen mulighet til å matche det ble han erstattet med italienske Capelli. Formel 1-sjansen kom aldri. 

Likevel er ikke Hytten selv bitter ettersom bilen det var snakk om ikke var spesielt konkurransedyktig.

– Heldigvis var den bilen ikke bra, så det var ikke mye jeg tapte. Jeg fikk aldri kjøre Formel 1, men jeg hadde en kontrakt og var til stede da de bygget bilen, men fikk bare prøvesittet den, forteller Hytten.

Ivan Capelli fullførte ikke løpet på Monza grunnet en punktering. Han ble dog værende i Formel 1, og har i løpet av sin karriere notert seg med tre pallplasseringer, og et sete i Ferrari under 1992-sesongen.

Satsingen til Motori Moderni med AGS-teamet ble avsluttet etter kort tid, og utover løpet på Monza deltok de kun i et løp til i 1986. Capelli fikk fornyet tillit under Portugal Grand Prix på Estoril få uker senere, men tekniske problemer med bilen sørget for enda et brutt løp også der. Motori Moderni, gikk etter dette tilbake til å produsere motorer for Minardi-teamet for 1987-sesongen. 

Le Mans

Formel 1-drømmen som brast er dog bare en av flere fantastiske historier fra Mario Hyttens karriere. Året før, i 1985, fikk han plutselig muligheten til å delta i det prestisjefylte 24-timers løpet på Le Mans. 

Det hele startet igjen med Bernie Ecclestone. Han hadde til 1985-sesongen signert franskmannen Francois Hesnault som en av to førere for Brabham-teamet. Hesnault imponerte imidlertid ikke, og ble etter hvert erstattet med Marc Surer fra Sveits. Utfordringen var bare at Surer opprinnelig var tiltenkt en plass til 24-timers løpet på Le Mans, det året. 

Ettersom 24-timers løpet kolliderte med Canada Grand Prix, var det nødvendig for Surer og Ecclestone å finne en erstatter for sveitseren for Le Mans-løpet. En snartenkt Ecclestone visste imidlertid råd, og foreslo norsk-svenske Mario Hytten som erstatning for Surer.

– Marc Surer var sponset av Barclay, og dermed foreslo Ecclestone og Surer for dem at de skulle velge meg som erstatter, for å bevare interessen fra mediene i Sveits. Dermed fløy representanter fra Barclay, Surer og jeg til Køln, for å overbevise de tyske eierne av teamet om å la meg kjøre.

– Eierne var veldig skeptiske, fordi de ikke kjente til Formel 3000 og den slags, men de gikk med på det til slutt, forteller Hytten. 

De ble i stor grad overbevist grunnet språkbarrieren. Hyttens svar ble nemlig oversatt til tysk av Surer, og det endte med at Mario fremsto som en meget godt skikket kandidat til jobben. 

– Jeg snakker jo ikke tysk, så Marc var der for å oversette. De spurte for eksempel om jeg hadde kjørte en slik Porsche, nei sa jeg til Marc, og han oversatte: "Ja!". Slik fortsatte han på spørsmål om Mario hadde kjørt på natten før, kjørt en bil med 650 hestekrefter og kjørt på Le Mans.

Slik gikk det til at Mario Hytten fikk en av tre plasser i Barclay Kremer Racing, som den gang stilte til start i den øverste klassen med en Porsche 956B. 

– Jeg husker da de ringte fra Barclay, og spurte om jeg kunne kjøre en Porsche på Le Mans. Jeg trodde det var snakk om en 911 eller noe sånt, og sa «ja» med det samme, men jeg hadde jo ingen anelse hva det gjaldt, minnes Hytten.

– Aldri hadde jeg kjørt en protype, aldri hadde jeg kjørt om natten og aldri hadde jeg sett Le Mans. Det var mye nytt på en gang og tilbudet kom kun en uke før løpet, så det var ingen mulighet for å prøve bilen heller, fortsetter han. 

Med seg hadde han Sarel van der Merwe og George Fouché, og sammen fullførte de det legendariske løpet på en knallsterk femteplass. Det ble forøvrig også Hyttens eneste start i løpet. 

IndyCar og Arrows

Mario Hytten ser tilbake på karrieren, med 1985-sesongen som den klart beste. 69-åringen fortsatte et par sesonger i Formel 3000, og deltok også i Macau Grand Prix i 1983 og 1984, med en 7. posisjon som beste resultat fra 1983. 

Han beskriver dog løpet i 1984 som sitt beste. Under treningen i forkant endte Hytten med tredjetid, imens resultatet fra løpet ble farget av at Hytten under løpets første heat fikk motorstopp. Det andre heatet gikk derimot bedre, og han avanserte flere posisjoner ved å ta seg fra 23. til 8. posisjon.

Noen år senere fikk Hytten øynene opp for USA og en talentjakt i Arizona, i 1992. Dette var en konkurranse hvor den raskeste føreren ble lovet en full sponsoravtale for en sesong i Indy Light, som i dag er kjent som Indy NXT Series. Hytten gikk nøye gjennom regelverket, hvor det sto svært lite om betingelsene rundt og kun at føreren med den raskeste tiden ville bli tilkjent sponsoravtalen.

– Dette kostet 3000 dollar, og jeg tenkte at i verste fall har jeg fått kjøre en IndyCar, så derfor dro jeg. Det var 285 førere der og jeg ble faktisk først, like foran Bryan Herta og Greg Moore, sier Hytten, og tenkte dermed at karrieren nå skulle fortsette i USA.

– Men, han som hadde organisert dette tok istedenfor 285 ganger 3000 dollar, og så forsvant han. Det var det. Og da tenkte jeg at jeg hadde fått nok av dette, og valgte å slutte med racing, sier Hytten.

Hytten dro tilbake til Europa, og gikk i 1994 inn i rollen som markedsføringsdirektør for Arrows-teamet i Formel 1. Nærmere bestemt uken etter at Ayrton Senna mistet livet på Imola, tiltrådte Hytten stillingen i Milton Keynes.

– Jeg flyttet til England og var der i rundt to år, men det var vanskelig å skaffe penger til Arrows i Formel 1 ettersom de lå langt bak i feltet.

En dag foreslo Hytten for Jackie Oliver, grunnleggeren av Arrows-teamet, å markedsføre teamet i Asia. Oliver gikk med på ideen, og Arrows ble dermed markedsført som «The Asian Team», for å tiltrekke seg potensielle sponsorer derfra. 

En av sponsorene som da kom til teamets hovedkvarter i Milton Keynes, var oljeselskapet Petronas. Representantene fra oljeselskapet snakket med Hytten og Arrows-teamet, før de fløy videre til Sveits for å undersøke mulighetene hos et annet Formel 1-team. Teamet var Sauber, hvor det også ble inngått en avtale som skulle vise seg å vare i mangfoldige år, istedenfor Arrows i England.

Hytten ble værende i Arrows i to år, før han etter hvert la motorsport-karrieren bak seg for godt. Han bosatte seg utenfor Gøteborg i Sverige, hvor han den dag i dag driver et lite boutiquehotell, to og en halv time fra grensen til Norge.

– Jeg oppdaget at naturen her ser akkurat ut som skjærgården i Kragerø, så jeg likte meg veldig godt her, og har nå bodd her i 17 år. Det har vært et veldig spennende liv, og jeg er veldig heldig som faktisk aldri har tilbragt en natt på sykehus som følge av racing-karrieren. Det har nærmest vært en «Alice in Wonderland» historie, synes jeg, avslutter Mario Hytten.

PS! Hvor norsk er égentlig Mario Hytten, tenker du? Er det noe vi overhyper, i mangel på andre unike Formel 1-relevante historier med norsk forbindelse? Vel - vi fikk et helt spesielt oppdrag fra Hytten da vi avtalte å møte ham i huset hans utenfor Göteborg. Og mer norsk oppdrag får det knapt blitt. Sjekk den vedlagte videoen her.