Vi har testet F1 22 — dette er vår dom

SIMRACING: Vi har testet det nye Formel 1-spillet fra Electronic Arts (EA), F1 22. Spillet er fortsatt utviklet av gjengen i Codemasters som har hatt enerett på Formel 1-spill siden 2009, men etter at selskapet ble kjøpt opp av EA er det altså den mye omtalte utgiveren som har styrt regi.

Da jeg startet spillet første gang, ble jeg med engang oppmerksom på hvor mye mer kommersiell årets utgave var blitt i kontrast av fjorårets utgave, F1 2021. EA har brukt masse ressurser på musikklisenser. Personlig har det endt opp noen sanger i min egen spilleliste på grunn av det, men det er en tilvenning fra de ellers mer romslige melodiene i tidligere utgivelser.

F1 Life er en ny introduksjon etter EAs overtagelse som blir synlig rett etter oppstart. Det er en ubetydelig funksjon som gir muligheten til å tilpasse din egen stue og klesstil som synes i startmenyen. Man kan også stille ut superbiler som man kan låse opp mens man spiller.

I F1 22 så har man inkludert noen av sportsbilene til enkelte fabrikanter i Formel 1-sirkuset. Disse kan man kun kjøre i såkalte «time trails» eller en egen «Pirelli Hot Lap Challenge». I Champions Edition, som jeg har prøvd, får man også muligheten til å kjøre de to sikkerhetsbilene som rulleres i det virkelige mesterskapet.

Det er derimot en funksjon jeg ikke kommer til å bruke mye. Men det gjør at jeg stiller et spørsmålstegn ved hvorfor man ved et punkt valgte å gå vekk fra de historiske bilene som var i tidligere utgaver, ta noen års pause, for så å inkludere superbiler? Som man heller ikke kan kjøre løp med? De historiske bilene kunne man hvert fall konkurrere med. Og selv om V8eren i Mercedesen til Mäylander er flott å høre på, er V10eren i Michael Schumachers F2004 mye mer appellerende for meg som Formel 1-fan.

Lite vennlig mot eldre PCer

Testen av spillet måtte jeg gjøre på to av PCene mine. I første omgang så testet jeg på simulator-pcen min. Det skal sies, den er gammel og har noen utdaterte komponenter. Men den henger fortsatt med og er bedre enn minimumskravet oppført på Steam-plattformen. F1 22 har også integrert «ray-tracing» i sin grafikkmotor som man må ha et egnet skjermkort for å kunne benytte seg av funksjonen.

I mitt tilfelle benyttet jeg en RTX 2060s som er cirka 15 til 20 prosent kraftigere enn 2060en som er oppført som minimum for ray-tracing. Problemet jeg støtet på var derimot at spillet er dårlig optimalisert. Jeg bommet flere ganger på bremsepunkter og svinger fordi spillet hakket. I et forsøk på å gjøre opplevelsen jevnere forsøkte jeg å senke alle grafikkinnstillinger til minimum, uten at det gjorde en eneste forskjell.

Heldigvis har jeg en PC til hverdagsligbruk som jeg kan fortsette testen på. Det ga meg også et innblikk i hvordan en Xbox-kontroller fungerer med spillet. Selvsagt så var det en mye bedre teknisk opplevelse på en nyere maskin. Det var fortsatt tegn til at spillet ikke var optimalisert, men uten at det gjorde noe med selve opplevelsen.

Men det var ikke hyggelig å forsøke å kjøre med Xbox-kontroller. Det tok masse tid og knot før man fikk en kjøreopplevelse som kjentes bare ok ut. Noe urovekkende med tanke på at spillet også selges til konsoller hvor brukerbasen primært benytter håndkontrollere. Noen av hjelpemidlene er altfor omfattende og gjør det også vanskeligere å kjøre med kontroller. Andre fungerer ikke i det hele tatt. Dette var også første gangen jeg fikk følelsen av at EA kun har E-sport i siktet med F1 22.

Utgiveren favoriserer E-sport

Den andre gangen jeg får samme følelse er når jeg forsøker å kjøre løp mot datastyrte førere, også kjent som «AIs». I andre anmeldelser ser jeg stadig folk berømmer AIene i årets utgave. Visstnok skal de være kjempeaggressive og det betyr visst at de også er mer realistiske.

Kjempeaggressive er en undervurdering. Det hele virker som ren latskap fra utviklerens side. At de rett og slett ikke har orket å finjustere AI-sjåførene, men markedsfører det som en funksjon fordi datastyrte førere som tar større sjanser er noe som ofte er etterspurt. Men aggresjonene på disse førerne er på en helt annen planet selv ikke Max Verstappen kan måle seg med. Prøver man å kjøre løp mot de datastyrte førerne blir man regelrett ploget av banen.

Ikke nok med det. Skulle sammenstøtet være hardt nok til å knekke frontvingen til føreren som ploger deg av banen, har han på utrolig vis fortsatt nok fart i bilen til å kunne ta deg igjen. Uten en av de mest essensielle komponentene på en Formel 1-bil.

Fysikkhelomvending

Men la oss snakke litt om bilene, fordi jeg er egentlig positivt overrasket over hvordan de oppleves. Årets Formel 1-biler er en helomvending fra forrige generasjoner og benytter seg mer av bakkeeffekt enn det tidligere biler gjorde. Det har utvikleren også fått med seg.

Den nye skademodellen i F1 22 retter mye av fokuset på gulvet av bilene. Kjører du over kerbs så kan man knekke av biter fra diffusoren. Blir du påkjørt i siden kan skjørtene på bilen bli skadet. Disse effektene gjør blant annet at bilen går tregere, men det gjør også at bilene blir mer uhåndterlig med tapet av aerodynamisk effekt.

Bilene er generelt også mye lavere enn forrige generasjon. Veldig merkbart hvis man kjører på høye kerbs. Enten fordi man spinner av banen i spektakulær stil, eller understyrer i barrieren i lav fart. Men de bommer på når du sklir av banen, for da har dekkene mer feste enn gaffateipen fra Biltema. Fra å skli av banen i godt over 200 kilometer i timen, tar det som regel ikke mer enn 80 meter før bilen står bom stille. Jeg savner å kjenne på panikken som oppstår når barrieren på Spa-banen bare blir større og større i speilet.

Masete ingeniør

Så til kanskje den mest irriterende funksjonen i spillet. Og ja, den overgår mikrotransaksjonene til EA. Fordi F1-spillene har i de siste årene introdusert en egen løpsingeniør kalt Jeff. Det er en stemmestyrt funksjon på lik linje som Siri på iPhonen din, eller en Google Home hvis du har det. Han kan du for eksempel spør om å få vite hvem som ligger bak deg, eller du kan sitere Kimi Räikkönen fra Abu Dhabi 2012. Det har jeg gjort ofte.

Det er et av de mest påtrengende elementet i hele spillet. Han maser titt og ofte i de mest upassende situasjonene og informerer om at førere på en 20. plass har tekniske problemer, selv om man egentlig kun ønsker å ha fokus på kampen om plasseringer i tet. Det er også en overveldende mengde «mansplaining» som haler ut tiden i det som bør være korte radiobeskjeder. Jeff fikk forresten sparken etter fjorårets utgave. Så i F1 22 har de introdusert en ikke navngitt erstatter – med en enda mer masete stemme.

Hvert år håper jeg på at de kan introdusere en ingeniør som er mer egnet for fans som har fulgt sporten i mange år, og som forstår seg på terminologien uten å måtte overkomplisere alle beskjeder. Jeg krysser fingrene for neste år.

Øker ikke underholdningsverdien

I årets utgave har man også introdusert ett slags minispill i depotet. Når man kjører inn i pit så må man slå på fartssperra. Deretter tar datamaskinen over for deg og holder bilen på skinner inn i depotet til du er nødt til å trykke på en knapp for å svinge inn. Trykker du for sent eller for tidlig tar depotstoppet lengre tid. Deretter er det opp til deg å bytte gir og sette av sted igjen, før datamaskinen på nytt overtar. Hvorfor har ikke spillprodusentene nok tillitt til å la oss kontrollere bilene selv i pitlane?

F1 22 byr dog på mange andre spennende og mindre irriterende funksjoner. Det er enda fullt mulig å teste ut Formel 2-bilene. Hvis du ønsker så kan du til og med starte Formel 1-karrieremodusen i Formel 2 og jobbe deg opp til Formel 1. I første omgang er det bare fjorårets sesong som er tilgjengelig for bruk, men utvikleren har hatt for vane og også inkludere årets Formel 2-sesong, slik at du kan bryne deg mot vår egne Dennis Hauger, eller enda bedre. Kjøre som han. Vi krysser fingrene for det.

Nå er det også mulig å bestemme selv hvordan du skal stå på startplaten. I teorien betyr det at du kan sette opp bilen akkurat slik du vil – innenfor spillets toleranser. Gjør du det feil blir bilen omplassert i en nøytral plassering. En god funksjon, men den utnytter ikke sitt fulle potensiale.

Klassiske moduser redder F1 22

Karrieremodusen fungerer slik som den har gjort før. Jo bedre man gjør det, jo større sjanse er det for at man lander en kontrakt i de beste teamene. Det samme gjelder også AI-sjåførene. Skulle Lewis Hamilton for eksempel gjøre det skikkelig dårlig i din gjennomspilling, er det ikke utenkelig at han ender opp i Williams. Det er også mulig å ha gjennomspilling med en venn eller partner gjennom «Co-op career», som fungerer slik som den vanlige karrieremodusen.

«My team» er også en type karrieremodus man kan benytte seg av og personlig, min favoritt. Konseptet er likt som den opprinnelige karrieremodusen, men i my team er poenget at du er teameier, teamsjef og fører i ett. Det gir en del fleksibilitet i spillet, hvor du må styre økonomi, sponsoravtaler og samtidig holde teamet attraktiv for den føreren du velger å signere samtidig som du får kjørt din egenbygde bil.

Et pust fra oldtiden

Når du begynner, kan du velge startbudsjett. Det har mye å si på hvor langt opp du ligger i starten av sesongen. Deretter velger du motorleverandør mellom de fire som benyttes i virkeligheten hvor effekt av hver motor skal representere effektiviteten til motorene i virkeligheten. De beste motoravtalene koster selvsagt mest.

Så kan du velge hvem som skal være din første andrefører. Her ble jeg også positivt overrasket, selv om det ikke er realistisk, så kan man velge blant for eksempel Ayrton Senna eller Alain Prost som din første lagkamerat. Det gir mer fleksibilitet og appell fremfor kanskje å måtte velge en eller annen b-fører fra Formel 2 som også er tilgjengelig i et lite antall. Personlig gledet jeg meg over tanken på å gjenskape 2009-sesongen, med en svært motorsterk bil, et bra chassis og Jenson Button i førerstolen.

Inntrykket jeg sitter igjen med er at spillet i størst grad retter fokus mot flerspillerfunksjonen, selv om serien allerede er godt etablert på karrieremodus og løp mot datastyrte førere for de som ønsker en solo-opplevelse. Det bommer også på brukerbasen ved å inkludere superbilene. Det er litt som om man plutselig skulle inkludert vanngevær i Call of Duty.

Konklusjonen min er at F1 22 sitter med masse urørt potensiale. Jeg sitter med følelsen av at jeg ønsker å spille mer, fordi funksjoner som my team gleder meg. Samtidig vegrer jeg meg for å måtte trykke gjennom påtrengende ukestilbud og mikrotransaksjons-menyer. Utrolig nok klarer F1 22 og treffe meg, men samtidig bomme fullstendig.

5/10