Verdensmesteren sliter med å forstå sin egen dominanse

Johan Kristoffersson er en tam, berhersket, rolig og jordnær type når du sitter ansikt til ansikt med ham og slår av en prat. Bak rattet har han i år vært så uslåelig som det nærmest er mulig å komme i rallycross.

Vi ville komme til bunns i hvordan det går an å være så stabil, og ligge så stabilt på topp, i en så uforutsigbar gren som rallycross hvor så mange ukontrollere faktor kan spille avgjørende roller.

Vårt problem er at Kristoffersson umiddelbart sliter med å forstå det samme, selv om du i denne artikkelen kan se flere av rekordene svensken nå innehar.

– Nei, jeg vet jo ikke. Det er jo så små, små marginer hele tiden. At jeg har vunnet fem på rad handler om bitte små marginer. Men det er vanskelig å sette ord på det. Jeg har kjent meg trygg i teamet, og hver gang jeg har satt meg i bilen så er det ikke slik at jeg har vært nødt til å kjøre som om det har vært den siste runden i livet mitt, sier den svenske verdensmesteren til Parc Fermé.

– Men du kan ikke sette fingeren konkret på hvorfor du har vært mer overlegen enn alle andre?

– Njæ, Kenneth Hansen har vel vært mer overlegen enn meg opp igjennom, har han ikke? Og Petter selv vant vel VM med to runder igjen i 2014. Så jeg har vel ikke vært den mest overlegne rallycrossføreren…

– Men du har jo blant annet fem seire på rad, og ikke minst vunnet flere 30-poengere i år?

– Hmm, joda. Det er først nå jeg egentlig reflekterer over det. Under sesongen så er det veldig mye fokus på neste konkurranse, neste test og alt dette. Så fort du er i mål og ferdig med premieutdeling, så er det rett på fokus på neste løp.

LES OGSÅ: Johan Kristoffersson – svensken som ingen nordmenn klarer å hamle opp med

Jevnere enn alle

Det demrer etterhvert for ham hva han har prestert bak rattet. Og da kommer også flere logiske forklaringer, og noen hemmeligheter fra oppskriften som har gjort at både Johan, teameier og teamkamerat Petter Solberg og resten av Volkswagen-teamet har prestert som de har gjort.

Og nok en gang går ordet «marginer» igjen, men at ikke alt nødvendigvis er bare tilfeldigheter. Det handler om å være i flytsonen, og å få flaks og marginer på sin side når alt klaffer.

– Ser man veldig detaljert på hvert løp, hver split, hver start, så er det mange som har hatt samme tempo som oss. Men de har kanskje ikke vært like jevne. Jeg har vært jevnere enn alle de andre, selv om mange sjåfører har hatt samme tempo på enkelttider. Men de har ikke klart å være like konsekvente på rundetidene, tror 29-åringen fra Arvika.

Jevnheten og forutsigbarheten handler også om at svensken har unngått det meste av køkjøring, krasjer og tidstapende duellkjøring i motsetning til de fleste konkurrentene.

PF-bloggen: En syk idrettsprestasjon som druknet i det norske klammeriet

Flytsonen på godt og vondt

Oppskriften på dette tror Johan handler om et fenomenalt stort fokus på detaljer og at de har klart å legge et puslespill i form av Johans førertalent, Petter Solbergs kompetanse og det sterke grunnlaget i Volkswagen. Og da kommer han også inn i den berømte flytsonen.

– Det ser du på tvers av alle idretter. Hvordan noen kan være så suverene rett og slett fordi de har så flyt. Det ene fører med det andre når det først begynner å gå bra. Da handler det om å holde på det. Man fortjener på en måte den flaksen, sier han.

Så fikk han smake på det motsatte i Tyskland, i den nest siste VM-runden. Flyten var ikke der den har vært, de beste rundetidene uteble, og da ble det heller ingen finale. Men VM-tittelen var allerede sikret, så det spilte ingen rolle på sammenlagtlisten.

– Kan det ha noe med at du allerede klart det du skulle, og dermed ikke hadde noe mer å bevise?

– Det vet jeg ikke. Det er vanskelig å si. Du ser hvor lite som skal til. I Tyskland satt ikke startene, og marginene uteble. Da er du plutselig ikke i finale en gang.

LES OGSÅ: Et dypdykk i Petters tanker om en sesong utenom det vanlige

Derfor uteble prestasjonen i Tyskland

Kristoffersson sier selv han ikke tror, i alle fall ikke håper, at han i underbevisstheten «var fornøyd» og dermed ikke fokuserte nok på arbeidsoppgavene. Men han innrømmer samtidig at mangelen på dominansen i Estering har en direkte sammenheng med at VM-tittelen ble sikret i Latvia to uker før.

– Etter løpet i Riga ble det mye media og mye annet som ikke var planlagt. Og i tillegg ble Petter skadet som gjorde at jeg måtte gjøre en del ekstra, som da gjorde at jeg ikke kunne gjøre alle forberedelser på samme måte som før. Det ble mye andre saker, det ble ikke like gode forberedelser, og da ser man hvor lite som skal til.

For Kristoffersson er ikke «nöjd» med sesongen som den er, selv om VM-gullet er i boks. Etter at gullene er sikret for både ham og for teamet, så føler han at han skylder Petter noe.

– Etter alt han har gjort for meg denne sesongen, alt jeg har fått lære av han, etter så mye vi har pushet hverandre, så må jeg hjelpe ham i kampen om sølvet i VM. Jeg må betale tilbake alt jeg har kunnet dra nytte av han. Man er heller ikke bedre enn sitt siste løp, så i det siste løpet Sør-Afrika så må jeg levere. Jeg har heller ingen kontrakt for neste år, så jeg må fremdeles bevise at jeg fortjener å kjøre neste år.