Tett blant svenskene – Oliver mener han blir raskest med enda mer grus
Det kjempes en innbitt kamp om å bli beste svenske blant R5-bilene. Men ingen tør å ta kampen utad.
(TORSBY): Kanskje med unntak av Oliver Solberg, som kun har svensk pass og kjører med svensk lisens - selv om han forbindes vel så mye med Norge. Samtidig er 18-åringen forsiktig med å la seg rive med av konkurranseelementer.
– Jeg skal jo igjennom. Men det har vært en krevende dag. Har ikke funnet rytmen helt og ikke fått det til å fungere på isen. Har mistet jævlig mye tid hver eneste gang, og da klarer jeg ikke kjøre noe fortere, sier Oliver Solberg til Parc Fermé, som er nummer syv blant samtlige R5-biler og nummer fire i WRC 3-klassen.
– Blir det grus, så tar jeg dem!
Foran seg har han to svensker han kjenner godt. Ste-fetteren Pontus Tidemand er raskeste svenske og holder tredjeplassen i WRC 2. Johan Kristoffersson, tidligere teamkompis til pappa Petter, har tredjeplassen i WRC 3 og er nummer seks blant alle R5-bilene. Totalt skiller det kun drøye 11 sekunder mellom de svenske R5-gutta.
– Jeg må prøve å være smart. Ti sekunder er ikke mye. På grusen vet jeg at jeg tar dem. Så er det mye grus i morra, så tar jeg dem. Men jeg har gjort en del feil med oppsettet på is. Null grep, altså ikke noe grep i det hele tatt, sier Solberg.
Håper på mildvær
Landsmennene tar også svenskeduellen med knusende ro, selv om det gir noe ekstra å se tre svensker på rappen på resultatlistene. Øverst der ligger altså Pontus Tidemand, som har sterk R5-historikk fra Rally Sweden fra før.
– Ja, det er jo spennende på en måte. Vi med Pirelli-dekk blir jo litt i en klasse for oss bak Michelin som er et stykke foran, men blir det mildt og løst så tror jeg vi kan bli enda raskere, spår Pontus på vegne av alle tre svensker.
Han har ikke kjørt siden Rally Wales, den gang i en Ford Fiesta WRC. Han kjenner at det er en stund siden han konkurrerte i R5.
– Litt rusten er jeg, men en god natts søvn vil hjelpe, sier Tidemand til Parc Fermé.
Tryggere og tryggere med noter
Kristoffersson er ikke overrasket over at Oliver henger greit på, og han innrømmer at det hadde vært stas å bli beste svenske.
– Det er jevnt og mange etapper igjen. Mye kan fortsatt skje. Men i dag har jeg manglet tryggheten til å pushe skikkelig, sier Kristoffersson til Parc Fermé.
Stempelet som banefører har svunnet hen mer og mer i rallymiljøet. Han forbindes mer og mer som en vaskekte rallyfører, selv om det er rallycross og baneracing han har gjort størst internasjonale resultater av.
– Jeg merker jo mer erfaringen at jeg henger bedre med på nye etapper. I fjor var jeg ikke like trygg på ukjente etapper. Vi så på Nycklevattnet nå at jeg hang bra med, og det betyr også at jeg er blitt bedre med noter. Men da blir også hukommelsen på veiene dårligere, merker jeg. Men notene fungerer bra inni bilen, altså, konstaterer Kristoffersson, som har med seg norske Stig Rune Skjærmoen i kartleserstolen.
– Så Stig Rune prater ikke bare tull altså?
– Åjoda, det gjør han også, skyter Kristoffersson kjapt og lattermildt tilbake.
