Sluttet på skolen og gikk ned nesten 20 kilo – så kom NM-gullet

RALLYCROSS: Uten at det er vitenskapelig bevist, så hersker det en liten tvil om at de yngste generasjonene utøvere har et stamtre det oser bilsport av. Tobias G. Andersen fra Spydeberg er intet unntak.

– Jada, det har jo vært bestefar, pappa, onkel, fetter og kusine, konstaterer Andersen overfor Parc Fermé.

Mest kjent er kanskje pappa Svein Roger Andersen. En rallycrossprofil i Norge på 90-tallet, etterfulgt av en vel så innholdsrik karriere på rallyskogen. Og med grasrota godt grodd i Spydeberg sier det seg selv at det er og blir bilsport som gjelder for Andersen og hans familie.

Skjønte ikke at han hadde vunnet

19-åringen har akkurat kjørt inn til sitt første NM-gull i karrieren. I lånt bil av pappa Svein Roger, en Volvo C30, klinket han til i det som bare er hans andre løp i rallycrossens gjeveste klasse, Supercar. Før helgen omtalte vi Tobias Eek Murstad fra Notodden som på sitt sensasjonelle vis tok sølvmedaljen i NM i fjor.

Men omstendighetene var ikke ulike for Andersen, som tok bronsen i samme mesterskap. Begge like store ferskinger, og begge altså åpenbart med god bilkontroll med ung alder og manglende erfaring til tross.

I finalen på Momarken denne helgen var Tobias sikker på at sølvet var sikret. Dette var den eneste løpshelgen i NM for Supercar, for å sikre en god nok deltakelse for et norgesmesterskap verdig. Og det han trodde var sølv jublet han mer enn nok for etter at målflagget veier. Inntil han hadde skjønt at Sondre Evjen hadde fått tekniske problemer og havnet bakerst av de som fullførte.

Andersen trodde det var det stikk motsatte; at han hadde stukket så mye ifra at han var i mål for lengst.

– Jeg tenkte bare at dette var en forbedring fra i fjor, og at sølv på ingen måte er noe dårlig. For jeg så ikke Sondre i det hele tatt. Jeg var i alternativsporet da han fikk problemer. Den Audien går så jævlig at jeg trodde han var langt, langt foran, sier Andersen til Parc Fermé.

Kjørte uten spotter

Så gullet ble kanskje servert, noe han heller ikke legger skjul på. Men så må man også fullføre hvis man skal oppnå triumf, selv om 19-åringen var innforstått med at sølv hadde vært som seier uansett.

For det hele endte med en tettpakket duell med Hans-Jøran Østreng og Tom Daniel Tånevik. To førere han tenkte det ville vært mer enn nok jobb å holde unna for, men som han håndterte på mesterlig vis til siste meter.

– Jeg kjørte jo ikke med spotter, heller. Vi hadde glemt igjen alt av det utstyret hjemme. Så jeg kjørte på gammel hukommelse fra bilcross og crosskart. Da blir man flink til å gjette og tenkte hvem som ligger bak deg, sier han.

Sluttet på skolen som 15-åring

Oppveksten har altså foregått i springbrettgrenene. Både gokart, crosskart og rallycross i lavere klasser har vært behørig testet ut. Men han har ikke vært i noen posisjon til å oppnå et stort gjennombrudd hvor han kanskje blir mer lagt merke til.

Det håper han nå har snudd med NM-gullet. Fordi han de siste fire årene har ofret hele livet sitt for å lykkes i motorsporten. For nå handler alt om timing og være på rett sted til rett tid foruten den personlige innsatsen han legger ned.

– Jeg skjønte at jeg måtte jobbe for motorsporten. Derfor valgte jeg å slutte på skolen da jeg var 15 år. Etter at jeg droppa ut, så har jeg jobbet hele livet kun for motorsporten, sier Tobias.

Han fikk mulighet til å jobbe for pappa Svein Rogers firma, Spydeberg Park. Der jobber han hver eneste dag som maskinsjåfør, og han teller ikke timer. Arbeidsmengden er mer enn nok til at han kan få dagene til å gå.

Ned 18 kilo på et drøyt år

Men ikke bare jobber han og vier inntekten sin, i tillegg til de sponsorkronene han får inn, til karrieren sin. Han tok også grep om sin egen helse for et drøyt år siden. Fasiten ble nesten 20 kilo i minus, der kroppsvekten ble redusert fra 103 til 85 kilo, i tillegg til at formen generelt er markant bedre.

Men det er ikke helsegevinsten i seg selv han har brukt som motivasjon. Igjen er det bilsporten.

– Det siste året har jeg jo trent helt sinnssykt mye. Egentlig bare for denne NM-runden, omtrent. Det har alltid vært slik at man bør veie så lite som mulig for å drive med motorsport, i tillegg til at jeg kunne bli sliten etter en A-finale. Derfor ville jeg ta et skikkelig røsk. Hvis jeg mener alvor med at jeg vil bli profesjonell, så må man i hvertfall klare å kjøre seks runder uten å bli sliten, sier han.

Nå har altså CVen fått et markant gjennombrudd med NM-gull i det som teknisk sett er den gjeveste klassen innenfor rallycross. Han har også vokst opp med en familie som har viet livene sine til motorsport på både løst og fast underlag, men Andersen innrømmer at det ser krevende ut om målet er å leve fulltid som rallycrossfører.

Vurderer andre grener

Han har innsett at det er bil han vil kjøre, uavhengig av gren. Men at hele livet hans handler om å skape de beste forutsetningene for å komme inn i en profesjonell setting. Å hoppe inn i Rallycross-EM eller VM krever uansett en annen bil, da pappa Svein Roger sin Volvo C30 nå er over 12 år gammel og gått ut på homologering til å kjøre internasjonalt.

– Drømmen var å komme høyest mulig i rallycross, og være en av de råeste der. Men jeg er usikker nå. Jeg har først og fremst lyst på et sete som jeg kan bygge meg opp i og komme videre fra. Så er det samme hvilken gren det er, egentlig. For et par år siden var det nesten så jeg kjøpte meg en baneracingbil, men jeg fikk det ikke helt til å gå opp da, sier Andersen.

Han har fått med seg at trenden i bilsporten stadig går mot ulike racingklasser hvis målet er å ha en billig, gratis eller i bestefall lønnsom karriere, framfor rally og rallycross som har vesentlig trangere nåløyer.

– Så startet jeg også med gokart og kjørte med Dennis (Hauger) og Emil (Heyerdahl) og dem. Og i crosskarten kjørte jeg jo mye mot Oliver (Solberg). Og nå har jeg et NM-gull, mens de andre også er blitt ganske profesjonelle. Men - familien er heller ikke så jævlig fan av denne asfalten, humrer spydebergingen.