Slik var den enorme dramatikken bak Fredrics tredje gullmedalje i Formula Drift
Han kan utvilsomt kalle seg verdensbeste driftingutøver, men årets gullmedalje satt også ekstremt langt inne for Fredric Aasbø etter nattens dramatiske finale i California.
Publisert
Sist oppdatert
DRIFTING: Matematikken var enkel. Etter at Fredric Aasbø var best på kvalifiseringen, så var det den som kom lengst av Aasbø og Matt Field til og med semifinale som ville sikre gullet. Forspranget til Field var 14 poeng, så en eventuell finaleduell ville gitt gull til Field, men posisjoneringen på utslagsstigen etter kvalifiseringen tilsa at det var i semifinale de i teorien kunne møtes til en intern duell.
Så langt skulle vi dog ikke komme før tittelen skulle bli avgjort.
For det var noe symbolsk over at det var nettopp Matt Field som var Aasbøs store erkerival om sammenlagttittelen i årets Formula Drift. Det var nettopp han som ble offer for en av Aasbøs største tabber i karrieren da han sendte Corvette-føreren i murveggen under sesongstarten i Long Beach i vår.
En angrende synder Aasbø poengterte at han ikke ville være den typen fyr som sørget for en krasj i en duell, mens det var åpenbart at Field en stund etterpå ikke automatisk la Aasbøs unnskyldning i en skuff.
Men flere måneder senere var det altså disse det stod mellom i en «fair and sqaure» duell på Irwindale i Los Angeles i California. Men det skulle bli alt annet enn plankekjøring for noen av dem.
Se Fredric Aasbøs 16-delsfinale her!
I 16-delsfinalen, også kjent som Topp 32, skulle Aasbø ut i duell mot Dan Burkett. Aasbø åpnet i lederposisjon og ble klinket til i siden av Burkett. Begge biler fikk nokså betydlige skader, verst gikk det utover Burkett, men Aasbø fikk også ødelagt bakstillingen og venstre hjuloppheng.
Reglene i serien gir dem noe tid til å reparere bilen etterpå, og Aasbø og hans dyktige mekanikere fikset biffen. Men Burkett hadde så store skader på sin bil at han måtte avbryte forsøket sitt, og i så måte var Aasbø automatisk videre til 8-delsfinalen med en parademarsj alene i det andre forsøket.
Parademarsj ble det også for Matt Field i Topp 32 der han kjørte alene og i praksis kom seg videre på walk-over, og dermed var begge tittelutfordrerne videre til 8-delsfinalen og Topp 16.
Mørket hadde nå senket seg over Irwindale og et heftig regnskyll i mellomtiden hadde gjort førerforholdene svært krevende og uforutsigbare. Aasbø startet som vanlig i lederposisjon da han skulle myte Kyle Mohan til duell. Mohan fikk en dårlig start og klarte ikke å henge på Aasbø fra jageposisjon.
Spesielt siste yttersonen i den siste lange venstresvingen bød på utfordringer med enorme mengder glatt gummi og uforutsigbart grei, og Aasbø gjorde en liten feil før han endte opp i overkant bredt over målpassering. Men Mohan klarte ikke respondere på Aasbøs manøvrering og bommet enda kraftigere på linja og endte med å slå i stykker hele høyre bakhjulsoppheng.
Atter en gang var Aasbø enkelt videre, til tross for en krevende og mer uryddig omgang som følge av de krevende forholdene som hadde dukket opp. Derfor måtte han vente i spenning på å se hva Matt Field kunne utrette med de samme utfordringene.
Og her skulle dramatikken nå sitt klimaks da Corvette-føreren skulle møte Adam LZ til dyst.
Skjebnessvanger førerfeil
Allerede i første sving fikk Field kjenne på det uforutsigbare grepet og mistet kontrollen på bilen i sin lederposisjon. LZ oppdaget dette og fikk berget seg selv mens Field gikk på en piruette.
Problemet oppstod da han skulle rette opp bilen og sendte fronten rett inn i murveggen. Field slo i stykker høyre forstilling og var avhengig av at teamet kunne bruke de tillatte fem ekstra minuttene mellom slagene til å reparere bilen, og samtidig at LZ ikke fikk gjennomført noen vellykket runde i det andre forsøket for å gå videre.
Men tiden ble for knapp, og Aasbø var nå allerede mester i det LZ startet på det andre forsøket med Field ble stående igjen med en ødelagt bil og en knust mesterskapsdrøm.
Med det var Aasbøs tredje tittel i Formula Drift et faktum, og hans andre på rad etter at han vant mesterskapet i fjor - den gang hans første siden 2015. Og selv om dette ikke er et FIA-sanksjonert verdensmesterskap, så er det på det rene at en mesterskapsvinner av Formula Drift er å anerkjenne som en slags verdensmester i drifting.
Det føyer ham inn i en eksklusiv adelskalender hvor det er kun James Deane og Chris Forsberg som har tre mesterskapstitler hver. Ingen andre han skilte med samme suksess.
– Det er en kul gjeng å være en del av, utbryter Aasbø etter at gullet var sikret.
Han beskriver løpet fram til da som ett av hans mest krevende løp noen sinne.
– Dette er de verste forholdene jeg har kjørt i. Øverst i svingene var det som å kjøre bokstavelig talt på is, og lengre ned i svingen var det bedre enn før. Ekstremt vanskelig å finne linja, for du kunne ikke se hvor det var vått og tørt. Så man måtte bare overleve, slår han fast.
Nær ved å krasje
Det var nære på å gå galt også for Siggerud-mannen. Både på den ekstra oppvarmingsrunden de fikk før duellen, og ikke minst helt på tampen i første forsøk som lederfører i 8-delsfinalen.
– Da Kyle dessverre traff veggen, så var jeg helt sikker på å havne der selv. Så kom Matt inn i den mest uheldige situasjonen man kan ha. Og her står vi. Tredje gang, og andre gang på rad. Det er dette jeg her jeg har drømt om, fortsatte Aasbø.
Se Fredric Aasbøs kvartfinale her!
Men, det gjenstod fortsatt tre potensielle dueller igjen for Toyota-føreren. Neste utfordrer i kvartfinalen var Aurimas Bakchis fra Litauen. For selv om mesterskapsgullet allerede var sikret, så kunne Aasbø sikte seg inn på en annen statistikk.
For sesongen har vært så jevn at det har vært syv ulike vinnere på de syv første løpene. Skulle Aasbø markere gullet med å vinne i Irwindale, så ville han bli den eneste i sesongen som vant mer enn ett løp.
Bakchis la imidlertid et enormt press på Aasbø i kvartfinalen med en sterk runde i jageposisjon, mens Aasbø også gjorde jobben sin i front. Og i returrunden hvor rollene var byttet om leverte begge to en vel så sterk runde, så det var liten tvil om at dommerne fikk litt å tenke på.
Aasbø gjorde en kurrant jobb i jageposisjon, men hadde etter kommentatorenes vurdering en bedre lederunde. Likevel var det dissens hos de tre dommerne, men to av de valgte å sende Aasbø videre til semifinale.
Se Fredric Aasbøs semifinale her!
Stadig værre værforhold
Regnet fortsatte å hølje det da Adam LZ var neste mann som kunne sette en kjepper i hjulene for vinnersjansene til Aasbø i finalerunden. Egentlig skulle Travis Reeder kjøre denne finalen, men han ble protestert på av LZ, en protest som gikk til følge.
Værforholdene var verre enn noen sinne denne lørdagskvelden, så tempoet var naturlig nok mye lavere selv om det ikke skulle stå på selve driftingen. Aasbø viste en soleklart bedre bilkontroll i regnværet i semifinalen, og la også et såpass press i jagerunden at han enkelt tok seg videre til finalen.
Se Fredric Aasbøs finale her!
Der skulle han få gleden av å møte teamkamerat Ryan Tuerck, samme mann som vant sesongåpningen i Long Beach. Tuerck kjører også gamlebilen til Aasbø, en Toyota Corolla som er nokså unik av sitt slag i driftingsammenheng, mens Aasbø de siste sesongene har gått tilbake til Supra.
Det skulle dog bare ta én sving før Tuerck gikk for aggressivt til verks, traff murveggen og deretter snurret. Og når en konkurrent gjør en såpass markant førerfeil, så er det relativt enkelt for den andre å kunne berge i land en seier.
Det gjorde Aasbø med god margin. Alt annet enn en praktrunde rent stilmessig, men fordelen var på hans side ettersom Tuerck hadde gjort denne feilen, og med det kunne Aasbø ikke bare juble for mesterskapsgull, men også for å vinne den prestisjefylte finalerunden og bli den eneste i årets mesterskap som har vunnet to runder.
– I disse forholdene koser jeg meg. Det minner meg om oppveksten i Norge men regnvåte veier og mye trening. Å kjøre mot Ryan i finalen var også utrolig. En herlig, herlig dag, sa Aasbø etter at finaleseieren var et faktum.
– Hvordan skal du feire dette?
– Du vil vite det? Vel, vi skal ha en lang tur i ørkenen hvor vi skal ta med trofeet, vi skal drikke av den i to uker i strekk og feste ordentlig, slår han fast.
Nedtur for de andre norske
Vi skal ikke glemme at årets Formula Drift-sesong har bestått av totalt tre nordmenn. For mens Aasbø har vært en store norske ledestjerna og forhåndsfavoritten, så har også Ola Jæger og Simen Olsen vært på plass å kunne bruke både sitt norske forbilde og hans likemenn som en god internasjonal målestokk.
Begge kvalifiserte seg også til duellene, men det ble ikke de største avansementene, dessverre. Jæger røk ut allerede etter Topp 32 etter det som syntes å være tekniske problemer på tampen av sitt forsøk i lederposisjon.
Simen Olsen fikk avansement til Topp 16, men grunnet tekniske problemer her også fikk Olsen aldri vist seg fram da det begynte å dra seg til.
