Slik oppleves det når hele miljøet hjelper deg tilbake
Tre av deltakerne i NM-finalen hadde ikke stått på startstreken uten hjelp fra sitt eget miljø og til og med egne konkurrenter.
Publisert
RALLYCROSS: 26. august smalt det i første sving på Grenland. I juniorklassen ble Kristine Udnæseth sendt rundt i et enormt rundkast, og bilen var totalskrot. Heldigvis gikk det bra med Kristine, men karosseriet på bilen var bare å kaste.
Tre uker senere går det galt på Momarken. Først i klasse 3, i første omgang, for Eddie Touminen som får et heisatur inn i første sving og sitter igjen med en vraket Volvo S40. Et par omganger senere går det vel så galt i klasse 4, hvor ingen kommer i mål med hel bil.
Men to av de involverte i finalen sitter igjen med enorme skader. Vi snakker om Herbjørn Haug og Sindre Madsen Moe.
Fellesnevneren for disse fire er at miljøet på relativt kort tid kastet seg om, både på internett og i bakgrunnen, hvor det samlet sett ble generert et sted mellom 200 og 300.000 kroner etter hva Parc Fermé forstår.
I tillegg til Spleis-innsamlingene, hvor det kom inn titusenvis av kroner til hver av dem, så har også lokalmiljø og nye og eksisterende sponsorer kastet seg om.
Det har resultert i at sesongen for tre av dem slapp å bli avsluttet prematurt. Og her er historiene til tre av de som rakk å få kjøre NM-finalen på Finnskogbanen denne helgen.
– Dette har bevist hvor sammensveiset miljøet er. Det er veldig mange fra miljøet som har hjulpet til. Ikke bare sponsorer, men også utøvere, foreldre til utøvere, og til og med de fra egen klasse. Mye av hjelpen har vært totalt uventet. Man får følelsen av virkelig å være ønsket. Og sånn har ikke nødvendigvis historien min alltid vært.
Morsomste sesongen på 34 år
Det sier Herbjørn Haug, sportens store veteran som er inne i sin 34. sesong. En av de mer ekstroverte karakterene i depotet og ute på banen. På godt og vondt. Herbjørn vet selv at han har vært like mye elsket som hatet. Men nå ville åpenbart alle ha ham tilbake igjen.
Haug mener det har skjedd noe i miljøet bare de siste få årene. I svært positiv retning kontra hva det en gang var, slik han opplevde det.
– Jeg har kjørt i mange år, og avslutter nå sesong nummer 34 med billøp nummer 500. Og denne sesongen har vært noe av det mest morsomme. Miljøet er mye finere nå. Selv om vi har bulket litt så kan vi prate sammen. Robin (Rørvik, journ.anm.) som vi hadde smellen med på Momarken, det ble ikke noe greier der. Han var jævlig lei seg, han hadde det tungt og vi hadde det tungt. Løp som er kjørt må være kjørt. Det var mye mer tull i de store klassene for en del år tilbake, konstaterer Haug, som ikke ønsker å gå ut med i ren sum hvor mye økonomisk hjelp han har fått til å bygge opp sin Mercedes i rekordfart.
Spleisen ga 18.000 kroner. Men i bakgrunnen er det verdier som trekker seg over det sekssifrede.
– Stått på som helter
Et så stort beløp kom det også til hans klubbvenninne i KNA Solør Motorsport, juniorfører Kristine Udnæseth, etter rundkastet på Grenland. 122.000 kroner ble samlet inn for at 21-åringen ikke skulle ende sesongen, og i verste fall en aktiv karriere.
Det har gitt dem tid til å bygge opp en ny Opel Corsa fra bunn av, med fungerende deler fra vraket i Telemark.
– Det er litt vanskelig å forstå, faktisk. Men ja, jeg har ikke ord som egentlig kan beskrive dette. Det tok litt tid før jeg klarte å fordøye det. Så det føles litt rart. At jeg har vært litt uheldig og krasjet, også stiller folk opp på den måten for å få meg tilbake. Jeg setter jo helt enormt pris på det, sier Udnæseth, som er vokst opp bare en liten mil fra finalearenaen på Finnskogbanen.
Selv studerer hun en master i bioteknologi i Trondheim, og fikk ikke tatt del i oppbyggingen av bilen. Men så fort det er helg reiser hun hjem igjen, bare for å få vært i miljøet og kunne bidra med det hun kan. Denne uken reiste hun ned fra Trondheim fredag, før det bærer nordover igjen allerede mandag for vider studier.
– Mens de startet å bygge ny bil, så måtte jeg reise til Trondheim. Da jeg dro så var de såvidt igang med litt hjulhus og slik. Da jeg kom tilbake igjen neste gang, så stod bilen ferdig. De har stått på som helter for å få til dette her, sier Udnæseth, som avslutter sin tid i juniorklassen og fortsetter i klasse 1 neste år - med samme bil, men bare med nye bremser og ny girkasse.
– Vanskelig å holde tårene tilbake
Solungene var ikke de eneste som har fått hjelp. Vi skal tilbake igjen til Momarken, hvor Eddie Touminen fra Moss trodde at karrieren var over. Og slo seg egentlig til ro med det. Risikoen ved å drive med motorsport er tross alt at du kan sitte igjen med et vrak man ikke har økonomi og andre forutsetninger for å få i stand igjen.
For Tuominen slo det helt annerledes ut. Spleisen, som dro inn over 40.000 kroner, den kom rett i fleisen på han, uten forvarsel.
– Det var vanskelig å holde tårene tilbake. Kona mi viste meg på Facebook hva som var satt i gang av Steffen (Restad) og Pernille (Svartås). Steffen er svigersønnen til Erik som er med og hjelper meg. Det ble noen følelser der. For å si det sånn; det var ikke gitt at jeg fikk kjørt noe mer i det hele tatt. At nå tar det lang tid før man kommer igang. Men når dette begynte å rulle, og vi fikk tenkt oss om. Så ble det en jævlig motivasjon, sier Tuominen.
Tilfeldigene skulle ha det til at rallycrossveteran Terje Morstad, som var på plass i en Volvo S40, skulle ribbe bilen og bygge seg en ny doning. Med andre ord var det kort vei til et nytt karosseri. I Eddies sølvgrå vrak i første sving på Momarken klarte det meste seg under skallet.
Kjørte 84 mil for en støtdemper
Alt lå til rette for å rekke NM-finalen på Finnskogen. Det var Eddie, og hans gode hjelpere, mot klokka.
– Tre uker på å gjøre dette er noe vi egentlig så på som umulig. Vi har skrudd til 11-12 hver kveld, det har gått hele helger, og det har vært en helt enorm hjelp. Vi har holdt helt på fram til lunsj denne fredagen, sier Eddie.
– Ble det mer jobb enn du så for deg?
– Helt riktig. Dem ene støtdemperen måtte vi hente hos Sellholm. Det er 42 mil én vei fra Moss. Men det var Knut henta den. Han har egentlig høstferie, og skulle egentlig være vakt på Rally Tron i går også.
Og for å bruke Herbjørn Haugs egne ord på hvordan det er å sitte igjen med en nyrestaurert bil, være tilbake i miljøet og få en ny sjanse til å konkurrere ute på banen, med hjelp fra sine egne.
– Helt enormt.
