Slik opplevde Andreas dramaet da han berget finaleplass med en «ukjørbar bil»
Det var mann mot maskin, og én maskin mot tre illsinte krigere. I hovedrollene; Andreas Bakkerud og Timmy Hansen, selvfølgelig.
Og bergenseren er ikke snauere enn å konstatere at han ikke er overrasket over at det var et sammenstøt med nettopp Timmy Hansen, fjorårets erkerival over alle erkerivaler, som gjorde semifinalen til en svært dramatisk affære.
Bakkerud hadde akkurat klemt seg inn mellom Hansen-brødrene, med lillebror Kevin på en andreplass, mens nordmannen nå lå an til å kapre den siste semifinalebilletten. Storebror Timmy gjorde i alle fall det mange kan kalle et ærlig forsøk. Noen vil mene at smellen var vel hard, der han gikk rett i venstre bakhjul på Bakkerud.
– Jeg kjenner Timmy godt etter så mange år. Jeg visste han ville prøve seg på meg. Så jeg bestemte meg for å lukke døren. Jeg visste at hvis jeg dro i brekket, så ville han få en liten åpning. Så jeg prøvde å kjøre smart. Han traff meg først én gang, før han så traff ganske så perfekt på vinkelen på hjulet - et sted som er veldig sårbart på disse bilene, sier Andreas Bakkerud til Parc Fermé.
Speilene slått ut av posisjon
Man skulle tro det ville viftes ut en og annen glose i retning Götene og Hansen-familien etter dette bikkjeslagsmålet. Men det var altså Bakkerud som kom seierende ut av duellen, selv om vinkelen på bakhjulet gjorde bilen tilsynelatende ukjørbar - men ikke ukjørbar nok til at Bakkerud tok bilen hjem i mål. På en tredjeplass, med semifinalebillett, med et tog av biler bak seg.
– Det var tre biler mot meg, enkelt og greit, humrer 28-åringen og legger til:
– Altså, på siste runde der. Det dunka og smalt så fælt bak på bilen. Alle speilene var slått ut av posisjon. Det var like greit, for da slapp jeg så se store Peugeoter og Hyundaier bak meg.
Denne hendelsen føyer seg bare inn i rekken av tidligere episoder hvor Bakkerud har kontrollert en bil ute av kontroll inn til mål. Det skjedde i Canada i 2018, men mest kjent er heatseieren på Estering i 2016 - der ikke hjulet bare sto i feil retning, men var totalt løs og slang i alle retninger.
Man en TV-seer som har fulgt med fikk nok passe «flashback» til denne situasjonen for fire år tilbake.
– For å si det sånn, det fikk jeg også. Men det har hjulpet meg. Jeg blir rolig i stedet for redd som mange andre kan bli. Så det at jeg beholder roen gjør at jeg klarer å kontrollere det. Men når det er sagt, det er skummelt ned bakken i Höljes i 180 kilometer i timen med en bil du ikke vet hvordan vil oppføre seg.
Dårlige forberedelser
Søndagen var oppløftende. Lørdagen, som var første fulle VM-runde for året, ble en mislykket affære. Bestetiden fra første treningspass hjalp lite når han ikke en gang klarte semifinale. Tempoet var rett og slett ikke til stede.
– Det er sammensatt av mye. Men det handler om dårlige forberedelser. Koronaen har tatt oss, ting har blitt forsinket, TV-avtalen var ikke klar før fredag - det var generelt mye som skjedde i siste liten som gikk på bekostning av forberedelser. Da på oppsett og tekniske ting. Så hjalp det ikke å stå i Q1 med en opptørkende bane. Jeg skjønte allerede da at dette kom til å bli en møkkadag. Så det er fint å vise i dag at vi faktisk har tempoet inne.
I finalen ble han forøvrig sist. Skadene var for store etter smellen i semi-finalen. Derfor roet Bakkerud det ned etter én runde.
– Jeg hørte ulyder allerede da vi renset hjulene før start. Det ble verre utover den første runden i finalen. Da valgte vi heller å spare bilen, konkluderer bergenseren.
