Slik lyktes 13-årige Marcus å skrive norsk bilsporthistorie i Gokart-VM
Målet var å nå en finale, altså å bli blant de 36 beste. Lite visste Marcus Ahlmann Sæter på forhånd at han var i stand til å kjempe om en sensasjonell VM-medalje.
Det er gjerne andre navn vi tenker på i disse dager når vi snakker om internasjonale gokartresultater. Senest med Martinius Stenshorne, mens også navnebrødrene Dennis Hauger og Dennis Olsen også har fått god oppmerksomhet for sterke gokartprestasjoner i utlandet.
Men forrige helg meldte et nytt navn seg man kan notere i bakhodet. 13-årige Marcus Ahlmann Sæter fra Ski har kanskje gått under radaren for spesielt Hauger og Stenshorne som de ferskeste utøverne med gode prestasjoner i gokart, men sist helg kom hans store internasjonale gjennombrudd. Nemlig en sjetteplass i OK Junior-klassen i forbindelse med årets verdensmesterskap som ble avholdt på Campillos-banen i Spania.
– Hadde det vært tørt, så kunne jeg vunnet. For der var jeg en av de raskeste denne helgen, kommer det spontant fra Ahlmann Sæter, som likevel holder unnskyldningene langt borte fra helgen.
Sterk tidkjøring
For en sjetteplass er altså ikke noe å være misfornøyd over. Selv om han attpåtil startet fra tredjeplass etter endt kvalifisering og heat-kjøring. Alt klaffet for Ahlmann Sæter, som uten sammenlikning har prestert like bra oppi en gokart noen sinne. Målet før helgen var å komme til finale, altså bli blant de 36 beste av totalt 101 startende i OK Junior. Ting rett og slett bare stemte, spesielt på det tørre underlaget, men da det ble vått i finalen så måtte han melde pass.
– Det var tøft, kan man si. Jeg fikk en superbra tidkjøring med andreplass i min pulje. Så fikk jeg gjort fem superbra heat, med blant annet en første- og en andreplass. I finalen fikk jeg en ganske «decent» start, men etterhvert begynte farten å droppe. Jeg begynte å bli treigere, og de andre var raskere og tok meg igjen, forklarer 13-åringen, som såvidt har rukket å begynne på ungdomsskolen.
Reiser 26 helger i året
Likevel satses det tungt på gokart. Selv om han er den første til å bygge opp motorsport som hobby og interesse i familien. De har oppdaget at det er Italia og Spania som gjelder dersom man er ung og sulten på å utvikle seg på et internasjonalt nivå, og allerede nå i en alder av 13 år så tilbringer han i gjennomsnitt annenhver helg i utlandet i løpet av et år.
– Ja, det blir 26 helger i året, konstaterer Sæter, som naturlig nok får oppfølging fra skolen når han selv ikke rekker å være på plass i klasserommet.
Men tilbake til VM-suksessen, så er det altså ingen andre nordmenn som har levert tilsvarende resultat i et offisielt verdensmesterskap i gokart. Han overgår altså navn som Hauger, Olsen og Stenshorne i denne sammenheng. Vi ber unggutten om å forklare hva han gjorde annerledes inn mot den helga for å prestere det som er hans største gjennombrudd i karrieren.
– Jeg har prøvd å følge sporene på de foran meg som er raskere. Også har jeg prøvd å kjøre forbi mer, i stedet for å vente bak, sier han.
– Kjente du selv at du aldri før har prestert bedre?
– Ja, i hvert fall det heatet jeg vant. Der kjørte jeg mot sykt mange gode. Det var en helt fantastisk følelse, sier Ski-gutten.
Inspirert av Olsen - viktig støtte fra Sørlie
Som nevnt er det ingen motorsporttradisjoner i familien Ahlmann Sæter. Det var etter NRK-programmet «Best i mest» for noen år tilbake at han lot seg inspirere til å begynne med gokart. Der var det ikke ukjente Theodor Olsen, blant annet vinner av Bilsporttalentet i 2017, som var gokartrepresentanten - og Marcus ble bitt av basillen med en gang.
Hjelpen han har fått fra miljøet for å bli godt etablert i sporten er fra ingen ringere enn Stian Sørlie.
– Jeg har blitt kjent med han gjennom hjemmebanen min, som er Varna. Stian har ikke vært så mye med på tur, men han har hjulpet oss veldig mye. For eksempel da jeg kjørte i Mini, så hjalp han med å finne team basert på merket som jeg kjørte i Norge, sier Sæther.
For ordens skyld var ikke Sæther den eneste nordmannen med i Gokart-VM. Nevnte Stenshorne var selvfølgelig på plass i OK-klassen, men fikk en mer krevende helg totalt sett. Han kunne riktig nok skimte med én heatseier etter at han kvalifiserte seg inn til en 11. tid. Til finalen ble det dog kun en 21. startposisjon, og han endte på en 20. plass.