Slik fungerer et kartleserliv på heltid 365 dager i året

– Vi kan jo gjøre et kjapt overslag da, sier Anders Jæger, kartleser for Andreas Mikkelsen, når vi ber ham ramse opp hvor mye som kreves av en kartleser både før, under og etter løp.

Here we go:

– Du har 365 dager i året. 200 av disse er på reise. 13 til 14 ganger i året er det løp, og man bruker to uker i forberedelser per løp. Du har også tester innimellom, som en del av reisedagene. Så allerede her er det ganske mye, sier Jæger videre.

LES OGSÅ: Lesernes story, del 1: – Jeg føler ikke at jeg kjører med «big balls»

Han er den ferskeste kartleseren av de norske når det kommer til fartstid i sporten, men samtidig den norske kartleseren som er i best posisjon til å kjempe om både flere enkeltseire og VM-medalje sammenlagt denne sesongen.

– Verdens nest kuleste jobb

Men en kartleser har altså mange flere arbeidsoppgaver enn bare å lese noter. Selv om det er «kun» dette man forbinder med jobben til en kartleser, ved siden av å passe på klokka.

Det samme kan Torstein Eriksen og Stig Rune Skjærmoen også skrive under på. Likhetstrekkene til alle disse tre nordmennene er at de nettopp er kartlesere på heltid. Fordi de må skal de være best skodd på det nivået de er på.

– Forskjellen på meg kontra de andre, er at de er ansatt. Jeg må selv jobbe inn hver eneste krone. Men jeg vil ikke overprise meg heller, for jeg får jo så fantastiske opplevelser som dette, sier Torstein Eriksen, Mads Østbergs kartleser, mellom slagene gjennom Rally Sweden lørdag.

EVEN Management ansatte Skjærmoen for å lese noter for Ole Christian Veiby, og nå har de attpåtil fabrikkontrakt for Skoda. Det vil si, som nevnt - det er mer enn bare å lese noter.

– Å være kartleser på dette nivået gir automatisk mye mer jobbing. Men så er det desto kulere, sier 32-åringen fra Elverum.

– Du lever en guttedrøm?

– Det vil jeg si. Som jeg sier, dette er verdens nest kuleste jobb. Det kuleste er jo å kjøre, det skal man ikke legge skjul på. Men herregud, jeg er utrolig heldig som får være med på dette her, sier Skjærmoen, som hjemme i Norge også var kjent som en habil sjåfør.

LES OGSÅ: Veiby lever opp til sitt eget navn på Svullrya-etappen

Medaljens bakside

Men som han sier, nå lever han kartleserlivet på heltid. Og som Jæger nevnte innledningsvis, det foreligger mye mer jobb enn bare å være en skravlebøtte fra cockpitens høyre side.

– Den letteste jobben er kanskje videotreningen vi gjør.

– Er ikke det den kjedeligste også?

– Kjedelig og kjedelig… Den er i hvert fall veldig nødvendig. Men det tar litt tid, det gjør jo det, sier Skjærmoen.

Anders Jæger legger ikke skjul på hva som er «det kjedeligste» med kartleserrollen.

– Egentlig er det ikke noe som er direkte kjedelig, men klart - å skrive over gamle noter, det kan jo være litt kjedelig.

– Ja, da går det sakte side for side?

– Når du skal skrive over 50 sider, så blir det litt sånn. Men det må jo gjøres, sier 28-åringen, som selv skal prøve seg som rallyfører i Numedalsrally om en uke.

LES OGSÅ: Jæger og Mikkelsen bytter roller til neste NM-runde i rally

Torstein Eriksen har lest noter fast for sin barndomskompis Frank Tore Larsen i 10 sesonger. Det er først de siste to årene han har levd helt og holdent som kartleser også for andre førere, som nå er hans hovedbeskjeftigelse.

For det å lese noter er «lett match», selv om Eriksen kun har fire løp på baken i de råeste WRC-bilene i moderne tid sammen med Mads Østberg. Men han lærer såpass mye annet i sin profesjonelle tilværelse.

– VM gir så mange større arbeidsoppgaver. Det er hele tiden noe, sier Eriksen.

– Ja, du blir til og med litt mekaniker når det skal gjøres justeringer underveis?

– Det er helt riktig. Det er noe nytt. Begge må være det, men heldigvis kan Mads skru. Inne i bilen kan Mads for eksempel føle seg mindre komfortabel med bilen i ulike situasjoner, mens jeg leser notene som jeg pleier. I mitt hode er det å være mekaniker et større problem for meg, mens det er en enkel sak for Mads som er god på å skru, sier Eriksen.