Slakteofrene vi syr igjen etter fenomenal innsats i Spania
Når en dømmes nord og ned i et internasjonalt mesterskap, skal en også hylles den som hylles bør.
Ikke at vi i Parc Fermé subjektivt har til hensikt å flå enkeltutøvere med sirkelsag og machete, men det er ikke til å komme unna at enkelte førere har underprestert og ikke levert det vi forventer og kan regne med når man får sitte i verdens raskeste rallybiler.
Kris Meeke er en av dem. Og den rallyføreren som blant synsere og supportere virkelig har fått gjennomgå i år. Med rette, sett ut ifra resultatene. Seieren i Mexico var ikke det som huskes som et sensasjonløp da nord-iren i ett av de siste svingene hadde griseflaks som endte opp på parkeringsplassen sammen med tilskuerne.
Videre har rulling på rulling, avkjøring på avkjøring, og ufiltrerte følelsesutbrudd om hva han tenker om dagens situasjon, gjort at de fleste rallyeksperter egentlig har tenkt at det nå er på tide å legge hjelmen på hylla for Meeke.
I Spania viste Citroën-føreren at det hadde vært i det tidligste laget. OK, Meeke har mistet hodet og vært mentalt knekt så å si hele veien siden Sverige og Mexico, og det hjelper ikke på selvfølelsen når bilen med den mest kostbare utviklingen knapt nok har fortjent plassene på startlistene gjennom denne sesongen. På asfalt har i midlertid bilen levert. Derfor er det befriende, for ikke å si rent rørende, å se Meeke passere målstreken uten et eneste tilbud på Power Stage - i full kontroll med god selvtillit - omkranset av kona og hans to døtre. For dette er en seier Kris Meeke oppriktig fortjente.
Og trengte. Spørsmålet er hvorvidt utviklingen på bilen har gått i riktig retning på grus når han i neste løp forventes å kjempe i toppen på hjemmebane. Men Meeke kan omsider angripe en løpshelg med en helt annen selvfølelse, og om det ikke måtte bli seier så er det særdeles viktig å fullføre de siste to løpene med «stil». Katastrofe-sesongen går nok ikke helt i glemmeboka, men om Meeke og Citroën parallelt kan avslutte sesongen på minst en helt ålreit måte - så kan vi sette 2017 på kontoen for særdeles nødvendig testing, prøving og feiling.
Avslutningsvis vil jeg ta med to til.
Juho Hänninen, en mann jeg personlig ikke har skjønt hva har å gjøre i dette sirkuset dette året, annet enn at han er en finne som sikkert skaper gode mekanismer internt for teamet, med finsk tilhørighet, mange mil på baken som rallyfører og en som kanskje fortjener en siste sjanse. Og han har jo egentlig ikke levert i år, bortsett fra få enkelttilfeller.
Fram til Spania.
Der stod ham fram der Toyotaen og de andre førerne sviktet. Det som så ut til å bli et katastrofeløp for det finsk-japanske teamet, endte med det vi kunne se av en rørt Hänninen i mål på Power Stage, mest på grunn av hans personlige revansje.
Fjerdeplass totalt og eneste poengscorer for Toyota viser viktigheten av denne mannen i teamet, og det er en fjerdeplass han har gjort seg 100 prosent fortjent til ved stabil kjøring og flere etappeseire. Resultatet er neppe alene nok til å rettferdiggjøre et ledig sete for ham neste år hvis vi ser sesongen under ett, men dette løpet trengte både han og WRC for å vise at lojalitet og tillit til syvende og sist vil betale seg når det kanskje står på som verst.
Mads Østberg må også få klapp på skuldra. Han har i år klaget mye på bilen. Til det kjedsommelige og øyehimlende for oss på sidelinjen, selv om dette er frustrasjon han noj har trengt å få ut. Nå skjønte han at han, som han selv sier, trengte å komme tilbake på skolebenken igjen med ny bil på et relativt ukjent underlag. Og han leverer godt, ut ifra hva vi kan forvente og hva han selv skaper av forventing. Da er en femteplass meget, meget sterkt - selv om det kanskje drukner i seg selv på resultatlisten. At årsbeste for Østberg og kartleser Torstein Eriksen enn så lenge er på asfalt, viser at Østberg gjorde sakene sine 100 prosent korrekt denne helgen. Det skal man ha honnør for!
Så må vi også gratulere Ole Christian Veiby med sine første VM-poeng med 10. plassen totalt han scoret i Spania. Han konkurrerte ikke i WRC 2 denne helgen, men topp 10 betyr uansett poeng i det totale førermesterskapet, og det er alltid gledelig med en ny nordmann inn på den listen.