Sentral rettesnor fjernet i 2017 – nå vil NBF få tydeligere regler på plass
For syv år siden fikk arrangørene friere tøyler til hvordan tidene skal korrigeres på avbrutte etapper. Det vil rallyseksjonen nå ta tak i igjen.
Publisert
Sist oppdatert
RALLY: I et ellers prikkfritt og vel gjennomført Numedalsrally som avsluttet vintersesongen i Rally-NM, så ble mye av det sportslige fokuset overskygget av skandalene vedrørende de avbrutte etappene på SS4 og SS6, med påfølgende forsinkelser på til slutt 11 timer før en resultatliste var endelig.
Og etter at resultatlista ble erklært offisiell 02:45 natt til søndag, så forble fortsatt majoriteten av de berørte tidene stående med helt vilkårlige stipulerte tider - som til slutt også påvirket totalresultatet til de aller fleste førerne utover i de nasjonale klassene, med unntak av toppen.
Løpsledelsen og jury har fått flengende kritikk for håndteringen av utfordringene. Løpsleder Ole Gunnar Sundbolien Hoel, som fikk et voldsomt press på seg med to avbrutte etapper under løpet, har foreløpig ikke besvart våre forespørsler å fortelle om situasjonen og vurderingene som ble gjort.
Sentralt i tilfellene står artikkel 39 i spesialreglementet for rally. Der heter det at at løpsleder skal «gi berørt mannskap den tid man finner mest rettferdig. Men et mannskap som alene eller i felleskap med flere er ansvarlig for å stoppe etappen skal ikke ha fordel av dette. De vil bli gitt faktisk tid hvis den er oppnådd», hvilket innebærer at det er løpsleders egen vurdering på hvordan en stipulert tid skal settes. Dette gir ingen klar rettesnor eller pekepinn på hvordan en mener hvert enkelt tilfelle av avbrutt etappe bør håndteres på resultatlista.
Mer presist på 90-tallet
Denne artikkelen henger sammen med avsnittet om ulykkerapportering, som ligger under avsnitt 69, ledd 4.6, som først og fremst dekker ulykker med personskade involvert. Der heter det at «Enhver deltaker har plikt til å hjelpe annen person som har vært utsatt for en ulykke med personskade. Løpsledelsen skal justere tiden på den berørte spesialetappe / spesialprøve/transportetappe, hvis en deltaker kan bevise at han/hun har hjulpet en annen», og viser til artikkel 39.
Slik har ikke regelboka vært med historien.
I bilsportbøker på 90- og tidlig 2000-tall stod det følgende i paragraf 416A: «Løpsledelsen kan, med juryens godkjennelse, justere tiden på den berørte spesialstrekning/ spesialprøve/ transportetappe, hvis en deltager kan bevise at han har hjulpet en annen. Han vil således få den plassering som er hans gjennomsnitt på de øvrige etappene i rallyet. Derved beregnes en tid på den aktuelle etappen som gir samme etappeplassering som hans gjennomsnittsplassering på rallyets øvrige etapper.».
Denne eksakte ordlyden fantes i Bilsportboka helt fram til 2016, etterhvert under avsnitt 69 som omhandler ulykkesrapportering, men i revisjonen til 2017 kom det en endring av betydning. Setningen «kan, med juryens godkjennelse» ble endret til «skal», og beskrivelsen for hvordan tid og plassering skal fastsettes ble fjernet i sin helhet, og i stedet ble videre setninger henvist til avsnitt 39.
Og det er altså avsnitt 39 som oppfattes som den uklare og upresise med tanke på hvilket grunnlag en løpsleder har for å korrigere en tid.
– Burde vært klarere
Med endringen fra 2017 har spesialreglementet for rally i praksis vidåpnet tolkningen av hvordan tider skal stipuleres, som igjen blir gjenstand for nye diskusjoner og konflikter da løpsledelsen i praksis ikke trenger å følge annet enn eget skjønn på stipulering av tider.
– Jeg er enig i at det burde vært en klarere indikasjon her. Så vi må jo nå se på det for å finne en rettesnor som er lettere å forholde seg til. Det er ikke lett å finne noe som gir en pekepinn på hvordan det skal gjøres, sier løpsleder Arne-Ingar Stulen til Parc Fermé.
Han ønsker ikke å kommentere i detalj hvordan han mener arrangør og løpsleder håndterte kaoset som oppstod på Numedal, men vil uttrykke at han har forståelse for at et slikt press kan bli svært krevende å håndtere, og han oppfordrer til støtte og konstruktive tilbakemeldinger til løpsledelsen som ble satt under et massiv press.
Seksjonslederens vurdering
For Stulen håper at helgens hendelser, der blokkeringer av etapper heller ikke er unike tilfeller i norsk rally, likevel fører med seg læring. Og til det vil rallyseksjonen nå sette seg ned og ta tak i med tanke på hvordan slike situasjoner tydeligere kan håndteres av løpsledelse som er enklere å forholde seg til for en deltaker.
– Men vi er ikke akkurat Rally-VM med full overvåkning hvor vi kan gi tilbake sekunder her og der, sier Stulen, som også selv har mange års erfaring som løpsleder.
– Når så mange blir rammet av en blokkering eller avbrudd som på Numedalsrally; hvordan mener du, med din rolle som seksjonsleder og erfaring som løpleder, at tidene skal justeres i etterkant for de berørte deltakerne?
– Om avbruddet eller blokkeringen skjer tidlig og en eller flere klasser ikke er kjørt over hodet, så er det bare å gi samme tiden til alle, og ferdig med det. Da vil ikke det ha noen negative innvirkninger på resultatlista. Om noen få har fullført uten store forskjeller, så bør man i utgangspunktet se tidene som allerede er fullført, og gi likt til resten av klassen. I verste fall legge på fem eller ti sekunder om man vurderer at flere av en eller annen grunn skulle få en større fordel enn ulempe.
Men han vil være forsiktig med å bruke totallista som pekepinn, og vil heller beregne grunnlaget klasse for klasse selv om førere i samme klasse kan ha ulike startposisjoner utifra hvilken seeding man har.
– På Numedalsrally, som forøvrig ble et ekstremt tilfelle, så er etappekarakterene så forskjellige at det vil variere fra etappe til etappe hvor man havner på totallista. Derfor må man se på snittresultatet for klassen som utgangspunkt, dersom man i de tilfellene mener det er mer riktig enn å gi én tid til alle, oppsummerer Stulen.
Vil unngå spekulering
I vurderingen av hvilken stipuleringsmetode man benytter seg av, har arrangører også et annet forbehold de må ta. Der handler om hvor mange som berøres og hvor villig deltakerne er til å hjelpe til å løse opp i blokkering og komme i gang igjen dersom man allerede er ute på etappen. Reglene sier også noe om hvorvidt man har ytt bistand eller bidratt til situasjoner som blokkerer etappen, som en arrangør også må ha klarhet i utover de som ubestridt blir ufrivillig rammet av en blokkering.
På generelt grunnlag er det ingen hemmelighet at utøvere kan spekulere i å få stipulert tid, nettopp i frykt for å ikke få igjen tiden sin når arrangører og løpsledelser har variert praksis og tolkning av regelboka om grunnlaget for å korrigere tider.
Risikoen for at man ikke vet om man får igjen tiden sin ved en blokkering er at deltakerne om mulig i større grad ikke bidrar til å løse opp etappen, slik at etappen heller med større sikkerhet avbrytes og med det gir et tydeligere grunnlag for stipulert tid enn om man har bidratt til å rydde opp i blokkeringen for å kunne fullføre etappen.
– Det viktigste du kan gjøre er å yte en innsats for å forsøke å få etappen igang igjen. Dersom man i tillegg har videobevis å legge fram, som viser at man har blitt oppriktig blokkert på en etappe, så skal det være rom for å vise fram dette for å få rettet på tiden sin, sier seksjonslederen.
