Selv fikk han aldri sjansen - nå tror han på Hauger-suksess
Callum Ilott er en av de som har vært svært nære Formel 1 uten å ta det siste steget. Han har tro på Dennis Hauger denne sesongen, men han er samtidig beviset på at verden ikke raser sammen om Formel 1-drømmen svinner hen.
RACING: Denne sesongen kan nordmenn følge hele to førere på de to nivåene under Formel 1 når både Dennis Hauger og Martinius Stenshorne tar fatt på henholdsvis Formel 2 og Formel 3. Vi tok en prat med en av de som har gått opp ruta for våre norske håp, og som for alvor banket på Formel 1-døren, uten at han slapp helt inn.
– For å nå Formel 1 trenger du alt. Du trenger politikken, du trenger pengene, du trenger resultatene og du trenger timingen. Og timingen er en massiv faktor, forteller Callum Ilott i møte med Parc Ferme.
Callum Ilott var tilbake i 2021 en av de som virkelig var nære en sjanse på det øverste nivået. En andreplass i Formel 2 i 2020 satte han på kartet, og kombinert med Ferrari-støtte og erfaring fra flere ulike Formel 1-biler skulle man kanskje tro at det holdt til et fast sete et nivå opp. Men slik gikk det altså ikke, og i 2021 var det førstemann i Formel 2 Mick Schumacher, tredjemann Yuki Tsunoda og femtemann Nikita Mazepin som fikk muligheten i det gjeveste selskapet. Briten tilbrakte et år i paddocken som reservefører for Alfa Romeo med nye treningsmuligheter, men i 2022 var det Guanyu Zhou som fikk sjansen i teamet.
Har tro på Hauger
Nå er det Hauger som på mange måter står i samme situasjon etter to år i Formel 2. Riktig nok mangler Hauger fortsatt både Formel 1-testing og de resultatene Ilott kunne vise til på samme tidspunkt, men briten mener at måten mesterskapet har utviklet seg på siden hans siste sesong i 2020 kommer nordmannen til gode.
Der det ikke ble mulig for Ilott å finansiere en tredje sesong i Formel 2 tross gode resultater og Ferrari-støtte har det nå nærmest blitt normen å både kjøre og ikke minst prestere i sin tredje sesong, og for Hauger har det selv uten Red Bull-støtte gått fint å sikre finansieringen til nok en sesong i mesterskapet.
– Jeg hadde et valg fordi jeg ble nummer to i Formel 2 i 2020. Og for å fortsette i 2021, var problemet for meg på den tiden at jeg hadde momentum til å gå videre med karrieren. Og tydeligvis er det litt annerledes nå fordi Formel 2 sees av mange og er ganske lukrativt for sponsorer, forteller briten.
25-åringen som altså selv har god kjennskap til mekanismene som foregår rundt Hauger nå om dagen har fulgt med på nordmannen, og til tross for at resultatene i Formel 2 fortsatt ikke er på det nivået som kreves har han latt seg imponere.
– Jeg tror han trenger litt momentum resultatmessig. Og det er bare sånn det er, det er ikke en dårlig ting, men jeg tror at fjoråret ikke nådde helt opp til forventningene. Men året før var veldig sterkt etter min mening, fortsetter han.
Og selv etter en obligatorisk kontroll av at det ikke er den britiske høfligheten mot norsktalende journalister som slår inn: han har virkelig tro på at Hauger kan levere varene denne sesongen. Han påpeker at Hauger fortsatt har alderen på sin side.
– Ja, ærlig talt, for meg er det en veldig sterk sjåfør. Han er fortsatt ung. Det ser ut som at du begynner å bli eldre når du gjør tre år i F2. Men nei, han er ung. Og hvis du får resultatene er det et fantastisk momentum for karrieren. Om det er Formel 1 eller ikke spiller ingen rolle. Du får momentum.
Skiftet fokus
I 2022 var briten ferdig med Formel 1-sirkuset, og han satte snuten mot IndyCar. Formel 1-drømmen døde i praksis på dette tidspunktet, men selv ser han ikke på det som å gi opp.
– En måte folk ser på det som er å gi opp, men en annen måte å se på det er å akseptere en annen vei. Som fører er det Formel 1 som så klart er det du sikter mot, og så må du se hva du må gjøre som en profesjonell fører om ikke det går. Det er flere måter å gjøre det på, men de tre hovedalternativene er IndyCar, langdistanse-racing og Formel E.
Ilott begynte sin reise utenfor Formel 1 da han kjørte langdistanse-racing parallelt med reservepliktene hos Alfa Romeo. Briten har sånn sett tatt et annet valg enn mange andre i samme situasjon ved å holde seg aktiv med et program hver sesong og å kun bli værende i Formel 1-paddocken som reservefører i en sesong. Han er opptatt av at man ikke kan bli hengende rundt for lenge om man skal bygge opp en karriere andre steder.
– Jeg tenker at du kan vente et år. Og om du ikke får muligheten etter det tror jeg du må starte å se deg rundt andre steder, slår han fast.
Han er også en forkjemper for å ha to tanker i hodet samtidig, selv om Formel 1 er det store målet.
– Du vil fokusere fullt på det du gjør. Men greia er at med Formel 1 er det så mange ting du ikke kan gjøre noe med. Du kan gjøre alt riktig og fortsatt ikke få det til. Ta Drugovich som eksempel. Han gjorde alt riktig det året han trengte det men han kjører ikke i Formel 1.
Verden utenfor Formel 1
Og for de som måtte lure kan briten berolige alle og enhver, og slå fast at det finnes en verden utenfor Formel 1. Den kan faktisk være ganske så fin den også.
– Som barn tenker du at verden raser sammen om du ikke kommer til Formel 1, men det er ikke tilfelle. Det er greit, fansen og alt er fokusert på Formel 1 men du overlever utenfor. Jenson Button vant Formel 1 og nå er han teamkameraten min. Formel 1 er det du ønsker å komme til men se, han kommer og gjør det samme som jeg gjør.
I motsetning til det som er tilfellet for mange andre kom Ilott inn I IndyCar uten å bringe med seg egne midler i sin første sesong. En slik mulighet kommer ikke hvert år, og det kunne blitt skjebnesvangert å bli i Europa for å holde den stadig mindre Formel 1-drømmen i live.
– IndyCar er vanskelig, det er et miljø som er tøft å komme inn i. Jeg var veldig heldig med hvordan det materialiserte seg, forteller han.
Etter to sesonger i IndyCar ble det ikke noe nytt sete for 2024, men som en gledelig overraskelse dukket det opp en mulighet i en av Jotas Porscher i Hypercar-klassen i Le Mans. Der finner vi denne sesongen en fører som Jenson Button på den andre siden av garasjen.
På relativt få år har Ilott kjørt en rekke mesterskap med en hel haug med profilerte og ikke minst raske førere. Likevel var han ikke i tvil om svaret da vi spurte hvilken fører som har imponert han mest.
– Det er Antoine Hubert. Som alle vet har han gått bort, men jar var teamkamerat med han i 2016, og han var god. Men så når jeg var teamkamerat med han i 2018, da var han veldig veldig god. Han vant GP3 det året og det var veldig imponerende å se, og han gjorde en fantastisk jobb med et team som slet ganske mye i 2019. Og så klart, det tok slutt for tidlig for han både som fører og som menneske. Jeg tror han ville vært veldig god, forteller Ilott om Hubert som tragisk omkom på Spa I 2019.