Vokste opp i den «nye» grasrota i norsk bilsport – nå blir de fabrikkførere sammen i Rally-VM

De kommer fra den samme grasrota i bilsporten og en gren som ofte har havnet i skyggen av gokart, hva gjelder å rekruttere bilsportutøvere fra barnsben av. Mens gokart hele tiden har vært grenen man kan starte av i svært ung alder, har crosskart sakte men sikkert vokst til å bli den alternative breddegrenen, spesielt her i Norden. Og det var altså crosskart tilbake til starten på 2010-tallet som er grunnlaget for de aktive karrierene til de nysignerte Hyundai-førerne, Kongsvinger-gutten Ole Christian Veiby og norsk-svenske Oliver Solberg som har vokst opp et steinkast fra den norske grensen mellom Mitandersfors i Sverige og Austmarka i Kongsvinger kommune.

Ikke overraskende startet Oliver så tidlig som mulig, først med en såkalt minikart på Tynset i 2009 før Aremark i 2010 ble hans første norske runde i 85-kubikksklassen. Året etter, i 2011, hoppet Ole Christian Veiby inn i bilsporten - i 125-kubikklassen i en alder av 15 år, etter at han selv hadde vært aktiv håndballspiller i flere år.

God støtte i ryggen

Begge leverte de sterke resultater fra tidlig av. Samtidig har det aldri vært skjul på at de har svært gode forutsetninger i ryggen, både kompetansemessig og økonomisk. Så det skulle aldri stå på verken utstyret eller satsingen.

Likevel ble for eksempel Ole Christian Veiby norgesmester på første forsøk i 2011, og bare et år senere kjørte han sitt første rallyløp under Rally Hedmarken.

Oliver gikk altså gradene i norsk, svensk og nordisk crosskart, før rallycross og rally stod på plakaten i 2017. På samme tidspunkt var Veiby nå godt etablert med R5-bil i rally, og kommet seg høyt opp på det nest øverste nivået i internasjonalt rally. Men bare tre år senere, så har de altså konkurrert på like vilkår, og nå skal de dele team i det nest øverste nivået i internasjonal rally.

– Jeg husker jo Oliver godt fra crosskarten. Han var jo veldig liten og ikke gamle gutten. Nå er vi sammen blitt «Team Norge» i Rally-VM. Eller, han kjører jo med svensk flagg, men det driter jeg litt i. Vi blir gode kamerater og snakker godt sammen, sier Ole Christian Veiby til Parc Fermé.

Samtidig er nok Oliver å regne som en av hans sterkeste rivaler den neste sesongen, selv om 19-åringen kommer inn i en helt ny bil med et helt nytt team bestående av mange folk han ikke kjenner like godt som i andre team.

Veiby tror han selv kan dra veldig god nytte av å få med Oliver på laget.

– For min del er det positivt, for Solberg-familien drar også med seg mye blest. Petter blir jo involvert han også, og han er en tøff mann som tør å stå på sitt. Vi har sett tidligere at han kan få igjennom ting som ikke alle andre har, sier Veiby.

God kontakt

Oliver gleder seg selv til å bli teamkamerat med sin «landsmann», selv om han fortsetter å representere Sverige. Sammen skal de altså konkurrere i WRC 2 neste år, hakket under WRC som gir den formelle VM-tittelen i rally.

– Det er kult å kunne jobbe med noen man kjenner såpass godt. Og moro med en landsmann, på en måte. Det blir kult å kjøre med han. Vi har fått god kontakt, og han har veldig god erfaring med bilen. Jeg tror vi kan jobbe godt sammen, sier Oliver til Parc Fermé.

Han støtter seg til Veibys tanke om at Petter også han være med å spille en viktig rolle for dem inn mot teamet. Oliver forstår at teamene virkelig kan dra nytte av farens erfaringer og kompetanse, og ikke minst sin beinharde lidenskap og iver etter å få fram det beste i både førere og biler.

Hyundai er i en utviklingsfase med en ny Rally2-bil, som det er naturlig at Oliver og Ole Christian skal bidra med i utviklingen. Og da kan det fort hende det blir et lite snev Petter å finne i den bilen også.

– Fattern skal garantert være med alt av tester og løp også, så de sier nok ikke nei til å få en slik bonus når de vil signere meg, humrer Oliver, som uansett er svært takknemlig for at han har familien i ryggen når tøffe forhandlinger skal på plass.

– Mamma er mest sjef der, men pappa er god til å gjøre jobben utover det. Jeg har egentlig aldri tenkt over hvordan jeg skulle taklet en slik situasjon aleine. Det hadde ikke vært lett. Nei, jeg vet ikke. Jeg fokuserer på kjøringen, og er veldig heldig som har en slik «shortcut» ved å ha en en mor og far som bruker livet sitt på dette, erkjenner 19-åringen.