Oliver ser tilbake på en slitsom VM-debut: – Det var veldig mye press fra alle steder

Vi kan starte med en kjempestort «hvis-om-atte»-scenario, for å illustere farten Oliver Solberg leverte over de få etappene han fikk kjørt av Rally Wales. Kun fem etapper ble gjennomført problemfritt, selv om vi inkluderer den korte SS1 hvor han fikk dugg på ruta mot slutten av etappen.

Utover dette fikk han fire rene etapper, to lørdag og to søndag, før han måtte bryte etter at han rullet til skogs. Mer om det litt senere i reportasjen, men først tar vi for oss Olivers etapperesultater opp mot de konkurrentene som gjennomførte de samme etappene:

– Haha. Ja, Aaron (Johnston, kartleser, journ.anm.) og jeg tenkte bare «fader, om vi bare hadde kommet oss til mål». Men det er jo det rally handler om. Å komme i mål, sier Oliver Solberg til Parc Fermé når vi ber ham om å skildre opplevelsen av Rally Wales.

For nå har han fått det litt på avstand. I et løp hvor det var et ekstremt fokus og trøkk rundt far og sønn Solberg. Oliver innrømmer at det gikk mye inn på ham. Mange som ville ha en bit av ham, mange som ville gi råd og tips, og mange forventninger og forhåpninger om hvordan han ville matche konkurrentene.

Og ikke minst hans egen pappa. For det gjorde han til gangs. Tabellen over viser at han tok pappa Petter med over 30 sekunder på de fem etappene de fikk gjennomført. Noe som tilsvarer 0,44 sekunder på kilometeren i favør sønn.

Følte seg ikke godt nok forberedt

Men om Oliver - gitt det samme tempoet - ville kommet over to minutter foran Petter i mål, det får vi aldri vite. Han kjørte bare 69,19 kilometer over fem etapper. Likevel er det ikke så mye bitterhet å spore fra 18-åringen sjøl, selv om han måtte kaste inn håndkledet med knekt felg på fredag, motorstopp på lørdag og en heisatur på søndag.

– Ideelt sett skulle jeg kanskje ikke kjørt løpet? Med så mye press med tanke på førerkortet i forkant, og veldig lite tid til å forberede meg ordentlig til løpet. Det var mye press hit og dit. Men for erfaringa sin skyld, så kunne jeg ikke hatt et bedre løp. Vi fikk jo opplevd alt. Og det får man ekstremt mye lærdom fra. Farta var jo der, og vi fikk jo vist oss fram på den måten. Så lever jeg på at pappa til slutt vant løpet, sier Oliver.

For mens det var Oliver-show for alle pengene fredag og lørdag, så var det Petter som fikk fokuset på søndag der han kjørte inn til WRC 2-seier og 10. plass totalt i sitt siste VM-løp. Med ett var sønnen glemt fra folk en stakket stund.

Og Oliver syns det var deilig å få fred.

– Det var en veldig avslappende dag. Det var ikke så mye folk rundt meg lengre. For jeg sleit egentlig en del med så mye mas rundt meg, sier 18-åringen.

Nybegynnerfeil sørget for rulling

Men det ble altså en rulling den søndagen. En avkjøring som gikk forbi i stillhet på mange måter. Han startet langt bak i feltet, alt fokus var på Petter - og kanskje litt stygt hadde vi nesten blitt vant til å se Oliver på bruttlista etter to etapper.

– Ja, jeg så videoen av rullinga mi fra utsiden før jeg så inboarden. Der ser jo rullinga helt sjuk ut. Det så ut som jeg kom altfor fort.

– Du kom ikke for fort, mener du?

– Hehe, jeg lærte noe av den rullinga, og det var måten grepet forandrer seg på. Jeg traff på «apexen» og det var på ingen måte noen overlading. Men jeg glemte hvordan det plutselig kan bli glattere i Wales. Jeg snakket med Kalle (Rovanperä) etterpå, han hadde lagt på en «slippery» i nota etter første turen igjennom. Det hadde jo ikke jeg. Det er jo sånt man må lære av, sier Solberg, og legger til:

– Vi ser på inboarden at det ikke ser så ille ut. Og det ble ikke så mye skader. Egentlig bare frontruta, sier han.

– Kunne kjørt 10 sekunder raskere

Han bedyrer at han lå på «95 prosent» av maks innsats. Egentlig et tempo han satte opp hele helgen, ifølge ham selv.

Likevel parkerte han altså resten av WRC 2-feltet på lørdagens første ettaper. Med en satsing han mener ikke var full attakk - og litt til. Det ber vi Oliver forklare mer i detalj.

– Jeg og Aaron ble enige om å finne en rytme slik vi har gjort ellers i år, og bare kjøre slik vi bruker å gjøre. Så tenkte vi det ville bli morsomt å se hvor mye vi mangler opp til de beste. Så viste det seg jo at det var ganske bra.

– Hvis du ikke overladet, hva tenkte du da du så tidene til de andre?

– I mål tenkte vi at «jaja, det var en OK prøve. Vi tenkte at vi burde kjøre 10 sekunder raskere neste tur. Det er ikke kødd, altså! Men ja, det er vanskelig å si om jeg faktisk kunne gjort det.

– Du knuser de andre på disse etappene. Kan man da kjøre ned tiden så mye?

– Kanskje om jeg hadde kjørt etappen fra før. Jeg vet ikke. Jeg lurte jo på, bare, «oi fader, er det dem som har spart dekk?». Men det gjorde jo jeg også. Skulle de spare SÅ mye dekk da, lurte jeg på.