Oliver reflekterer over nytt miserabelt resultat: – Jeg gjorde alt. Jeg prøvde alt. Jeg mener ALT!
Han hadde overlevd tidenes treningsøkt og skulle bare sykle i mål. Men da satte bilen seg på bakbena.
85 kilometer med brytekamp mot sin egen bil. En kamp Oliver Solberg vant etter å ha kjempet med muskler og krefter han ikke visste at han hadde da han mistet servostyringen, som de heller ikke gikk reparert.
Og da alle andre konkurrenter hadde hatt større og mindre uhell gjennom løpshelgen i Ypres Rally Belgia, så kunne den norsk-svenske 19-åringen konstatere at han hadde hatt minst uflaks hittil, og bygd seg opp en såpass stor luke at han kunne sikre en enkel WRC 2-seier. Den første WRC 2-seieren, og attpåtil på asfalt.
– Det føles ikke så ille i dag. Jeg fikk massasje på kvelden, myket opp skikkelig og også sjokkfryst mysklene. Jeg la armene i is, og det gjorde så jævlig vondt. Men det var nødvendig, sier Solberg når han reflekterer over hva han var igjennom på lørdagen.
Han vil ikke oppleve det igjen, men var glad for at han kom seg helskinnet igjennom servoproblemene.
– Jeg ga ikke opp. Jeg var helt ferdig. Det verste jeg har gjort. Jeg klarte så vidt bare å holde på rattet. Men mentaliteten bare slo inn. Jeg gir faen ikke opp. Jeg hadde ikke muskler til det greiene der, men det var mentaliteten som holdt meg oppe. Men jeg er blitt Arnold Schwarzenegger, jeg nå, flirer 19-åringen.
Desperat i parc fermé
Nedturen kom søndag morgen. Han skulle kjøre bilen ut fra parc fermé-sonen for å ta fatt på de fire siste og relativt korte etappene. Deriblant flere sløyfer inne på legendariske Circuit de Spa-Francorchamps. Han kom ti meter.
Så var løpet over.
– Greia var at, jo - nå skal du høre. Jeg startet bilen i parc fermé hvor den stod og gikk uten problemer. Så var det vel etter syv minutter, hvor den bare stoppet. Som å skru av en bryter bare. Den stoppet tvert. Prøvde å dytte igang. Hjalp ikke. Jeg koblet av batterier og alle kabler som jeg kunne, og gjorde alt. Jeg prøvde alt. Og da mener jeg - ALT! Jeg nærmest demonterte bilen med det jeg kunne, sier Solberg.
Og et halvt døgn senere konstarerer han:
– De har byttet alt. Og den starter fortsatt ikke. Det er sikkert bare en liten, liten switch et eller annet sted.
Enden på løpet føyer seg inn i rekken av flere nedturer denne sesongen. Fem av ni løp er brutt. Og med brutt i VM-sammenheng skal det skje ekstraordinære ting, ettersom man har mulighet til å restarte både fredag og lørdag. Men nå har han brutt permanent to fredager og to søndager i VM, samt at han kjørte i stykket hjulet i San Remo.
Tung sesong
2021 har hittil vært noe av det tyngste Solberg har gått igjennom. Hyundai har slitt stort med tekniske problemer og svakheter denne sesongen, både WRC og Rally2-kategorien (tidligere R5, journ.anm.). Ott Tänak og Oliver Solberg er kanskje de to det har gått hardest utover.
– Jeg blåser i at jeg mistet de få milene den søndagen, men det hadde vært så moro med den seieren. Men, alle R5-løpene har jo gått reint til helvete. Det har vært veldig tøft. Og nå som det gikk så bra, og endelig klarte å holde meg unna alt. Ikke et tilbud, ikke en punktering, kjørt feilfritt og egentlig jævlig bra hele helga, sier 19-åringen.
– Hvordan er det å fordøye en slik sesong du har hatt hittil?
– Det har vært tøft. Spesielt feilen jeg gjorde i Afrika. Det var jævlig tøft. Den tok jeg veldig hardt. Alt det andre er jo bare motgang, og tydeligvis en del av tiden jeg er inne i nå. Ikke noe moro. Ikke én gang har R5-bilen fungert ordentlig i år. Det er veldig tøft altså. Men jeg lever på at farten er der, og at jeg vet jeg er der når alt fungerer. Jeg må bare fortsette å tro på den jobben, sier han.
