Noen kjøper seg hytte eller båt - Stian valgte i stedet en R5-bil

(KONGSVINGER): Og det er ikke slik at han nå i en alder av 48 år har kjøpt seg en bil i den grommeste klassen for en dag å tukte NM-eliten og kjempe om triumfer til den store gullmedaljen.

Mange år med hardt arbeid og stor lidenskap gjorde det slik at han nå kunne unne seg en R5-bil. Og da attpåtil en Skoda Fabia, en av de mer suksessrike bilene i klassen de siste årene på internasjonalt basis.

Man kommer langt med kontakter, for R5-bilene verken vokser på trær eller er spesielt enkle å få tak i. Men da sambygdingen Erik Veiby, kjent fra EVEN Management, la ut deres Skoda for salg - så skulle det passe seg slik at Brøderud var i posisjon til å kunne kjøpe den.

NM-bronse i fjor

– Jeg og samboeren har pratet på å kjøpe hytte eller noe slikt, men så jobber vi begge to så mye, så når skulle man fått tid til det? I stedet falt valget på å drive med rally. Det har jo vært en drøm hele livet. Jeg har jo fulgt med siden jeg var en liten guttunge, sier Stian Brøderud til Parc Fermé.

Etter en beskjeden rallydebut på midten av 90-tallet, og et par enkle bilcrossløp de seinere årene, så begynte han å bli en gjenganger på startlistene i 2016 med en Opel Kadett i nasjonal klasse.

Så kom lysten på å teste ut en firehjulsdreven bil året etter, og etterhvert la han ikke noe i mellom for å prøve seg på bilen som Søren Snartemo vant klasse 13 med i 2017. Og sammen med kartleser Hans Petter Aarstad har de fått mange spennende opplevelser og verdifulle mil i en såpass potent og aggressiv bil.

– Det var vel litt flaks at vi klarte bronse i NM, det året. En veldig artig bil, men det gikk aldri et løp uten at man mistet bremsene. Det var den store svakheten med bilen, og Henning (Solberg, joun.anm) sa til meg at man måtte knekke koden sjøl, og ikke minst legge fra seg noen hjerneceller for å kjøre den ordentlig, sier Brøderud.

Føler seg heldig

Han fikk etterhvert mer og mer dreisen på å kjøre firehjulsdreven bil, og han fikk kjenne på hvordan han nå - bedre sent enn aldri - får leve ut guttedrømmen sin fullt ut. Helt siden han var liten gutt har rallysporten hengt høyest av interesser, og nå har han altså kommet i posisjon til å prøve dette han en gang hadde en fjern drøm om.

– At det nå blir R5, som er den største klassen, så er det ofte jeg må tenke på hvor heldig jeg er som får oppleve dette. Å få muligheten til noe sånt. Før i tiden var jo Lancer og Tommi Mäkinen det råeste man drømte om, og det har jeg også fått prøve, sier Brøderud ettertenksomt.

Nå tenker han på egen utvikling, uten å se på resultatlistene. Å føle mestring med en moderne firehjulsdreven bil gir mer enn nok glede i seg selv. Selv om han, tungt eller ei, må innse at han ikke er 20 år lengre.

– Men så er det fort gjort at rullegardina likevel går ned. Dette er jo hobby, først og fremst. Da kan man ikke måle seg mot de i toppen. Men progresjonen er jo der. Selv om forskjellen opp til de beste er stor, sier Brøderud, som er takknemlig for hjelp han har fått av mannen som kjørte bilen før ham, Ole Christian Veiby.

– Ole har forklart hvor viktig det er å være bestemt, og jeg har fått bli med på noen tester med ham. Enten må du ladde ordentlig, eller bremse ordentlig. Du kan ikke bare trille, for da mister du bilen. Selv sliter jeg fortsatt med toer- og treersvinger. Man må tørre å være rå og enda er på. Men jeg skal bygge litt, og litt, sier 48-åringen, og avslører at toppen av drømmen han lever i er å kjøre Rally Sweden.

Kortreist bil

Det blir ikke i år. Men han har vært taktisk i innkjøp av rallybil om at den skal kunne gå i et internasjonalt løp. Og da Rally Sweden framfor alt.

– Jeg turte ikke melde meg på i år før jeg har fått litt erfaring og mil med bilen. Så får vi se neste år. Det er jo en drøm, bare å oppleve det. Over 30 mil med fart. Men da må jeg også trene mer fysisk, tror jeg. Man må jo bli ganske sliten av noe slikt, sier han.

Han er glad for at bilen er «kortreist» i form av at han sjøl er Kongsvinger-gutt. Han kjenner Veiby-familien godt, og visste hva han fikk levert.

– En stor fordel er å vite og få innsyn i hele historikken. Så har du kontroll på intervaller og hvor langt ting har gått. Alt er loggført på en utrolig profesjonell måte, sier han.

For så lenge han er føre var med deler og intervaller, så opplever han at budsjettet ikke er spesielt avskrekkende. Noen elementer er ikke nødvendigvis så dyrt, mener han selv. Ikke øser han i midler han kan bruke på rally, og selv om de har enkelte sponsorer, så drifter han bilen på så fornuftig måte som går an med en slik bil.

Ikke avskrekkende summer

Og for Brøderud oppleves ikke det noe verre enn en nasjonalbil, for eksempel av den typen Mitsubishi Lancer han kjørte med i klasse 13.

– Hvis man først kan investere i en R5-bil, så er det i alle fall hittil ikke så superduperdyrt på samme måten som det var å holde i stand Evo 6-ern. Ettersom dette er hobby, så kjører man også på følelsen av det man kan ta seg råd til. Det er vanskelig å sette opp et ordentlig budsjett, ut ifra om du kjører litt av, kjører av fælt eller smeller ordentlig. Rally er vanskelig å planlegge, og man må bare kjøre deretter.

– Men hva om du skroter?

– Det er faktisk ikke fullt så skremmende ut ifra noen priser jeg har hørt. Om du knuser hele bilen, så er det ikke så galt å få tak i et nytt karosseri med bur. I alle fall ikke slik at du detter på ræva av det. Om du kjøper deg en Volvo 240, plukker den helt ned og legger ned alt av timer og ressurser i å sveise bur, lakkere, bygge om og alt dette, så er man jaggu ikke langt unna prisen for å bygge opp en R5 igjen.