Frank Tore tenkte «alt eller ingenting» - nå velger han i stedet å trappe ned

Det startet med en Nissan Almera i 2009, med mål om å utvikle seg hele veien og se hvor langt det er mulig nå nå. Sakte men sikkert dukket drømmen opp om å vise seg fram på en internasjonal arena for å se hva som er mulig å få til i rallysporet med små midler og hardtarbeidende satsing og trening på «det som er gratis».

Men nå har Frank Tore Larsen kommet til et punkt hvor at all denne ofringen til slutt har sin pris. Det ble kanskje ingen internasjonal karreiere for 28-åringen fra Buskerud, som nå trekker seg mer tilbake og fokuserer på det som rally først og fremst handler om.

– En merkelig følelse

Om å kjøre fordi man skal kose seg, uten press og forventninger om resultater.

– Vi beholder bilen, uten å kjøre full sesong, og kjører noe. Først og fremst det jeg har lyst til, og det jeg får inn av sponsormidler. Men det blir ingen full satsing i noe mesterskap. En merkelig følelse å sitte her uten noe mål om EM-løp, full NM eller liknende. Første gang i karrieren erkjenner jeg nå at jeg tar et steg tilbake og kan si at jeg trapper ned, sier Frank Tore Larsen til Parc Fermé.

Mangel på reservedeler, overskriding av anbefalte intervaller på deler og til slutt kjøring på bare brukte dekk framkalte erkjennelsen om at det ikke lenger er forutsetninger for å stille godt nok forberedt til å hevde seg der han ønsker.

Selv om det dukket opp enkelte glimt og prestasjoner som ga ham ny motivasjon til å prøve.

– Spesielt i 2018, hvor vi reiste fra Azorene med en krasjet bil og null poeng og skjønte at det ble ikke noe mer av EM. Den risikoen visste vi var der. Så bygde vi opp bilen igjen, reiser og vinner Aurskog og vinner totalt syv av åtte løp resten av den høsten, sier Larsen.

Angrer ingenting

Han er på ingen måte bitter. Han angrer ikke på valgene som ble tatt. Han visste hele veien at han var underdog på budsjett og forutsetninger for å stille opp «med hele pakka».

– Det har vi alltid vært klar over. Derfor har jeg i alle fall forsøkt å kompensere med å være best på noter, være godt mentalt forberedt, jeg trente godt fysisk og var i mitt livs form. Ingenting av dette angrer jeg på. Jeg er på ingen måte flau av det vi gjorde og det vi kanskje ikke klarte å oppnå. Jeg er faktisk ekstremt stolt over det vi har klart å få til på 10-11 år. Men nå føler jeg at gapet opp til der jeg helst vil være blir altfor stort, sier 28-åringen.

Derfor blir det altså løp for løp. Han håper å kunne bruke kompisen Torstein Eriksen som kartleser når han selv har ledig tid, og Frank Tore velger seg ut løpene han trives best med. Av NM-rundene er det Sigdalsrally som gjelder, og Rally Sørland hvor han alltid har kjørt fort.

Ellers liker han seg på asfalt. Han skjemmes ikke over heller å bruke mer midler på å kjøre et løp i Danmark eller Tyskland, hvis det gir ham en ekstra opplevelse enn å kjøre to mindre løp i Norge.

– Hvis lysten er å kjøre et asfaltløp i Danmark eller Tyskland, hvis det trigger og jeg vet det gir meg en opplevelse, så blir det nok sånn at jeg prioriterer sponsormidler og feriepengene mine den veien, sier Larsen.

R5-salg ville betydd slutten

Tanken om å selge bilen var også til stede. «Nabo» Olav Fredriksen har vært en åpen interessent for bilen, og R5-bilen var hans dersom han skaffet midler til det. I et intervju med Parc Fermé tidligere i år bekreftet Fredriksen dog at prisen på en R5-satsing ble for høy for ham.

– Jeg la aldri bilen ut, men sa til Olav at han kunne få kjøpe den. Og hadde han kjøpt den, så hadde også karrieren min vært ferdig. Jeg hadde jo lyst på en ny bil også, men skjønte fort at det ikke var mulig både å finansiere en ny bil og samtidig skaffe det budsjettet jeg aller helst ville ha. For vi skjønte etterhvert at enten så må jeg steppe opp, eller steppe ned. Vi kunne ikke holde på slik vi har gjort i år, sier han.