Dramatikken som skjuler seg bak en overlegen tittelstatistikk

Selv om vi til slutt så oss lei på noen overlegne verdensmestere, så var ikke alle VM-titlene av den like suverene sorten.

Publisert

Så i moderne tid kan vi si at det virkelig ikke er noen over eller ved siden Sebastien Ogier, som har sikret samtlige av sine fem VM-titler før sesongen har vært omme.

Sebastien Loeb og Michael Schumacher fra Race of Champions 2010. (Foto: Red Bull Content Pool)

Så i moderne tid kan vi si at det virkelig ikke er noen over eller ved siden Sebastien Ogier, som har sikret samtlige av sine fem VM-titler før sesongen har vært omme.

Vi putter ham i samme kategori av overlegne førere som Sebastien Loeb og Michael Schumacher, to andre utøvere som sanket gigantiske porsjoner med VM-titler, med henholdsvis ni og syv titler. Men hvor overlegne var de, egentlig?

For selv om adelskalenderen viser en kontinuitet av samme navn og nasjonalitet, så er det noen VM-titler som var jevnere enn som så. Og vi tar for oss Loeb-æraen først hvor vi har gått noen av titlene i sømmene. For her kunne man med små marginer sett andre navn og andre nasjonaliteter (les finsk) i stedet for hele rekka med «Sebastien» og fransk flagg.

LES OGSÅ: Fire av fem offisielle verdensmestere er allerede kåret

WRC-sesongen 2006

(Foto: Agence S Presse/Andre Lavadinho/Michelin)

Sebastien Loeb vinner med 112 poeng, kun ett poeng foran Marcus Grönholm. Det absurde med denne sesongen var at Loeb brakk armen på sykkeltrening og måtte stå over de siste fire rundene. Med en opparbeidet ledelse på hele 35 poeng (var kun 10 poeng for seier denne gang), så måtte Grönholm vinne minst tre løp og bli dårligst nummer tre i det fjerde løpet for å sikre VM-tittelen. Mange mener at tabben han gjorde på SS3 i Australia avgjorde VM da han tapte flere minutter. Fordi han vant både det første og de to siste av de fire løpene Loeb stod over, men nok til at franskmannen vant med ett fattig poeng.

WRC-sesongen 2007

Man skulle tro at Loeb virkelig hadde fått Grönholm i nakken, for året etter var finnen sugen på revansje. Og for å ta det siste først, Loeb vant denne sesongen med kun fire poeng til Grönholm. Ikke at vi umiddelbart fant noe spesielt å sette fingeren på, men med litt mer hell i Grönholms favør, alternativt litt mer uhell i Loebs disfavør, så kunne enden på visa vært totalt annerledes også denne sesongen.

Felipe Massa, Michael Schumacher og Kimi Räikkönen fra Tysklands Grand Prix i 2006. (Foto: Ferrarifan1956 of Michael Schumacher/Flickr)

WRC-sesongen 2009

To år senere og vi bytter ut Grönholm med Mikko Hirvonen, som nå hadde etablert seg til å bli en fører av gull-kaliber. Og da var det en sterk prestasjon av finnen bare å havne ett poeng bak Loeb denne sesongen, med 93 poeng til Loeb mot Hirvonens 92. Mye kunne vært avgjort på norsk jord faktisk, hvor Hirvonen vant i 2007. I 2009 svarte Loeb på tiltale og vant med kun 9,8 sekunder på finnen. Loeb åpnet sesongen med å vinne fem på rad, men Hirvonen svarte ved å vinne fire på rad senere i sesongen. Men franskmannen avsluttet sesongen med seier i Wales, og andreplass til Hirvonen. Dette, sammen med Rally Norway, skilte altså klinten fra hveten.

WRC-sesongen 2011

Poengsystemene er nå endret, og også Power Stage-poeng ble innført, så her er det mange faktorer i hvis-om-atte-dersom-atte-tankegangen for potensielle endringer på adelskalenderen. Men nok en gang en saga mellom Loeb og Hirvonen, og ei heller denne gangen kunne ingen overliste franskmannen med 222 mot 214 poeng. Det hører med til historien at begge brøt finaleløpet i Wales, Hirvonen på fredag, så Loeb på søndag. Det absurde her var at Loeb måtte bryte etter å ha kollidert med en tilskuerbil på transportetappen siste dag. Spørs om det ikke gikk noen tanker i hodet på Hirvonen etter at motoren tok kvelden under fredagens kjøring.

Utover disse sesongene, altså i fem av tilfellene, så sikret Loeb seg altså tittelen før sesongen var omme.

Men over til «Schumi», med syv av sine VM-titler. I motsetning til Loeb så var ikke disse på rekke og rad, og et par av tilfellene kunne sendt tyskeren ned til «bare» fem titler på mer inkonsekvent vis.

LES OGSÅ: Derfor er Sebastien Ogier suveren – uten å være suveren

LES OGSÅ: Ford og M-Sport – kongene av WRC 2017

Formel 1-sesongen 1994

Michael Schumacher og Damon Hill hadde ett poengs differanse før finaleløpet i Australia, og her fikk man kanskje første smaken på det som etterhvert ble en god håndfull kontroverser i Schumachers epoke. Schumacher hadde vært av veien og sluppet Hill inn på seg, og med Hill på innsiden kjører Schumacher inn i siden på briten, og seiler av veien. Kollisjonen førte til at begge måtte bryte, og med Schumacher ett poeng foran i sammendraget, så var det dette som trengtes for å sikre VM-tittelen dette året. Om Hill hadde kommet seg forbi og tatt minst to poeng mer enn Schumacher dette løpet, så ville historien sett annerledes ut.

Formel 1-sesongen 2003

Schumacher vinner med to poengs forsprang på Kimi Räikkönen, som på dette tidspunktet var ferskingen som var finnenes nye håp etter Mika Häkkinen, og to år etter sin debut så var han nå Schumachers største utfordrer om tittelen. Og det endte med ikke mer enn to poengs differanse i favør Schumacher. Da er det kanskje ekstra forsmedelig for Räikkönen å tenke på at han tapte seieren med kun 1,8 sekunder på Imola og bare 0,6 sekunder i Monaco. Men for Schumacher sikret han sin sjette av totalt syv titler dette året.

LES OGSÅ: Verstappen i ensom majestet da Hamilton sikret VM-tittelen

Til slutt er det verdt å nevne at Sebastian Vettel og Lewis Hamilton hadde sine titler de knep med små marginer. Vettel med fire poengs forsprang til Fernando Alonso i 2010, og bare tre poengs forsprang til samme mann i 2012.

Alonso var kun 2,7 sekunder unna seieren til Jenson Button i finalen i Brasil, noe som ville snudd opp ned på alt. Spanjolen var også bare 0,8 bak Räikkönen i Abu Dhabi, som dermed kunne gitt ham en annen inngang til finalen i Brasil.

Lewis Hamilton avgjorde VM før sesongslutt både i 2015 og nå i 2017, men både 2008- og 2014-tittelen måtte sikres helt på tampen av året. Spesielt huskes Hamilton for sin første tittel i 2008, på måten han snøt Felipe Massa for gullet på aller siste runde.

LES OGSÅ: Brasilianeren gjør et nytt forsøk på å gi seg i Formel 1

Powered by Labrador CMS