Andreas hyller sitt eget mesterskap - selv om gullsjansene røk tidlig

Samtlige bilmerker har vunnet minst ett løp i år. Tre førere har vunnet mer enn tre løp, og to av fabrikkene kjemper en intens kamp om sitt eget gull.

I tillegg har vi to - og kanskje tre - førere som oppriktig kjemper om å komme først til mål og bli verdensmestere. Sist tre førere var i posisjon til å ta VM-gull var tilbake til 2003, da vår egen Petter Solberg tok tittelen hjem til Norge.

Det er en tittel Andreas Mikkelsen før sesongen tenkte han skulle prøve å ta kloa i. En sjanse som røk tidlig etter massive problemer med bil og selvfølelse som ha resultert i hans verste rallysesong målt i meritter satt opp mot sportslige ambisjoner. Allerede i mai skjønte han at sjansene virket spolerte.

– Ja, det har det absolutt vært, innrømmer Mikkelsen overfor Parc Fermé, på spørsmål om dette har vært hans vanskeligste år bak et ratt.

– Spektakulært

Likevel velger han å hylle sporten og være takknemlig for å ta del i den utviklingen som har skjedd med WRC, spesielt de siste to sesongene. Åtte ulike førere har vunnet løp. Flere av dem, deriblant Ott Tänak, Esapekka Lappi og Elfyn Evans, har tatt sine første løpseire etter at den siste generasjon WRC-bil kom 2017.

Og begeistringen rundt Sebastien Loebs sensasjonelle seier i Rally Spania for snart tre uker siden satte fyr på en allerede fargerik sesong.

– Det som har skjedd med sporten er helt fantastisk. På gode dager kan alle førere faktisk kjempe om å vinne. Alle biler er kapable til å vinne. Man kjører helt på limit hele veien. Det er så spektakulært, og det blir det også helt fantastiske TV-bilder av, sier Mikkelsen.

Går for seier - klar for teamordre

Han er i posisjon til å avslutte sesongen på en best mulig måte. Det var i Australia han tok sin foreløpig siste VM-seier, og Volkswagens siste VM-seier attpåtil, i 2016. I fjor var han i posisjon til å vinne med Hyundai, før en dobbeltpunktering sendte ham ut av seierskampen.

I år har gjennomgangsmelodien vært en bil han ikke har stolt på, og mangel på godfølelse som har gjort ham ugjenkjennelig nølende og passiv ute i løypa. Nå er han tilbake i et løp han har levert før - både med Volkswagen og også Hyundai.

For å redde noe av æren sin denne sesongen kunne det beste vært bare å gå for totalseieren dette løpet. Samtidig har han en lagkamerat å tenke på. Thierry Neuville kan nemlig bli verdensmester, aller helst med Mikkelsens hjelp.

– Jeg åpner løpet med mål og fokus om å vinne. Så det er det jeg satser mot. Men trenger Thierry hjelp, så skal han selvfølgelig få det, men det må vi se an til søndagen.

– Så om du leder med 20-30 sekunder på ham før siste dag, så vet vi hva som skjer?

– Jaja, det er helt klart. Men vi må først se an hva som skjer. Helt ærlig har jeg ikke enda satt meg inn i hvilke poeng og plasseringer som trengs for at han skal vinne, sier Mikkelsen, klart ivrig på å sanke sin første seier på to år.

Andretid på shakedown

Shakedown torsdag viste han at tempoet er der, i alle fall på papiret. En andretid, kun to tideler bak Sebastien Ogier, er han godt fornøyd med. Og nok en gang snakker han om godfølelsen og ikke noe tegn til at bilen skal skyldes på denne helgen.

– På de første gjennomkjøringene brukte jeg gamle dempere som jeg vet har fungert bra, og det valgte jeg for å få en trygghet i bilen. De siste tre løpene har vi kjørt med tre ulike dempere, så nå ville jeg tilbake til noe trygt. Men det fungerte bra, så vi tenkte å teste nye dempere etterpå - bare for å prøve. Og da satte vi den gode tiden, så det tyder på at disse fungerte bra, sier Mikkelsen, proppfull av selvtillit.

Han innrømmer at det har vært en viss desperasjon etter å finne ut av usikre elementer ved bilen, og at dette også har ligget i valg av dempere. I motsetning til mer kjente Reiger, Öhlins og Sachs, så kjører Hyundai på ExtremeShox-dempere.

– Det har vært mye prøving og feiling og fram og tilbake. Men det er ikke dette løpet her jeg ønsker å prøve nye og artige ting. Her vil vi gå for det vi er mer trygge på, noe vi ikke har vært de siste løpene, sier 29-åringen.

Mads Østberg hadde en tyngre shakedown og endte bare på en 11. plass, og sist av de etablerte fabrikkførerne.