Tilbakeblikk på Påls historie: Dette angrer han mest på at han ikke gjorde

Han er per i dag den nordmannen som kom lengst på formelbilstigen opp mot Formel 1. Med franske Romain Grosjean som teamkamerat i GP2 (tilsvarende Formel 2 i dag) i 2011, mot en rekke andre førere i dagens Formel 1-sirkus han i sin tid hamlet opp med.

Etter 2015 var det over og ut. Etter å ha jaget titalls millioner kroner i spons, men mangel på det siste lille til å slå igjennom rent sportslig, det var nok til at lufta gikk ut av ballongen for den ambisiøse og sympatiske 28-åringen fra Ålgård på sørvestlandet.

– Egentlig angrer jeg jo ikke på det vi gjorde i satsingen, men det er alltid ting man kan gjøre annerledes som man nå vet i ettertid. Det er alltid lett å være etterpåklok, sier Varhaug til Parc Fermé.

15 millioner euro var ikke nok

Men uansett hvor tungt det var å kjempe som David mot Goliat i et sirkus med flerfoldige unge utøvere med enorme økonomiske muskler rundt seg, så var det likevel ett scenario som kremte Varhaug mer enn noe annet. Vi lar han fortelle:

– Den forrige teamkompisen min, Fabio Laimer, vant året etter at jeg kjørte GP2. Og han hadde også med seg mye penger fra en sponsor. Jeg tror det var 15 millioner euro (150 millioner norske kroner) for å gå inn i Sauber. Men seieren i GP2 var ikke nok da det kom inn en annen til Sauber med mer penger enn han, forteller Varhaug videre.

Vi utfordrer han på hvor mye sponsorkroner han har klart å samle inn gjennom karrieren. Det regnestykket turte han ikke ta mens vi pratet med ham på telefon der han var ute og kjørte bil i jobbsammenheng. Men han måtte operere med såpass store summer at han snakket kun i euro, og at vi da kunne gange tallene hans med ti.

– I GP2 måtte du kanskje ha med deg to millioner euro (20 millioner norske kroner, journ.anm.) inn for å kjøre for et team med det beste utstyret. De beste gutta kunne i tillegg ha én million til for å ha en annen bil, for eksempel Formel 3000 eller liknende, slik at de kunne reise rundt å kjøre på alle mulige andre baner før hvert løp. I tillegg hadde de egne budsjetter for simulator og trening. Jeg hadde budsjett til kun kjøring, og det bare så vidt, sier Varhaug.

– Hadde jeg gjort som Dennis

Han ble altså historisk som den første GP3-vinneren noen sinne da serien ble introdusert i 2010, der han og Jenzer Motorsport fikk alt til å klaffe. Men det ble med den ene seieren på tredje steget på den offiselle Formel 1-stigen.

Selv om han raskt konkluderte med at han ikke angret på veien han gikk, så er det likevel ett element han ser i ettertid at han angrer på han ikke slo til.

For da han så hvilket veivalg Dennis Olsen gjorde i 2016, ved å gå for GT-racing og senere gjøre enorm suksess hos Porsche, så skjønner Varhaug at han selv kastet bort denne muligheten.

– Ja, hadde jeg bare gjort som Dennis, sukker Varhaug med en lett tone.

Og legger til:

– Jeg hadde jo muligheten til å gå til GT, men det har jeg egentlig skjønt først i ettertid. Men vi var altså så innstilt på å komme til Formel 1 og bli verdensmester der. Man var veldig innstilt på det, «gunna» på og da er det lett å si nå at hadde jeg gått til GT tidligere, i stedet for å kjøre GP2, så kunne jeg nok vært en betalt fører i dag, sier Varhaug.

Fikk sjanse hos Lamborghini

Muligheten kastet han kanskje bort da han fikk invitasjon til å teste en Lamborghini.

– Ja, jeg var så heldig å få reise til Italia på en gratis test. Det ble to stint på 10 minutter hver. Jeg hadde aldri kjørt GT før, men kjørte likevel raskere enn fabrikkføreren som var der. Så jeg var veldig giret på å kjøre, sier Varhaug.

– Hvorfor tok du ikke muligheten?

– På grunn av så lite erfaring med Lamborghini, så turte de ikke kaste meg inn i et sete helt gratis. De kunne betale halve sesongen min, så måtte jeg finansiere resten. Men det hadde jeg da ikke noe penger å bruke på, sier han.

I de to neste delene kan du bli enda mer kjent med Varhaugs relasjon til mange av dagens Formel 1-førere, noen herlige røverhistorier fra den tiden han var tett rundt mange av de profilerte stjernene - og ikke minst hvilke tanker og råd Varhaug har til nordmenn som forsøker seg på samme Formel 1-drøm som han selv.