Slik reflekterer Dennis over sesongen som ble hans definitive gjennombrudd innenfor Formel 1-sirkuset

Når man i fremtiden skal se tilbake på Dennis Haugers Formel 3-sesong i 2021 så er det først og fremst dominansen og måten han kontrollerte det meste av sesongen man husker. Finalehelgen ble av en meget blandet karakter, hvor han viste sin normale framtoning i det første løpet på fredag med høyt tempo, sterke forbikjøringer og en tett kamp om seierspallen.

Men likevel ble også det siste løpet intenst, kaotisk og til slutt et resultat som Hauger isolert sett kaster i søpla. Noen få har det vært av disse gjennom sesongen, men først og fremst har 2021 vært en eneste stor opptur, der han både har parkert egne teamkamerater og de tøffeste konkurrentene i feltet.

Alle med de samme ambisjonene og forutsetningene om å nå Formel 1. Flere vil helst sikkert slå følge til Formel 2 direkte neste år, selv om ingen av dem har tatt Formel 3-tittelen slik Aurskog-gutten gjorde. Fire kvalikseire og pole position-gevinster på syv helger, fire seire hvor tre av dem skjedde under det viktigste søndagsløpet og en mesterskapsledelse på det meste på 63 poeng. I tillegg er han blitt et navn som alle i Formel 1-depotet nå kjenner til og en person mange har blitt godt kjent med, enten det er snakk om Formel 1-førerne, teamsjefene deres eller andre nøkkelpersoner i systemet.

Likevel, nå som sesongen er over etter 20 løp fordelt på syv løpshelger - hvordan ser Dennis selv tilbake på året? Hvorfor har han levert som han har gjort, hva lærte han av feilene underveis og hvordan har årets sesong formet ham som racerfører for framtiden.

Etter at roen hadde lagt seg etter en intens finalehelg i Russland har vi nå bedt 18-åringen skru tiden helt tilbake til mai og åpningshelgen på Barcelona, helt fram til denne klissvåte septemberhelgen i OL-anleggene utenfor Sotsji.

Barcelona, Spania

Trening: P1
Kvalifisering: P1
Løp 1: P8
Løp 2: P25 (raskeste runde)
Løp 3: P1 (raskeste runde)

Åpningsløpet i Barcelona skulle definere hva vi kunne forvente av Dennis Hauger i 2021. Året før var en gedigen nedtur, hvor mye av årsaken ble lagt over på Hitech-teamet som Hauger åpenbart ikke klarte å samarbeide med. Nå satt han i en av bilene til toppteamet Prema, og hadde nå ansvar selv for å bevise at han fortsatt duger som fører. Det satt på første forsøk, med raskeste treningstid og kvalifiseringstid. Med den omvendte startrekkefølgen som helgeformatet la opp til, så var det ingen store resultatmessige forventninger fra 12. startposisjon i første løp, annet enn at gode poeng og en bedre startposisjon til løp to var optimalt. I løp to kjørte han seg også sterkt opp og kjempet om ledelsen da han gjorde dette forbikjøringsforsøket på Matteo Nannini som skulle vise seg å definere hele tankegangen og mentaliteten som sørget for den store suksessen. Løp tre regnes som det mest prestisjefylte, med mest poeng og utgangspunkt fra kvalifiseringen. Dennis tok starten og stakk i det som objektivt sett var et nokså kjedelig og lite innholdsrikt løp. Men hva gjorde vel det når 18-åringen med det kunne sikre sin første Formel 3-seier.

Dennis forteller:
– En god start på året, og en confidence-boost også som et team, samt en god start for meg mentalt. I løp 2 gjorde jeg en feil og krasjet, og fra der lærte jeg mye om det å holde jevnheten gjennom sesongen. Det handlet mye om den delen etterpå og den erfaringen som ble gjort. Og det å bygge opp det var mye viktigere for speedmessig har jeg alltid vært der.

Paul Ricard, Frankrike

Trening: P1
Kvalifisering: P2
Løp 1: P9
Løp 2: P2
Løp 3: P2

Med høye forventninger etter åpningsløpet i Spania skulle den franske runden bli tøff. Først og fremst fordi Dennis fikk sterke forkjølelsesymptomer, dog ikke korona, før helgen. Og fredagen og lørdagen bar preg av en unggutt i særdeles dårlig fysisk form. Likevel var han helt der oppe i kvalifiseringen, men fikk et hektisk første løp fra 11. startposisjon hvor det var jevn og tett fightning med både tre og fire andre konkurrenter hele veien. Niendeplass ga en god startposisjon til løp 2, som han klarte å opperettholde og sikre en sterk pallplass - til tross for fortsatt sykdom i kroppen. Det løsnet bedre til søndagsløpet, hvor han også tok starten og ledet store deler av løpet. Men mot slutten hadde det som skulle bli hans hovedrival, Jack Doohan, bedre dekk og bedre tempo, og Hauger kunne enkelt og greit ikke stå imot presset fra australieren. Men tre pallplasser på årets seks første løp, og ikke minst fortsatt ledelse i mesterskapet, måtte sies å være godkjent.

Dennis forteller:
– En av de tøffeste helgene rent fysisk for meg etter at jeg ble sykt før helgen. Jeg holdt nesten på å svime av da jeg gikk ut av bilen første løpet på lørdag. Jeg var så svimmel og varm og dårlig, så jeg måtte til helsepersonellet for å få litt ting og tang. Dagen etter gikk det lettere, men det var en tung helg å klare og gjennomføre. Trident gjorde også en god jobb det løpet med et godt setup på mange av de "loada" svingene som banen har slik at de tok innpå på slutten av løpet.

Spielberg, Østerrike

Trening: P6
Kvalifisering: P1
Løp 1: P1 (raskeste runde)
Løp 2: P3
Løp 3: P2

Årets store gjennombruddshelg, og det var her Dennis på mange måter skulle vise sin styrke for resten av sesongen. Alle førere slet med å bryte banegrensene, utenom Dennis, noe som blant annet sikret ham pole position. Og fra 12. startposisjon maktet han det ingen andre greide for året, å kjøre seg opp til å vinne løpet. Med nytt forsøk fra 12. startposisjon fikk han nok en gang kjørt seg opp til pallplass, og et teknisk uhell med avløsningen av den virtuelle sikkerhetsbilen på tampen av det siste løpet spolerte en reell seiersmulighet. OK, så det ble det ingen dobbeltseier denne helgen, men like fullt tre pallplasser på tre forsøk. Noe ingen andre har greid før eller siden i dette formatet.

Dennis forteller:
– En bra helg, og en mange med mange muligheter. Men det gjaldt først og fremst å holde seg utenfor trøbbel, for det var mye krasjing og slikt som skjedde. Så det handlet om å holde hodet kaldt og ikke gjøre noe overdramatisk, og det var det som fikk meg opp der til syvende og sist. Banen er også mer krevende enn den ser ut som, for det er mye «confidence-svinger» hvor du må gå «all in» og det er nødvendig å utnytte alle svinger maks. Alle svinger har også forskjellige teknikker.

Hungaroring, Ungarn

Trening: P2
Kvalifisering: P2
Løp 1: P5
Løp 2: P5
Løp 3: P1

En Dennis i enorm storform skulle få nye utfordringer på en bane som ikke er i nærheten av å være så forbikjøringsvennlig som Red Bull Ring, men jammen klarte han ikke hente ut maks også denne helgen. Riktig nok klarte han ikke stå imot teamkamerat Arthur Leclerc på kvalifiseringen, men ingen andre viste de samme forbikjøringstaktene som Dennis - på en bane hvor det regnes som ekstremt vanskelig. På skiftende føreforhold og en bane som krever sitt av mann og maskin var totaltempoet til Dennis overlegent, og det var også her at praten om nordmannen i Formel 1-kulissene virkelig begynte å skyte fart. Forbikjøringen på yttersvingen av Leclerc i søndagsløpet skapte også en markant symbolikk på hvordan Hauger tidvis lekte med konkurrentene denne sesongen.

Dennis forteller:
– Hadde dette vært en bane med flere muligheter, så hadde det vært en knallhelg. Jeg tok mulighetene da jeg fikk dem og utnyttet dem. Det er også en del «degg» (slitasje på dekk, journ.anm.) på denne banen, så det handlet om å kjøre smart og spare dekkene til slutten av løpene. Det utgjorde også forskjellene. Det er ikke en bane jeg nødvendigvis har vært spesielt raskt på historisk sett, men alltid gått greit der. Også er det en teknisk og trang bane, noe jeg alltid har likt.

Spa-Francorchamps, Belgia

Trening: P13
Kvalifisering: P14
Løp 1: P14
Løp 2: P9
Løp 3: P8

Etter fire løpshelger med sterk kjøring og enorm flyt, så måtte nedturen en gang komme. Ledelsen på 63 poeng viste seg å være ekstremt nødvendig å ha, for i Belgia raknet det meste. Teamet hadde ikke helt våknet etter uværet som preget Ardenne-regionen denne helgen, og de tok muligens litt for lett på oppsettoppgaven denne helgen. Samtlige førere slet, og ingen av Prema-føreren var i nærheten av den magiske topp 12-grensa til kvalifiseringen. De trengte både ett og to løp på å finne ut av problemene, og fra 14. startposisjon og ekstreme værforhold maktet Hauger å ta seg opp til åttendeplass og fire verdifulle poeng - samtidig som erkerival Doohan utnyttet helgen maks med to seire.

Dennis forteller:
– Situasjonen ble spesiell med så mye på regn på denne typen bane. Vi visste også at vi ville oppleve noen løp hvor ting ikke går veien, for det kan ikke alltid gå veien. Derfor syns jeg det var viktig at vi klarte å jobbe oss framover og skaffe poeng. «Mindsetet» rundt bilen var den samme som før, men de innså kanskje ikke at det ble en annen type asfalt og grep på vått der, som gjorde at alt blir spesielt. Men det beviste også at vi som team virkelig kan snakke og jobbe oss framover, og i det siste løpet hadde vi god fart etter å ha funnet ut av ting etter at man har hørt på feedbacken. Og det var jo det som aldri skjedde i fjor…

Zandvoort, Nederland

Trening: P4
Kvalifisering: P1
Løp 1: P7
Løp 2: P27
Løp 3: P1 (raskeste runde)

I årets nest siste løpshelg skulle Hauger få muligheten til å bevise sin mentale styrke ved å ikke la seg vippe av pinnen etter fiaskohelgen i Belgia. Og hva passer bedre enn å sette pole position og kjøre seg opp fem plasser på en bane som er hakket verre enn Hungaroring å kjøre forbi på. Han lå også godt an til nok et sterkt resultat i løp to, og har enn så lenge i år vært skånet for uhell forårsaket av konkurrenter. Nå måtte det komme, og frontvingen til Ido Cohen skulle sende Dennis ut av en mulig pallkamp mot slutten av løpet da deg ble en punktering på venstre bakdekk. Han svarte dog på søndagens løp ved å gjøre slik han gjorde i Spania, stå i beste startspor, stikke fra resten av feltet og ellers gjennomføre et kontrollert og innholdsløst løp alene i front. Akkurat slik han selv er mest komfortabel med.

Dennis forteller:
– Vi jobbet hardt for å komme tilbake til rytmen vi var i før Spa, og visste vi hadde farten slik at vi stresset ikke noe over det. Men det gir en god følelse å komme rett på kvalifiseringen å sette polie position. Det smakte ekstra godt. Jeg følte meg confident med bilen, og det handlet om å få satt sammen den ene runden på en bane som er ekstremt vanskelig, hvor den er trang, med «high speed» og «cambered» og alt av de vanskeligste elementene. I den ene svingen hadde jeg ikke prøvd meg enda, ingen andre heller, og det var en grunn til det. Jeg visste også at det var grus der, for det hadde vært noe annet om det var en vegg der. Men ja, muligheten var der, og jeg prøvde. Men så var det kanskje litt overoptimistisk med tanke på hva vi skulle holde fokus på. Men da fikk man føttene fort på bakken igjen.

Sotsji, Russland

Trening: P8
Kvalifisering: P9
Løp 1: P2
Løp 2: Avlyst
Løp 3: P24

Ferskest i minnet i skrivende stund, så trenger egentlig ikke dette løpet noen større introduksjon. Det massive regnværet som var meldt, det ankom akkurat som planlagt, og FIA og arrangøren fant tidlig ut at lørdagens første løp skulle framskyndes til fredag. Kvalifiseringen var heller svak, nesten litt samme takter som fra Spa, men problemene var ikke større enn at teamet klarte å løse dette til første løp. Dennis på sin side hadde i praksis avgjort mesterskapet, men var avhengig av å ikke tape mer enn 16 poeng til søndagens løp. At lørdagens løp ble avlyst gjorde det lettere for Hauger å slappe av, men det spilte ingen rolle; gullet sikret han med å kjøre inn til en svært sterk andreplass fra fjerde startposisjon i det første løpet. Og Doohan - han ble totalt akterutseilt da han kjørte seg bort og vekk fra noen som helst poeng. Hans fire ekstrapoeng fra pole position hjalp ingenting, Hauger tok nok poeng til å sikre gullet. Til årets siste løp den søndagen handlet det for Hauger om å sikre teammesterskapet mens han for egen del kunne kjøre med senkede skuldre. Det ble et intenst løp fra niende startposisjon, og alle førerne ga alt og litt til. Til tider kaos ute på banen, og Hauger ble rammet av dette da han var på yttersvingen av Oliver Rasmussen, hvorpå dansken låste opp på innersvingen og tok ut Hauger. Han kvitterte med raskeste rundetid, dog fikk han en straff etterpå fordi teamet tok han inn til et dekkbytte som ikke var i henhold til reglementet, men teamet tapte uansett kampen i teammesterskapet til Trident da heller ingen av de andre Prema-førerne leverte varene sine.

Dennis forteller:
– I kvalifiseringen slet vi som et team, men det er også ting vi har jobbet med. Innimellom får man sånne helger, men «overall» er det jevnheten mot de andre som teller. Etter at gullet var sikret kunne jeg kose meg og ikke tenke på så mye annet, så det var godt å kjøre med senkede skuldre, sånn sett. Selv om vi også skulle kjøre for teammesterskapet. Det bygget seg opp veldig, og det var lett å slippe alt løs. Det var jo sånn at alle bare ga alt og litt faen, og jeg endte opp i en kamp om posisjoner, hvor man kom seg forbi her og litt der. Så man kunne sikkert gjort ting på en smartere måte, og hadde jeg kommet meg forbi Correa (Juan Manuel, journ.anm.) så hadde ting løst seg bedre. Det var litt dritt at han fightet for livet foran der, for alle havnet i en styr klynge bak han. Også følte jeg at jeg ga Oliver nok rom, men han låste opp dessverre og det var litt synd.