Reiser fra Belgia med hodet hevet: – Det var jo bare en av de tøffe helgene man må regne med
Dennis Hauger legger seg ikke akkurat ned i fortvilelse over ha mistet mer enn halvparten av mesterskapsledelsen.
I den flytsonen som Dennis Hauger har vært på hele sesongen, så ville det antakeligvis være for godt til å være sant om han ikke skulle møte motgang på et eller annet tidspunkt. Og med to løpshelger igjen på kalenderen, så er det runden på Spa-Francorchamps i Belgia som enn så lenge er blitt den store søkket i en kurve som ellers bare har gått oppover.
Det var kanskje bare et tidsspørsmål. Selv om det egentlig var ene og alene kvalifiseringen som gjorde livet surt, ikke bare for Dennis, men også for hele Prema-teamet og deres andre førere, Arthur Leclerc og Olli Caldwell.
– Dette var jo bare en av de tøffe helgene man må regne med. Spa blir en veldig annerledes type bane når det er vått, men det oppdaga vi altfor sent med tanke på oppsettet. Vi endret noe til det andre løpet, som gikk i retning, selv om farten fortsatt ikke helt var der. Men jeg fikk en bedre «feeling» og til slutt fikk jeg vist at jeg kunne være der oppe. Det var ingen lett helg, men jeg tror jeg gjorde det mest optimale jeg kunne få til med det jeg hadde, oppsummerer Dennis Hauger overfor Parc Fermé, allerede på vei fra Belgia til Nederland for å ta fatt på den kommende løpshelgen på Zandvoort.
Bare for å summere raskt opp; de hang langt etter på kvalifisering og var utenfor denne gylne topp 12-plasseringen man er avhengig av for å få minst én god startposisjon for helgen. Han var på vei til muligens å komme seg innenfor denne sonen på siste forsøk i kvalifiseringen, men med et rødflagg på slutten - noe som ikke er uvanlig at kan skje i en kvalifisering - så fikk han ikke forbedret tiden sin.
Det ble en 14. tid, som medførte 14. startposisjon i både løp 1 og 3. Og fordi han ikke klarte å avansere i løp 1, så ble det også en 14. startposisjon i løp 2. Men da de fant ut av oppsettet til slutt i det andre løpet, så kjørte han seg opp til en niendeplass.
Stor takhøyde innad i teamet
Og med ytterligere forbedringer til det siste løpet, som også gir mer poeng enn de to første, så tok han enda en plass fra 14. startposisjon og ble nummer åtte. Samtlige plasseringer tjente han også på egenhånd uten «å få hjelp» i form av avkjøringer av andre, sikkerhetsbil eller liknende.
– Det gikk litt tregt i nøtta med oppsettet for helgen. Vi fant ut av det for sent, og det var synd at vi fant ut av det for sent i stedet for at vi kunne startet slik. Sånn er det bare, vi har alle noen tøffe helger gjennom året, men vi fikk vist at vi fortsatt har «pacet», så vi må bare fortsette å holde fokus på det, konstaterer han i kjent Hauger-stil.
– Kan du fortelle i praksis hvilke oppsettforandringer som måtte til?
– Jeg kan ikke si alt om det, selvfølgelig, men det er en bane med «low downforce», og det betyr at vi har mindre grep når det er tørt. Da blir det ekstremt lite grep når det er vått. Så det handler om å få en myk nok bil som kan ta «loaden» i svingene, for å si det på en enkel måte, sier Hauger.
Det er åpenbart stor takhøyde i teamet. Hauger har ikke vært redd for å si hva han mener, verken om oppsettet, eller taktikken i kvalifiseringen - for faktumet var at de gikk ut vesentlig senere enn flere av de andre. Deriblant Jack Doohan, som satte pole position-tiden på det aller første forsøket før det ble våtere.
– Vi har god kommunikasjon i teamet. Vi må snakke åpent og ærlig om hva man mener. Det sa jeg også etter kvalifiseringen. Noen ting er uansett vanskelig å forutse, og teamet har gjort en god jobb så langt i år, men ingen kan være feilfire heller, slår 18-åringen fast.
Så ingenting i 270 kilometer i timen
Det var en kaotisk løpshelg totalt sett, også for Formel 1, på grunn av regnværet som lå som en presenning over hele Spa-Francorchamps. Først i kraftige byger med noe opphold seg i mellom, men da søndagen kom så var regnet såpass konstant at Formel 1-løpet faktisk måtte avbrytes før de i det hele tatt fikk kommet igang.
Været i seg selv kunne det takle, men det var først og fremst sikten ved å ligge i vannspruten til hverandre som var det kritiske. Hauger fikk kjenne mye på dette ettersom Formel 3 fikk gjennomført alle sine tre løp. Og slik beskriver Hauger hvordan det er å ligge midt i et felt hvor vannspruten står konstant, i hastigheter opp til 270 kilometer i timen på det meste.
– Sikten var det verste med helgen, spesielt når man er en så stor klynge på 30 biler. På baksiden etter Eau Rouge så ser man ingenting. Jeg så ikke lysene bak de andre bilene en gang. Det eneste jeg så var litt av gresset ved siden av meg mens jeg hele tiden leitet 150- og 100-meterskiltene i enden av strekka, som jo er en del av bremsepunktet. Man ser bokstavelig talt ingenting, samtidig som man holder full gass. Det dukker opp litt ting her og der, bare. Så det var strekkene som var det skumleste de første rundene. Enten måtte man holde det «safe» eller bare gutse på. Jeg gjorde det på den første runden, og det lønte seg jo, for jeg tjente to plasser på det, sier Hauger.
– Kjente du på noe tidspunkt en slags frykt eller bekymring for å kjøre der ute?
– Jeg hadde kanskje et lite glimt av det i det første løpet. Men det fikk jeg luka ut fort. Du kan ikke nøle på noen ting, uansett. Det går det bare 100 prosent verre. Du må nesten ha litt baller og «gunne» på, sier han, og illustrerer i videoen under hva han mener med å gutse på.
Forstår Formel 1-dilemmaet
Han forstår at sikten de første rundene er et problem, men basert på sin erfaring syns Hauger det var rart at Formel 1 ikke satte igang løpet med en gang klokken 15:00, hvor forholdene - setter i etterpåklokskapens ånd - viste seg å være bedre enn hvordan det utviklet seg.
– Altså, jeg overlevde jeg. Det var kun de første rundene som var det verste. Det som talte for oss var at vi hadde mer opphold i løpene, slik at løpet fikk satt seg litt, mens det for Formel 1 aldri sluttet ordentlig å regne. Samtidig kan man jo motargumentere med at vi var 30 biler mot de som var 20, men igjen så har F1 enda mer «spray» enn oss. Du så også hvor mye de slet uten å ha noe spor. De seilte over mesteparten der. Jeg trodde fortsatt de skulle gi løpet en liten sjans, men man tenker jo selvfølgelig sikkerhet. Hadde det vært en annen bane med ikke så raske og farlige svinger, så tror jeg de hadde kjørt løp, sier Hauger.
Gjennom helgen utviklet diskusjonene seg vedrørende kombinasjonen Eau Rouge-Raidillon. Flere stygge krasjer, både under løpshelgen, og ved tidligere anledninger over relativt kort tidshorisont, har fått ballen til å rulle om hvorvidt man må gjøre noe der. Spesielt i avkjøringssonene.
Men til tross for at Hauger kunne bevitne på den stygge W Series-krasjen hvor landskvinnen Ayla Ågren var innblandet, i tillegg til smellen bakerst i Formel 3 og Lando Norris sitt kraftige sammenstøt i F1-kvalifiseringen, så følte ikke han på å utvikle noen ekstra respekt og frykt over denne kombinasjonen.
Selv i det dårlige været følte han at han hadde kontroll over Eau Rouge og Raidillion, med en god porsjon selvtillit og fornøyelse over å kunne satse alt han maktet gjennom der.
– Du kan jo ligge litt sidelengs oppover når der når det er vått. Jeg var ganske rask i første sektor på grunn av det det. Jeg bare ga «f» i tracklimits der, da ingen brydde seg om det, virket det som. Jeg lå ganske sidelengs oppover Eau Rouge og kuttet også litt over, og lå ganske på grensa der, og det var der jeg tjente en del, sier Hauger.
