Aldri før har Mads fått kjøre så mye bil som han får til i år

I fjor høst kunne en svært lykkelig og rørt Mads Siljehaug kunngjøre at han har signert en særdeles eksklusiv femårskontrakt med tyske Reiter Engineering som innebærer én eller flere racingserier med full lønn. I tillegg betyr dette en hel haug med testing, coaching og annen relevant jobbing fra kontoret i Bayern.

Foruten juleferien så har det ikke vært mye fritid for Siljehaug. Nede Sør-Tyskland jobbes det for harde livet, og snart kan han også ta på seg kjøredressen igjen for å sluke mil bak rattet.

– Fy søren. Dette er helt konge. Det er liksom, ja - hva skal en si, sier Siljehaug til Parc Fermé, når vi spør om hans tanker om den nye hverdagen.

På elitelaget

Han har vært tilknyttet Reiter siden han vant Reiter Young Stars i 2017, men først i år han virkelig har fått en heltidsjobb han kan leve av. Siljehaug har også blitt «belønnet» med denne statusen i form av at han representerer elitelaget på Team Norway, som innebærer at han tilhører kategorien blant de mest profesjonelle bilsportutøverne i Norge.

Denne listen deler han med navn som Andreas Mikkelsen, Dennis Olsen og Fredric Aasbø for å nevne noen av de åtte.

– Å se bilde av seg selv sammen med den gjenge er ganske rått. Det er liksom ikke noe jeg har kunnet se for meg, sier den ydmyke 22-åringen fra Lillehammer.

Det ligger som sagt an til mye kjøring denne sesongen. Mye er fortsatt løst og basert på andre førere sitt budsjett. For Siljehaug er nå i den posisjonen at det er førere og team som etterspør hans kompetanse i form av både kjøring og coaching.

Den tyske GT4-serien er allerede spikret. Her får han Eike Angermayr, en østerriksk 19-åring, som teamkollega i en KTM XBOW, en bil Siljehaug kjenner svært godt til.

Aktuell for mange serier

Ellers kan han bli å finne i både Creventic-serien, som innebærer en rekke 12- og 24-timersløp, det finnes åpninger i den europeiske GT4-serien - som Marcus Påverud kjører - og er han riktig heldig så får han på plass VLN A-lisensen som gjør ham aktuell for å kjøre på Nürburgring.

– Det er mye løst, og det står på andre sjåfører og team og så videre. Det er jo litt drøyt å tenke på at det ikke er slik at det er min oppgave å skaffe budsjettene, sier Siljehaug.

Den mest intense perioden kommer dog fra midten av februar. Da skal teamet etter planen reise ned til Adria i Italia og teste i nærmere ett strekk fram til slutten av mars.

Med andre ord - bilkjøring i full fart så å si hver eneste dag.

– Det er jo helt konge, sier Siljehaug.

– De fleste bilsportutøvere klager først og fremst på altfor lite kjøretrening. Det problemet har kanskje ikke du?

– Nei, fy flate - og det gjør at man alltid er godt forberedt. Man er liksom klar hele tiden. I fjor fikk jeg også teste mye før jeg gjorde et innhopp i KTMen. Det var vel rundt 500 runder jeg fikk først, også når du kommer på løp så går det styggfort med en gang. Selv om det da var lenge siden jeg hadde kjørt løp med den bilen, så føltes det ut som det bare var én dag siden, sier Siljehaug, og understreker at han føler seg ekstremt takknemlig og privilegert.

Omfattende kontorjobb

Men den tyngste jobben gjøres kanskje fra kontoret. Han har fått en rekke tekniske oppgaver fra Reiter som ikke bare innebærer å kjøre fort med bil. Men alt er relevant for hans racingkarriere, og han setter seg ned foran datamaskinen med glede.

Deriblant kan han fortelle om en ganske omfattende presentasjon han jobber med i disse dager.

– Nå foran sesongen skal jeg analysere og klippe inn bilder og data med beskrivelser fra hver enkelt sving - som bremsepunkter, sving-punkter og exit-punkter, som en egen presentasjon for hver eneste bane vi skal kjøre i år. Det er utrolig mye jobb, men ekstremt god trening for min del, sier Siljehaug.

Hans nærmeste samarbeidspartner her er Tomas Enge fra Tsjekkia, som har vært profesjonell racingfører en rekke år, og attpåtil har tre Formel 1-løp på CVen. Sammen jobber de med mye av de samme arbeidsoppgavene, og Siljehaug føler han lærer mye av å kunne jobbe med en mann som Enge.

– To-tre timer hver uke sitter vi sammen og går igjennom. Det er jo helt gull. Selv om man ikke kjører, så føles det litt ut som man kjører litt sjøl, likevel. Man ser på onboard-videoer og blir svett i henda bare av det, flirer 22-åringen.