Race of Champions 2022 – historien om Petter og Olivers store ut-av-deg-selv-opplevelse
Det ble opplevelser og inntrykk de aldri kunne forestilt seg. Race of Champions i Nord-Sverige ble mer enn et bare et prestisjefylt mestermøte for flere av verdens største bilsportstjerner.
Publisert
Sist oppdatert
BILSPORT: En salig blanding av meritter og nasjonaliteter fordelt på utøvere fra flerfoldige bilsportgrener. Race of Champions har i over 30 år samlet de beste fra flere bilsportverdener, men det skulle bli noe spesielt i 15 sideveis minusgrader ute på ei islagt bukt i Piteå.
Det skulle kjøres med både Porsche, Polaris og både fossilt og elektrisk Supercar Lites-bil. Og prestisjen var høy. Ute på banen var rullegardina nede og man kjørte som om det var det siste man skulle gjøre.
Tårevåt nasjonsseier
Følelsene var derfor utenpå kroppen da Petter og Oliver Solberg gikk hen og tok nasjonscupen for Norge. Ja, for Norge - til tross for at Oliver i de fleste sammenhenger representerer Sverige fordi det er hans formelle nasjonalitet.
– Det er sikkert noen bruker energi på å jamre over det nå også, ja, skyter Petter ut sarkastisk når Parc Fermé setter seg ned og tar en oppsummerende prat om mestermøtet i Nord-Sverige.
– Det var første gang Norge vant. Det var første gang med en far og sånn. Folk stod og gråt på grunn av det. Det ble jo jævlig emosjonelt, sier Petter videre når han tenker tilbake på opplevelsen ved å slå ut USA i finalen.
USA, representert av to store stjerner fra to ulike generasjoner. Jimmie Johnson, NASCAR-kongen som nå har meldt overgang til IndyCar. Og 21-årige Colton Herta, den unge kjæledeggen i IndyCar-sirkuset og sønnen til IndyCar-legende Bryan Herta, som spås som kanskje den neste amerikanske Formel 1-føreren hvis han en gang skulle løsrive seg fra den prestisjefylte formelbilserien i statene.
Nytt vennskap med IndyCar-stjerne
Oliver og Colton klikket også godt sammen. To utøvere fra helt ulike kulturer, miljøer og ikke mins verdensdeler. De fant noen, selv om Colton måtte se seg slått av Petter i den siste og avgjørende duellen.
– Ja, vi ble veldig godt kjent. Vi bytta nummer, vi bytta hjelmer og var sammen med hverandre på kveldene. Det var jævlig hyggelig. I førerloungen satt vi også siden av hverandre. Vi ble veldig gode venner. Så jeg gleder meg til å besøke han i USA. Også hadde det vært sjukt kult om jeg fikk prøve en IndyCar, sier Oliver til Parc Fermé.
Han lot seg imponere over sin nye kompis. For amerikanerne var virkelig på bortebane hva gjaldt både grener og føreforhold.
– Han var ikke langt bak med firehjulstrekkerne altså. Han var nok den beste fra racingen i firehjulstrekk, slår Oliver fast.
Parallelt med et nysådd vennskap mellom to unge stjerner fra to ulike bilsportmiljøer, så var det også Petters tur til å bli et snev av starstruck.
Jimmie Johnson prikket ham på skuldra og ville ha et ord.
– Jeg er sjukt fan av IndyCar, NASCAR og alt dette. Så kommer Jimmie bort og spurte om han ville bytte hjelm. Jeg er altså så stor fan av han og alle de amerikanerne som holder på der. En enorm respekt. Lørdag ringte Travis Pastrana meg og var så sjalu. Vi satt vel på Facetime i en halvtime-time, sier Petter.
Vettel som kartleser
I mellomtiden satt Oliver og hadde det moro med Herta og ikke minst Mick Schumacher. Petter har vært god venn med Vettel i mange år, og det falt seg bare naturlig at den yngre generasjonen fant sammen utenomkjøringa.
Det sportslige høydepunktet for Oliver ble jo, ved siden av nasjonscupen, å kjøre tusendelet likt med Sebastien Loeb. Problemet var bare at franskmannen, som til slutt ble årets «Race of Champions» med finaleseier, slo Oliver i den første duellen.
Der var Oliver under pari. Kanskje nervene tok overhånd. For det var ikke hvem som helst som Oliver hadde i passasjersetet da de skulle ut med Porsche Cayman GT4, kanskje den minst optimale bilen å kjøre.
Sebastian Vettel. Den firedoble verdensmesteren i Formel 1. Og en av de aller største stjernene fra den største bilsportgrenen.
– Han ba om å få sitte på Oliver fordi han ville lære. Han spurte om det. Det var egentlig litt dumt. Oliver var raskest med det meste på treninger. Og når Vettel kommer og skal sitte ved siden av deg mens du skal kjøre ditt viktigste heat… Han ville jo ikke gjøre feil heller. Nei, det ble kanskje litt for mye for Oliver å tenke på da, sier pappa Petter.
Oliver innrømmer at det var en liten nedtur å ikke imponere nok da Vettel satt på.
– Nei, det ble kanskje litt «too much». Jeg vet ikke. Men han sa han syns jeg kjørte veldig bra, da! Det car cleant og bra, sa han. Og han mente at han andre da måtte ha kjørt veldig bra for å slå meg, erindrer Solberg.
Stjernestatusen var høy. På papiret. Internt mellom førerne var det en ekstremt avslappet stemning. Verken Petter eller Oliver kan huske å ha vært med på en tilsvarende stemning i bilsportsammenheng.
– Vi har hatt det så utrolig hyggelig. På kvelden satt vi mange rundt et bord, både Anja (Pärsson), Ingemar (Stenmark), Aksel (Lund Svindal) og folk som Didier (Auriol), Johan (Kristoffersson), Loeb og mange flere. Vi telte opp og til sammen var det 34 VM-gull rundt det bordet. Og på morgenen spiste vi frokost med Vettel som hadde med seg kone og barn. Neo, det var skikkelig, skikkelig ålreit. Bare hygge alt sammen. Skikkelig mange gode «storyer», sier Petter.
Utelukkende god stemning
Sønnen snakker også om et helt unikt samhold og en helt annen stemning enn når han er ute i de virkelige store konkurransene og mesterskapene over hele året. Og at han sitter igjen med kanskje sin største bilsportopplevelse noen sinne om man ser bort ifra store sportslige resultater.
– Når man setter på seg hjelmen, så er det skikkelig prestisje. Men så fort du går ut av bilen og går inn igjen med de andre sjåførene, så er det bare hyggelig igjen. Alt er kun for moro, sier 20-åringen.
– Så du kunne tenkt deg at det også var slik når det er mer alvor når du konkurrerer i de store mesterskapene?
– Helt klart! Her var det ikke noe rævsleiking og ikke noe ego. For så jævlig vanskelig er det faktisk ikke, slår han kontant fast.
