Prestisjefylt, men konfliktfylt — så hva skjedde egentlig med STCC?
Nordens mest kjente racingmesterskap har vært preget av konflikt og økonomiske problemer. På et tidspunkt holdt mesterskapet også på med å kollapse av seg selv.
RACING: De aller fleste som har fulgt motorsport i Norden har nok hørt om STCC. Men det er nok mange som ikke er klar over evolusjonen mesterskapet har hatt gjennom årene. Men for å gjøre det enkelt; «Swedish Touring Car Championship» eksisterer ikke lengre.
Om dette er nytt for deg kan vi allerede røpe at det er en god stund siden Swedish Touring Car Championship lukket dørene, faktisk så sent som 2010.
Så hva skjedde egentlig med Swedish Touring Car Championship?
Ønsket og ideen
Den rene svenske versjonen av STCC ble bare 14 år gammel, men mesterskapet lever fortsatt videre på DNAet serien ble basert på i 1996. På 90-tallet gjorde Volvo Touring Car «comeback» i det britiske mesterskapet, «British Touring Car Championship» eller BTCC om du vil.
Det tok ikke lang tid før svenskene fattet interesse av BTCC da SVT begynte å kringkaste serien i 1995 etter Volvos deltagelse i mesterskapet. Det inspirerte det svenske miljøet til å danne et eget standardbilmesterskap.
STCC de første årene
De første årene av STCC ble det benyttet biler bygd under Super Touring-reglementet, som ikke er så ulik fra dagens TCR-klasse. De største forskjellene er at man ikke kunne ha mer enn seks sylindre og det var kun tillatt med sugemotorer. Bilene måtte ha minimum fire dører og kunne ikke være mindre enn det man så på som en «liten familiebil».
En annen forskjell fra TCR er at Super Touring var veldig fritt i forhold til hvordan man bygde bilen. Det var få restriksjoner på for eksempel motorplassering.
— Det var så mye som var fritt i Super Touring. De hadde jo tørrsumpanlegg, drivakslene som vanligvis ligger på baksiden lå på framsiden av motorblokken. Når man åpna panseret kunne man stappe mekanikeren inni motorrommet, siden motoren lå så mye i bakkant. Det var rimelige heftige biler, sier den tidligere STCC-stjernen og norske bilsportlegenden Tommy Rustad til Parc Fermé.
I 2002 var det stopp. Da begynte man å kjøre med S2000-reglementet, eller Super 2000 som det formelt het. S2000 var mer standardisert og litt tyngre enn Super Touring. Man innførte også muligheten for å kjøre med biler med turbo ved siden av to-literne med sugemotor, så lenge sylindervolumet ikke overskred 1,6 liter.
I 2010 endret mesterskapet navn til Scandinavian Touring Car Championship. Endringen kom etter at Swedish Touring Car Championship og DTC, også kalt Danish Touring Championship, slo seg sammen. Tanken var å gjøre mesterskapet mer internasjonalt, selv om serien primært holdt til i Sverige.
Den turbulente tiden
Sammenslåingen med danskene gikk derimot ikke slik man forutså. Kun én danske stilte til start under sesongåpningen på Jyllandsringen, og ingen dansker kjørte hele sesongen. Det skulle bli én av flere nedturer for mesterskapet.
Parallelt hadde kostnadene i S2000-klassen tatt helt av og teamene begynte å miste interessen for mesterskapet. Toppteamene ønsket mer innflytelse på retningen i mesterskapet mens STCC ønsket å forholde seg mer til FIA og samtidig følge retningen til BTCC.
Da STCC annonsert i 2011 at man vil benytte seg av det nye NGTC-reglementet stilte toppteamene seg på bakfoten. Det var siste dråpen og de bestemte seg for å grunnlegge Touring Car Association og etablerte TTA-klassen, en bil som minnet mer om datidens DTM-biler.
— Super Touring ble stoppet fordi kostandene tok helt av, S2000 var billig i starten så ble det og for dyrt men jeg mener at STCC burde fulgt regelverket til FIA som man kjørte internasjonalt og nasjonalt med i verden, sier Rustad.
Polestar Racing, WestCoast Racing, Flash Engineering og Brovallen Design var teamene som inngikk alliansen og utbryterserien var et faktum. Det var også starten på en enda mer turbulent tid for det svenske mesterskapet.
Racingkrigen
STCC og TTA var de to største racingseriene i Norden i 2012, primært lokalisert i samme land, der de kjempet om det samme publikumet og samme sponsorene. Det var en bitter krig mellom de to som varte gjennom hele 2012-sesongen.
TTA-klassen hadde størst deltagelse gjennom sesongen med minst 21 påmeldte førere. Driftskostnaden til TTA-klassen var også betydelig mindre enn de gamle S2000-bilene.
I motsatt ende klarte ikke STCC å innføre NGTC-reglementer for fullt. Reglementet som skulle gjøre det enklere for deltagere å være med var uattraktiv. Flere kjørte blant annet med forrige generasjons S2000-biler.
Til slutt ga STCC etter og NGTC-reglementet forsvant til fordel for TTA-klassen i 2013. Selv om en mester ble kåret i TTA-klassen, statistikkføres ikke 2012-sesongen i TTA i STCC-databasen.
— Jeg var ikke så positiv til det fordi jeg mener svensk racing har vært en premiumliga i internasjonal målestokk, sammenliknet med BTCC og tyske og italienske mesterskap. De andre mesterskapene forholdt seg til FIA sitt Touring Car-regelverk, forteller han.
Innføringen av TTA var lukrativ de første årene, men interessen for STCC blant førere og team forsvant med årene. Også fabrikantene så ikke lengre vitsen med å stille under TTA-reglementet. Blant annet BMW og Honda mente at de ikke kunne stå for bilene som ble kjørt i TTA siden skallet var det eneste som lignet standardbilene.
— Jeg mener at STCC burde fulgt regelverket til FIA, som man kjørte med internasjonalt og nasjonalt i verden. Vi valgte å gå for TTA-bilene og det var starten på en nedtur for STCC, forklarer Rustad.
Etter den labre deltagelsen fra 2013 til 2016, ble det bestemt at TCR-klassen skulle innføres fra 2017. Da hadde TCR allerede blitt en etablert klasse internasjonalt og det var et viktig grep som måtte tas om mesterskapet skulle overleve.
Den nye eraen
TCR-reglementet minnet mer om gamledagene i STCC. Relevansen i TCR-klassen førte også til at interessen eksploderte i mesterskapet. Serien så sin største deltagelse siden 2011. Ikke nok med det, for det møtte omkring 7.000 tilskuere opp for å se sesongåpningen.
2018-sesongen så også en oppgang til tross for noe lavere deltagelse. Det skulle bli en av de tetteste avslutningene på en STCC-sesong gjennom tidene. På baksiden av det positive løftet, var det bare et spørsmål om når det skulle gå galt igjen.
For STCC fikk seg en hard knekk etter finanskrisen i 2008. Racingkrigen som fulgte hjalp heller ikke på økonomien.
Moderselskapet STCC AB gikk ut av 2018 med stort underskudd til tross for to år med økte inntekter. Kort tid etter den påfølgende konkursen ble en ny gruppe opprettet mellom det svenske bilsportforbundet, TCR Scandinavian Series AB og baneeierne for å sikre at det ville bli kjørt billøp i 2019-sesongen.
Det ble slutten for STCC i denne omgang, navnet forsvant og mesterskapet ble omdøpt til TCR Scandinavia med den nye ledelsen.
Gjenopplivelsen
Heldigvis var det en kortvarig død for merkevaren som har blitt så godt kjent både i Norden og globalt. MOM Events tok over for TCR Scandinavia AB som returnerte tilbake til å kun være rettighetshaver, slik det var i 2017 til 2018.
Tidligere direktør i mesterskapet, Greger Peterson, uttalte i en pressemelding at de sammen med MOM Events hadde satt sammen en bra pakke som skulle ta mesterskapet til nye høyder i 2020-sesongen.
Micke Bern, som driver MOM Events, tok over som sjef i det nye omdøpte STCC TCR Scandinavia.
— Varemerket i seg selv er selvsagt ikke den eneste redningen for skandinavisk eliteracing, men troverdigheten og kjennskapen til folk spiller en veldig viktig rolle, sa Bern i en pressemelding i slutten av 2019.
Da mesterskapet annonserte kalenderen for 2020-sesongen ble det og klart at de skulle samkjøre noen løp med den ny oppstartede TCR Danmark-serien.
Mesterskapet som var farlig nærme å ikke eksistere etter 2018-sesongen har overlevde en økonomisk krise og en global pandemi. Til helgen er mesterskapet klare for å starte 2022-utgaven av STCC TCR Scandinavia.
