Når en pappa ikke trenger å være noe annet enn «pappa»

DEL
Foto: Simen Næss Hagen
Foto: Simen Næss Hagen

«Pappasyndromet» er et begrep vi kjenner igjen i alle idretter, også motorsporten, og ikke nødvendigvis i et positivt fortegn. Men om vi legger de negative ladningene til side akkurat i dette tilfellet, så vil jeg benytte dette innlegget til en hyllest på vegne av alle ildsjeler i enkeltkarrierer.

En hyllest til foreldrene Roy Espen Olsen og Elisabeth Olstad, da jeg var så heldig å overvære og observere dem sammen med sin sønn Dennis i forbindelse med prakthelgen han leverte i den tyske Porsche-cupen sist helg.

PS! PF-bloggen er spalten hvor grunnlegger Simen Næss Hagen kommer med sine personlige betraktninger av hva som rører seg i det norske bilsport-samfunnet.

Det blir forøvrig mye pappa-fokus, det må jeg innrømme og understreke med en gang.

Det er sjeldent en motorsportkarriere uten en like interessert familie, og som oftest med en ivrig far i spissen. Og uten spesielt Roy Espen i spissen, som så mange andre fedre i motorsportkarrierene vi kjenner til i det vide og det brede, så hadde ikke Dennis Olsen vært Porsche-junior og vært i posisjonen hvor han i år kan legge grunnlaget for en videre karriere med bilkjøring som inntektskilde, på et høyt, internasjonalt nivå.

Foto: Simen Næss Hagen
Foto: Simen Næss Hagen

Ofte er en pappa «alt», og i takketaler betyr ofte en pappa «alt». Men dette «altet» er ikke lenger mixen av å være hovedsponsor, førstemekaniker, coach, teamsjef og privatsjåfør når man kjører på et nivå som Dennis. Men det er både naturlig og forståelig at det kan være vanskelig å gi slipp på alle rollene som hører med en farsrolle i motorsportsammenheng, når hele karrieren har grobunnen i alt du har lagt ned av tid, penger, energi og kjærlighet for å hjelpe din unge lovende på veien mot noe stort.

I den posisjonen Dennis Olsen har havnet i nå, så er Roy Espens papparolle blitt veldig enkel. Det er å være pappa. Hvis du har sett Min Idrett-dokumentaren om Dennis Olsen på NRK fra tiden i gokart, så blir vi også der godt kjent med hvor mye det betyr for Roy Espen det Dennis holder på det. Den gang i gokart, nå i en fullblods Porsche GT3. I NRK-serien ser vi faktisk at Roy Espen knekker sammen når han erkjenner hvor tøft det er å være pappa de gangene han ikke får vært til stede for sønnen. På dette tidspunktet var sønnen midt i tenårene.

I dag er han 21 år, voksen, er sin egen manager og har sitt eget team og støtteapparat å rapportere til. Det eneste Dennis trenger å si til Roy Espen er: «Takk for at du er her, som du alltid har vært.» Da er det nok lettere å være pappa, og kun pappa, en rolle Roy Espen er fryktelig god til når han er til stede.

Foto: Simen Næss Hagen
Foto: Simen Næss Hagen

(PS: Hvis du syns dette er for mye å lese, så lar vi bildeserien nederst i saken tale for seg selv)

For den eneste bekymringen han nå kan ha, det er hva sønnen gjør på banen i den halvtimen han er i aksjon. Det han ser fra tribuneplass, det er det eneste han trenger å forholde seg til. I depotet er det ingen Roy Espen som har dype taktikkprekener, diskusjoner med team og nøkkelpersoner eller studier og spionering på hva konkurrentene skal finne på.

Roy Espen og samboer Elisabeth er enkelt og greit erkeekte supportere, Dennis’ aller største supportere, og viser sitt utløp for sitt engasjement blant annet ved å løpe rundt med selfie-sticken og egen live-rapportering til de tusen fans som sitter hjemme og akkurat er blitt vitne til at Dennis har kjørt inn to sterke Porsche-seire i Tyskland, 21-åringens aller første.

Pappa Olsen tar med seg så mange kan klarer og ønsker i sitt genuine engasjement for Dennis, og i stedet for å overskryte og overdrive sønnens prestasjoner, og nedsnakke tøffe konkurrenter og rivaler, så lar han resultatene tale for seg. Som journalist kunne jeg skrevet en eviglang reportasje om hvordan det virkelig er å være Roy Espen og Elisabeth gjennom en slik løpshelg, og du ville sittet igjen med en følelse av at du selv gjerne ville vært faren, moren, broren, søsteren, søskenbarnet eller den nærmeste kameraten til Dennis. 

Det er mange faktorer som betyr mye for Dennis; et godt team og støtteapparat, en bil som fungerer, et godt budsjett, optimale vær- og baneforhold, god dagsform, og så videre. Men det er ikke veldig vanskelig å forstå at mamma og pappas engasjement ligger svært, svært høyt opp på denne lista til Dennis.

PS! Hadde det ikke vært for min pappa, så hadde jeg ikke fått det innpasset i lokalavisen som ga meg interessen for journalistikk.