Idrettsforbundet demoniserer bruken av 45.000 kroner på idrett

Før du leser videre vil jeg bare konstatere at jeg applauderer alle tiltak som gjøres for kostnadsreduksjoner og andre tiltak for å utjevne forskjeller innenfor idretten. I blant må man dog akseptere at en idrettsaktivitet har sin pris, og at noen har bedre forutsetninger for å lykkes i idretten sin, enten det er snakk om pur talent, pur vinnervilje eller en sterk lommebok.

Så til saken.

Oslo Economics og Norges Idrettsforbund har nylig gjennomført en nokså omfattende undersøkelse for å kartlegge hvilke idretter som koster mest penger å utøve. Statistikken er også fordelt inn i to tabeller - én for 9-årige idrettsutøvere og én for 15-åringer.

Og tallene kommenteres utad som hårreisende. Eller «galskap» som idrettspresident Berit Kjøll presterer å lire av seg når hun kan konstatere at alpint koster «hele 45.000 kroner» i snitt for en 15-åring, for én sesong. For en 9-åring er kostnaden en tredjedel, og snittet for 9- og 15-åringer er henholdsvis 3800 kroner og 9600 kroner for å holde på med en idrett i året.

– Når man ser de summene som blir presentert her i dag, får man en ordentlig vekker. Dette er jo egentlig galskap, tenker jeg, sier Kjøll til NRK.

Det er mye annet vi kan begynne å ta tak i og kalle for «galskap» enn disse summene isolert sett.

Først og fremst har vi altså en idrettspresident som kaller det «galskap» at det i det hele tatt er fysisk mulig at det brukes 45.000 kroner i året for å holde på med en idrett og aktivitet man antakeligvis brenner for og enten vil ha det moro med eller satse seriøst i for å oppnå en profesjonell karriere. Det betyr at vi har en idrettspresident som ikke legitimerer at det ved enkelte tilfeller koster litt mer enn hva en vanlig lommebok kan håndtere å være med på.

«Galskap» er det i mine øyne at motorsport ikke på noen som helst måte er med i denne statistikken, og i min tolkning ikke legitimeres som en seriøs idrettsaktivitet for barn og unge så vel som voksne. Ei heller hestesport, for den saks skyld, selv om det er nå er motorsport - og framfor alt bilsport - jeg som redaktør og journalist jobber med gjennom denne nettsiden. Norges Motorsportforbund er i motsetning til Norges Bilsportforbund et særforbund underlagt Norges Idrettsforbund, og burde således tatt del i denne statistikken.

Det er den altså ikke. Rapporten kan leses i sin helhet her. Et kjapt dokumentsøk avslører at begrepet «motorsport» ikke er nevnt med ett ord. Ei eller idrettsgrenene underlagt motorsportforbundet er nevnt i undersøkelsen. Det er kun åtte særforbund og 13 idrettsgrener som har tatt del i undersøkelsen. Motorsportforbundet er ikke inkludert. Ei heller rytterforbundet, bare for å dra inn en annen parallell til en kostbar aktivitet som anerkjennes som idrettsgren - men som utelukkes i denne rapporten.

Hvordan en slik undersøkelse kan gyldiggjøres er egentlig ikke opp til meg å bedømme, men å konkludere med at 45.000 kroner er hårreisende å bruke på idrett mener jeg er utelukkende skadelidende for ryktet til bil- og motorsporten, og andre idrettsaktiviteter hvor det er akseptert og tolerert at det koster mye penger å være med.

Først og fremst fordi det dannes en fasit på at det knapt skal være lov å bruke penger på idrett utover det man kollektivt kan kalle for «fornuftig». Samtidig skal jeg ikke bagatellisere 45.000 kroner som en kostnadssum for å drive med idrett. Selv har jeg aldri i verden spart fra egen lomme eller jobbet ekstra for å bruke så mye penger på bilsport eller annen idrett. Men vi må heller ikke glemme at det først og fremst er lidenskap og interesse som står øverst på lista over aktiviteter man vil holde på med. Deretter er det prioriteringer og lommebok som til slutt avgjør om man faktisk får utøve idretten man ønsker.

Jeg kjenner ikke alpinsporten nok til å identifisere meg med hvorvidt 45.000 kroner oppleves som mye eller lite internt i miljøet. Jeg kjenner ikke til hva et konkurransedyktig skipar og annet utstyr koster. Derfor skal jeg ikke konstatere hvorvidt slike summer oppleves i miljøet. Men dette er altså et dokumentert gjennomsnitt, ifølge rapporten. 45.000 kroner kommer man sjeldent langt med i bilsporten, i hvert fall ikke som et gjennomsnitt. Jeg vil tro radiostyrte biler innenfor motorsportforbundet kan komme seg under et slikt gjennomsnitt, men det vil ei heller overraske meg om det er mange som velger frivillig å bruke mer enn dette i året. Uten å føle på det som «galskap».

For det er det handler om. Å velge, og vite hva man går til. De som vil satse på bil- og motorsport velger dette fordi de har en grunnleggende interesse og lidenskap for det. Tillater lommeboka det, så tar man seg råd til det - og aksepterer med det at det faktisk koster så mye å drive med dette. Tillater ikke lommeboka det, så er det likevel mange som har et så stort ønske å holde på med dette at man ofrer ekstremt mye tid og energi for å skaffe seg midlene til dette, og på mesterlig og imponerende vis også klarer det. De som til syvende og sist ikke har midlene til å drive med bilsport - sånne som meg - vi aksepterer og anerkjenner i stor grad at vi rett og slett ikke har råd, eller ønsker å ta oss råd til det.

Eller for eksempel Theodor Olsen og Jenny Jakobsen som vi skrev om i fjor, som rett og slett ikke hadde råd til å gå på en ny fullverdig sesong i idrettsgrenen sin, til tross for at de var landslagsaktuelle. Uansett hvor tungt det var, så var det heller ikke så vanskelig for dem å akseptere at dette er konsekvensen av å ønske å holde på med en idrett som har sine naturlige kostnadsnivåer.

Dette er for så vidt gammelt nytt for dem som leser all bilsportjournalistikken vi holder på med. Alle vinklingene og spørsmålene rundt penger, utgifter og budsjett gjøres ikke for gøy - det er sentrale og viktige elementer i bilsporten, selv for en liten jente eller gutt i barneskolealder som er gammel nok til å kunne drive med gokart, crosskart og dragracing.

Kort fortalt, en bilsportkarriere kan sjeldent finansieres for mindre enn et sekssifret beløp i året - rent gjennomsnittlig fra de små breddegrener til nasjonale og internasjonale satsinger - uten at jeg har gjort undersøkelser på det. Men få vil nok være uenig med meg i dette.

Og idrettspresidenten vår mener altså at det er galskap at alpint koster 45.000 kroner i året. Ut ifra hvor godt jeg kjenner bilsporten, hvordan jeg ser barn og unge elsker det de holder på med, hvor heldige de er som får muligheten til det enten som følge av en god familielommebok eller hardtarbeidende sponsorvirksomhet, så føler jeg at vår idrettspresident har et særdeles nedlatende og usunt syn på idrettsgrener som bil- og motorsport og andre anerkjente idrettsaktiviteter som har et helt naturlig høyere kostnadsnivå enn de listende idrettsgrenene de definerer som representativt for norsk idrett.

Så er følgelig ikke bilsportforbundet underlagt idrettsforbundet. Det er også splittede holdninger om hvorvidt bilsporten bør inkluderes som et underlagt særforbund til idrettsforbundet. Den diskusjonen skal jeg ikke ta, ei har jeg heller noen fornuftige og reflekterte meninger om hva som er best for bilsporten på dette området.

Men det aller viktigste for bil- og motorsporten er å bli anerkjent som en sunn og seriøs idrettsaktivitet å holde på med for barn og unge. Hvorvidt man formelt skal kalle det «sport» eller «idrett» er klekkende likegyldig, da det er veldig få andre nasjoner som skiller disse begrepene. Men dette vil i bunn og grunn handle om den kollektive anerkjennelsen av bilsport, som igjen vil ha en direkte påvirkning på aktører som er potensielt viktige sponsorer og støttespillere for både utøvere, lag og arrangementer.

At i det minste motorsportforbundet ikke får ta del i en slik statistikk, med følgende sjokkholdninger fra vårt idrettsforbund på at 45.000 kroner er altfor dyrt for en tenåring å bruke på idrett, så hjelper ikke akkurat det nevneverdig overfor overfor ryktet til bilsporten. Enten du vil eller ikke, så det faktisk koste opp til fem til ti ganger mer enn det alpinsporten koster i henhold til disse tallene. Personlig tror jeg alpint er enda dyrere, og vel så akseptert hva det koster dersom man i alle fall vil hevde seg.

Heldigvis er norske bilsportutøvere kollektivt klare over at bilsport alltid vil ha høye kostnader, uansett hvor mye vi skulle ønske at det var gratis og åpent for alle.