Gi den mannen et siste løp – og bær han etterpå inn på gullstol

DEL
Tommy Rustad. (Foto: Simen Næss Hagen)

At Tommy Rustad skal avslutte sin bilsportkarriere ved å være en reservemann? Nei, det holder ikke! Tommy får ikke lov til å gi seg nå.

Høsten 1998. Landskamp i bakkeløp på Lillehammer. For meg selv er dette en tidsepoke hvor mye demrer hva gjelder bilsportminner og bilsporthistorikk.

Mika Häkkinen har blitt Formel 1-verdensmester for McLaren, og Tommi Mäkinen blir verdensmester i rally for tredje året på rad når Carlos Sainz’ Toyota tar kvelden noen få hundre meter før mål.

PF-bloggen
Dette er spalten hvor Parc Fermé-grunnlegger Simen Næss Hagen kommer med sine personlige betraktninger av hva som rører seg i det norske bilsport-samfunnet.

Petter Solberg er ferdig med norsk rally og planlegger neste sesong hvor han tar steget opp i Rally-VM sammen med Fords fabrikkteam. Martin Schanche skal kjøre sitt siste løp i sin signalgule Escort hvor vi på dette tidspunktet visste at Ford-epoken var over, uten at vi da visste at han skulle konvertere til Opel etter mer enn to hele ti-år bak den blå ovalen.

Midt oppi dette er Tommy Rustad en mann som setter noen dype spor i meg. Fra kommentatorplassen sammen med Jon-Herwig Carlsen fra denne landskampen som ble sendt på NRK.

Hvordan har det seg at Tommy Rustad skulle bli så viktig for meg?

- ANNONSE -

Joda, Tommy Rustad er mannen som via mikrofonen lærer syv år gamle Simen forskjellen på over- og understyring når Eivind Opland kommer litt for fort inn i andre høyre hårnålsving på det som den gang var gruspartiet opp mot målgangen ved VIP-veien parallelt med Lysgårdsbakken på Lillehammer.

Tommy Rustad er mannen som introduserer meg for de relativt nye sekvensielle girkassenes egenskaper i det vi ser inboard fra Steinar Jøranli, Michael Jernberg og Kenneth Hansen om hvordan dette røsker og river i «null til hundre på i underkant av tre sekunder», ordrett sitert Rustad.

Slutten på 90-tallet var muligens slutten på hårfestet til Tommy, men langt ifra slutten på en periode hvor han kunne dyrke sine egenskaper som multikunstner ved siden av å være en troverdig bilsportekspert som man spisset ørene sine etter.

Slik viser Tommy Rustad fram helt nye sider av seg selv

På 90-tallet var Rustad mannen som blant annet i lånt bil av Martin Schanche var med på å sende Bert Brodin i sin svarte Audi ut i et av de mest spektakulære krasjene på Lyngåsbanen, og han var mannen som med sitt formebiltalent var én av Norges håpefulle Formel 1-kandidater da han også i det som ble en PR-jippo likevel fikk teste en Minardi i 1994.

På slutten av 90-tallet var han ikke bare en av Simens viktigste læremestere innenfor grunnleggende bilsport via NRKs bakkeløpssending denne høsten i 1998, men etter et år i BTCC etablerte han seg også i STCC året etter og vant på andre forsøk da vi hadde gått inn i tusenårsskiftet.

Og så videre, og så videre. Mange fikk kanskje sitt første bekjentskap med Tommy da han var Jan Erik Larssens rattkunstner og sidekick i deres utallige populære Autofil-sendinger, hvor man også her kunne la seg imponere og begeistre av hans allsidige førerferdigheter til heidundranes skrik og vinende latterkuler fra Larssen.

Men disse førerferdighetene kommer så til de grader til syne når han i stadige innhopp i rallycrossens Divisjon 1 og Supercar er med på å sette standarden fra første meter, plukke heatseire og kjempe seg til A-finaleplasser, og så sent som i 2015 kline til å bli europamester i rallycross. I en alder av 47 år.

Nå skal bilsportlegenden legge hjelmen ordentlig på hylla

2018 er året hvor han konstaterer at «nå er det slutt». Punktum. Finale. 35 år bak et ratt tærer på, og alt som koster for å oppnå kjøregleden er det ikke lenger verdt å bruke energi på.

Fullt forståelig.

Men gi nå denne mannen et siste løp. Så vi kan konstatere at nå er det over for Rustad. At karrieren hans skal ende med en reserveplass i semifinalen på Lånkebanen står ikke i stil til en verdi avslutning for ett av Norges aller viktigste bilsportprofiler noen sinne.

Han har ikke sagt «takk for meg» riktig enda, men tatt et stort forbehold om at det vi så på Lånkebanen var det siste av ham med hjelm og kjøredress i fullt alvor. Det finner jeg meg ikke i.

Slik avslutter Tommy Rustad karrieren sin dersom VM-runden på Lånkebanen var hans siste. Syns du det er riktig? Det syns i alle fall ikke vi… (Foto: Simen Næss Hagen)

Frankrike, Loheac, første helga i september. Bla opp, den som kan – gi ham det vi vet kommer til å være hans siste løp på den internasjonale arena. La han vise sine genuint gode førerferdigheter en siste gang foran 70.000 tilskuere i Frankrike, vel vitende om at dette definitivt er hans siste løp.

Det skal ikke ende med noe «kanskje» ved at han akkurat ikke fikk kjørt sin siste semifinale på Lånkebanen.

Selv har han hatt en åpning for at han nettopp kan kjøre Frankrike som sitt siste løp dersom det skulle vise seg å være ekstra midler til det. Mandagen etter løpet fyller han 50. Avslutt løpsdagen med en heidundranes fest og bær ham inn i natten på gullstol mens alle mann tar hver sin runde for 50 år unge Tommy.

Bedre måte kan ikke en historisk bilsportkarriere avsluttes på. Den kan i hvert fall ikke ende med en «race ready» Tommy Rustad på pre-griden på Lånkebanen, totalt forgjeves.

2 Kommentarer

  1. En fantastisk oppsummering for en mann som kanskje aldri er gitt sjansen til å vise sitt fulle potensiale. MEGET godt skrevet, Simen, Tommy fortjener hvert eneste ord!

  2. Nu hørte jeg Tommy Rustad selv sige på Stjørdal torv,at det var slut i 2018 på dette plan,og i min optik betyder det ikke slut!! Men goddag til noget på mindre plan. Så vi ser nok tommT Rustad igen i 2019😀🏁

Legg inn en kommentar