Petter glad på Loebs vegne etter rivalens seier: – Flink gutt
Petter Solberg hårfint nærme sin erkerival fra glansdagene.
Det ble en høydramatisk finale spesielt i starten der VM-leder Johan Kristoffersson var en hårsbredd fra å rulle. I mellomtiden var Sebastien Loeb raskt ute og hadde innersporet, med Petter Solberg også lynrask ut av startplata.
Da nordmannen valgte å ta alternativsporet på første runde, forstod alle at det etterhvert ville bli en knepen seierskamp mellom Loeb og Solberg, noe man også kjenner seg igjen i flere ganger fra WRC-tiden på 2000-tallet.
Første seier på halvannet år
Solberg satte opp et ekstremt høyt tempo alene fra bakre rekke i påvente av konkurrentene som skulle spise jokerrunder de neste rundene.
Men da Loeb tok sin tur i alternativsporet på nest siste runde, så var det med få tidelers margin at den franske 44-åringen knep seg foran nordmannen, og Petter ville heller ikke ta sjansen på å kaste seg inn på innsiden av Loeb.
I stedet holdt franskmannen unna, og tok dermed sin første finaleseier siden Latvia i 2016, og hans andre VM-seier i rallycross i karrieren.
– Helt utrolig å få denne seieren. Det er lenge siden nå, og vi er med og kjemper tidlig på sesongen. En drøm for teamet, og en drøm for meg, at vi klarer å ta hjem denne seieren, sa en lykkelig Loeb rett etter finalen.
Dette er altså Peugeots første VM-seier i rallycross som fabrikkteam, og med Timmy Hansen på tredjeplass så ble dette en fullkommen helg for svensken og resten av franskmennene.
Petter Solberg kjempet tappert i finalen, og hyller Loeb for å ta hjem seieren.
– Jeg er glad på hans vegne. Flink gutt, utbrøt Solberg, som var fulladet av energi etter finalen.
– Jeg skjønte ingenting i starten. Det smalt overalt. Og jeg trodde etterhvert at jeg faktisk kunne kjempe om seieren. Det ble veldig spennende. Nå må vi bare fortsette å være så jevne som vi har vist, sier nordmannen videre.
Nordmenn sist i hver sin finale
Andreas Bakkerud kom uheldigst ut av starten etter blant annet tohjulskjøringen til Kristoffersson, og måtte dermed erkjenne at han kom sist i finalen, men med en tett og spennende finale var det likevel ikke mange sekundene opp til teten i finalen.
Så er det verdt å nevne at vi hadde én nordmann med i EM-finalen. I sin debutsesong klarte Anders Bråten å kjempe seg til en finaleplass i Supercar-klassen, men Bråten var uheldig og snurret på yttersvingen i første sving og måtte også han trille inn til siste plass i EM-finalen.
Denne ble vunnet av Anton Marklund foran Reinis Nitiss og Cyril Raymond.
Intense semifinaler
Dramatikken begynte egentlig allerede i semifinalene, først etter at Johan Kristoffersson og Petter Solberg kom seg helskinnet fra sin semifinale.
Men Mattias Ekström fikk en katastrofestart i semifinalen, men kom seg etterhvert opp på en trejdeplass, likevel sjanseløs på semifinalegutta.
Verre skulle det gå i den andre semifinalen, hvor Andreas Bakkerud først tjuvstarter og må dermed ta alternativsporet to ganger som straff.
Starten på semien begynner med en «sandwich» av dimensjoner, som går verst utover Timmy Hansen som havner helt sist. Bakkerud kommer heldig ut av det i form av at Hansen begynner å fighte med Janis Baumanis og Guerlain Chicherit.
Nordmannen holdt unna og kjørte seg opp til andreplass, selv med to runder i alternativsporet, med Loeb som suveren vinner av semifinalen. Timmy Hansen klarer på mirakuløst vist å ta seg til en finale etter katastrofestarten, med god hjelp av en punktert Timur Timerzyanov.
– Jeg visste jeg måtte kjøre forbi tre biler på en bane det er umulig å kjøre forbi på. Men du må bare ta situasjonen som den er. Men jeg var «pissed» etter det som skjedd i første sving, sa Timmy Hansen etter semifinalen.