Parc Fermé fyller åtte år - kanskje vi skal stikke fingeren i jorda?

Det er lenge siden vi gjorde en intern statusoppdatering på redaksjonen og bedriften Parc Fermé AS. Det er jo noe selvhøytidelig å snakke om oss selv. Jeg valgte å gjøre det relativt hyppig i en periode i begynnelsen og ikke minst i en tung og unnskyldende periode rundt covid.

Det siste året har fokuset ligget mer på videre utvikling. Med abonnentene som bærebjelken for vår økonomiske drivkraft, men annonseavtaler som i det store og det hele er lojalt og svært takknemlig videreført år etter år, men ellers uten altfor mye kompetanse og drivkraft til hyppigere annonsesalg over en sesong.

Og noen bildesalg her det blitt her og der, kalenderne har de siste årene sørget for at undertegnede likevel kan ta ut lønn i 12 måneder i stedet for 10 eller 11 - mens lokalavisene kjøper færre og færre saker av oss. Kommentatorinntektene brukes også til å dempe veksten av den negative egenkapitalen.

For da Parc Fermé startet 3. januar 2017, så var det med to tomme hender og altfor mye tid i en stille romjul. Jeg frilanset parallelt for Racing-magasinet, magasinet mange tenker på som vår «forgjenger», men med et høyt respektert domene i motorsport.no som fremdeles eksisterer. Men som ikke er noe av det det egentlig var i sin tid.

Vi skulle ikke ta den rollen, men noen mener kanskje at vi har fått den. Å bli sammenliknet med Racing henger ganske høyt. Da jeg som 15-åring frilanset for første gang for Racing i 2006, så var det enormt stort. Og magasinet var egentlig ganske stort. Over 5000 abonnenter er jeg blitt fortalt. Jeg har også et sted lest om et enda høyere opplag.

Til sammenlikning er vi litt over 1100 betalende abonnenter, men månedlig besøkstall som kan strekke seg opp mot 20.000 unike lesere, til og med 30.000 i høy sesong, når vi legger de sportslige kjappe nyhetene åpent. Og spesielt på de unike sakene, og de unike tilstedeværelsene.

Det første året i Parc Fermé var vi så ferske og ukjente at vi ikke lot oss akkreditere til de store billøpene med en gang. Det snudde inn mot 2018. Plutselig ble vi tatt imot med åpne armer på VM-runder i rally og rallycross, i 2019 fikk vi all innpass vi ville i USA da vi sjekket ut internasjonal GT3-kjøring, Formula Drift og ikke minst kronjuvelen IndyCar i en perfekt planlagt reportasjereise over tre uker i California.

I 2022 kom vi oss ut på DTM, etterfulgt av 24-timersløpet på Le Mans i 2023, før vi i år endelig kunne juble for godkjent stempel fra FIA om å bli Formel 1-akkrediterte. For første gang stod vi langs gjerdene under et Formel 1-løp, vi var helt innpå det aller helligste på griden, vi kunne stille spørsmål på pressekonferansene og kom eksklusivt inn i mediasonen i paddocken og kunne kna våre helt egne og unike saker fra det største bilsportuniverset.

I samme moment har vi dekket Bilcross Junior Challenge, Håsken Grand Prix og Crosskart-NM. Spennet kunne altså ikke vært større. Men her er vi - i posisjon til å dekke fra den minste bredde til den største elite. Plakaten vi hang opp på Oslo Motor Show beskriver godt den posisjonen vi liker å befinne oss i; fra Håsken til Spa-Francorchamps.

Folk i mediebransjen lar seg imponere over 1100 abonnenter. Og vi er svært stolte. Svært takknemlige. Hva skulle vi gjort uten? Jo, vi satte et beinhardt prinsipp i 2019. Skulle Parc Fermé holde kvalitet, og øke, så måtte vi få større gevinst direkte på innholdet. Ikke satse på at de kommersielle inntektene kom slumpende inn. Da kunne vi like gjerne legge ned.

Responsen var egentlig overveldende. Motstanden som massemediene har møtt ved innføring av låst innhold mot betaling, den møtte ikke vi i nærheten. Sammenliknet med andre medier har den uttalte støtten vært god, og den enorme motstanden like enormt liten. Men så er det et vakuum her. For hvordan skal vi bli like store som Racing?

Da vi startet i 2017, så var det altså bokstavelig talt med to tomme hender. Vi har ingen investorer i bildet. Derfor en negativ egenkapital fordi vi måtte satse fra første sekund. Vi betaler ikke skatt på overskudd vi ellers har hatt stort sett hvert år siden, men i stedet sitter undertegnede med ansvaret dersom det går til helvete. Mølla har gått greit de siste årene, med personlige tilpasninger til bedriftens beste, samtidig som vi har investert selv i produktets kvalitet i takt med økt omsetning. Men byrden ligger der likevel. For vi har foreløpig klart å ha dette gående uten investorer i ryggen, men det har også sin utløpsdato hvis vi bare står og stagger mot vårt eget utviklingspotensiale. Men hvor skal vi hente investorene fra?

De pengesterke ressursene i bilsportmiljøet har ingen interesser i eller kunnskaper om mediebransjen, og ikke er det heldig for oss om aktører innenfor dekningsområdet plutselig får interesser i oss. Derfor har jeg heller ikke lagt mye energi i det feltet, ikke er jeg spesielt god på det heller, men det har vært viktigere å spørre om råd. Men skal noen tørre å investere i oss, så må det nok skje fra mediebransjen direkte, uten at det er noe jeg alene har forutsetninger for å få til alene. Jobben for å bli attraktiv innenfor mediebransjen har derfor vært enorm på utsiden av den ordinære jobben, noe spesielt jeg også har vært bevisst på den siste tiden.

Vi begynner å synes, å få et fotfeste og flere vet om oss i denne lille andedammen i mediene. Hvor langt vi kommer, det vet vi ikke. Men saken er veldig enkel; kommer vi på høyde med Racing-magasinets abonnementstall, så kan vi tredoble redaksjonsstaben i dag. Jeg trenger ikke være den eneste heltidsansatte med alle ansvarsoppgaver fra daglig leder til redaktør, vaktsjef, skrivende journalist, fotograf, some-ansvarlig, dataansvarlig og kundeservice - som jo er alle oppgaver jeg må håndtere per i dag. Med abonnemenstall alá Racing, så kan vi på flekken ansette flere folk på heltid, komme mer ut i felten, dekke alle stevner enda litt bedre enn de få vi kan prioritere å overvære, og produktet kan bli enda bedre. Dere ser bare bruddstykken av potensialet vårt på de løpene vi faktisk rekker å være på «onsite».

For mange skryter av oss. Det er ekstremt smigrende, og har uten tvil vært en stor drivkraft for at vi foreløpig ønsker å holde ut. Men jeg skulle så gjerne fortalt, forklart og overbevist om hvor mye bedre Parc Fermé kan bli. Hvor mange områder vi definitivt ikke er gode nok, men har forutsetninger for å treffe blink på. Og hvor mye kvalitet vi faktisk har allerede, men som vi ikke er like gode på å vise fram (se faktaboks).

De siste årene har vi fått mer kontinuitet på redaksjonssiden, uten at vi har mulighet til å binde dem mer enn på frilanshold per i dag. Markus Gjesdal kom inn i 2022 med sin ekspertise på flere spesifikke bilsportområder, Joakim Stenløs kom videre inn i 2023 og har gjort enorme fremskritt både redaksjonelt og bilsportfaglig og denne høsten tatt stort ansvar og løst viktige oppgaver, og Karl Naadland Janz har i år blitt en svært viktig skribent på løpsrapportering i flere bilsportkategorier. I tillegg har vi flere fotografer vi er svært takknemlige å ha avtale med når vi selv ikke får vært ute.

Og flere står i kø og vil jobbe for oss. Tenk dere; når det er tre ulike NM-runder i én helg, pluss flere store VM-runder og andre internasjonale stevner i de mest travle periodene på våren eller sensommeren og høsten, hvordan vi med nok bemanning kan gi i ikke bare pose og sekk, men også bag, koffert og pulk. For selv om mange er svært godt fornøyde med oss, så er ikke vi fornøyde før vi kan se at vi har klart å dekke mest mulig bilsport mest mulig rettferdig.

Bilsportgallaen på slutten av hvert år gir oss en påminnelse om hvor smalt vi égentlig dekker bilsporten i Norge rent grenmessig. Selv om andelen er stor av aktive utøvere der vi befinner oss, så mangler vi fortsatt den ultimate bredden som gjenspeiler hele det norske bilsportmiljøet. Hvor mange aktive utøvere vi faktisk har på tvers av et eldorado at bilsportgrener, med ulike miljøer i alle ulike landsdeler.

Men grunnlaget er nå lagt over åtte år. Vi håper å fortsette i mange år til. Vi håper å leve opp til den rollen vi har tatt, eventuelt fått, etter den posisjonen som Racing-magasinet hadde i sin tid. Men husk; Racing-magasinet var altså minst fem ganger så store som oss. Vår hovedproblemstilling er derfor å finne ut av hvordan vi kan bli fem ganger bedre enn det vi er per i dag.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese, og vi setter stor pris på at du er innom Parc Fermé. Dersom du i tillegg er abonnent, så vil vi bare understreke vår dype takknemlighet for at du er med på å bidra til at vi eksisterer. Spre gjerne ordet dersom det er enda flere rundt og deg og dere som også burde vært med på å sørge for at bilsporten fremdeles kan ha et eget kompetent og skreddersydd medium som tar denne helt fantastiske hobbyen, konkurransen og aktiviteten på alvor.

Godt nytt år! Måtte 2025 bli et helt fantastisk bilsportår!