På tide med et kvinnelandslag i bilsport!

BILSPORT: Men først, hvem er jeg?

Undertegnede driver som kjøretrener, først og fremst i rally, men senere også i rallycross og offroad/Dakar. I tillegg er jeg rådgiver for noen utøvere, blant annet internasjonal kartleser Ola Fløene.

Jeg jobber og har jobbet med førere på alle nivåer, inkludert i VM, der de mest kjente er New Zealandske Hayden Paddon, som da kjørte for fabrikksteamet til Hyundai, og vår egen Mads Østberg, som da driftet et eget team i WRC - et team jeg var en del av.

Jeg har vært motorsportjournalist, leder av organisasjonen Team Rally Nasjonal, og fikk også testet oppretter-egenskapene i teamet da jeg med variabelt hell prøvde å lose en Volvo 242 i Rally, Nasjonal Klasse - mellom treleggene. Mitt (foreløpig) siste rally kjørte jeg i 2008, og har fortsatt STORE abstinenser!

Min største bedrift i rally er vel at Norges Bilsportforbund - på grunn av en vinter der jeg dro av spesielt mange ganger, og sperret spesielt mange førere som kom bak meg - så seg nødt til å utforme et eget regelverk som ser til at du ikke blir utelukket selv om en kløne foran deg kjører av og sperrer veien sånn at du går over respittiden, og at du får tilbake tapt tid på etappen hvis du kan dokumentere det med inboard.

Og så litt bakgrunn.

Selv har jeg to døtre (fire og ni år.) Jeg regner med at det ikke er noen overraskelse at jeg har prøvd å få dem gira på motorsport? Vi bor landlig til, og jeg har min egen treningsbane på et kupert jorde bak huset, men for den eldste er det kun én hestekraft om gangen som gjelder (les: hest).

Det er muligens noe håp hos den yngste. Hun leker i hvert fall med biler, men er mer opptatt av hva bilene skal spise og drikke, og at de får nok søvn, enn hvor fort de går. Så jeg er usikker?!?

Men jeg jobber med en kvinnelig fører, det er Hedda Hosås fra Voss. Og på de siste 12 månedene har jeg hjulpet henne til å ta steget opp fra å være en glad amatør i bilcross (bilcross må ikke undervurderes) og rallycross, til å satse langt mer profesjonelt.

I 2022 er Heddas største bedrifter:

1) Tredjeplass i en runde av den elektriske offroad-serien Extreme E (på lag med Kevin Hansen.)
2) Seier i en runde i Dansk Mesterskap i Rallycross.
3) Andreplass i en runde av den engelske versjonen av Crosskart Xtreme, RX150.

Men Hedda er allikevel ikke kvalifisert - i hvert fall ikke hittil - til å bli med på noe landslag i bilsport. For nivået er høyt, og hun konkurrere om plassen mot utøvere som Dennis Hauger og Mads Østberg.

Jeg blir flau av å si at jeg liker bilsport

– Aleksander Wiik.

Det er på bakgrunn av dette jeg begynte å tenke på nødvendigheten av et norsk kvinnelandslag i bilsport. For Hedda har fortsatt en vei og gå, og foruten meg, så står hun ganske alene.

Og det er det flere gode, kvinnelige sjåfører som gjør, som Isabell Rustad, Kristiane Engh, med flere.

Hvorfor kvinner i norsk motorsport?

Da jeg var liten gutt kom et av årets høydepunkter første helga i August.

EM i Dragracing med Liv Berstad i Top Fuel. Fyttikatta! Før Berstad hadde det ikke akkurat krydd av kvinneprofiler i norsk Bilsport. Det er snart 100 år siden Laila Schau-Nilsen og Greta Molander holdt på (I hvert fall 70.).

Totalt så er det veldig få jenter og kvinner som har kjempet i toppen og slått gutta.

I nyere tid er det kanskje bare Ayla Ågren i baneracing, og Julie Nataas i dragracing som virkelig har slått fra seg i internasjonal målestokk. Også Hedda da, som har hatt et gjennombrudd i Extreme E i denne sesongen.

Men hvorfor er det viktig at det kommer flere jenter og kvinner i norsk motorsport?

I likhet med hos gutta, så er det også mange jenter som krever andre utfordringer her i livet enn å sitte ved et skrivebord og pugge lekser.

Jenter som har behov for spenning og utfoldelse.

Det er samfunnsnyttig å åpne for denne utfoldelsen i konstruktive, i stedet for destruktive retninger. Og det på arenaer der denne søken etter spenning kan skje så trygt som mulig, uten at det ender med varige mén på den ene eller andre måten. Der er bilsporten helt fantastisk!

I tillegg er det i internasjonal motorsport i dag en reell etterspørsel etter jenter. Extreme E går foran med et godt eksempel, der det er «Mixed Doubles». I Dakar søkes det etter jenter spesielt. Og i dragracing i USA er flere av de største profilene kvinner.

Gutter og jenter er ikke like.

Jeg har hatt en diskusjon med Norges Bilsportforbund angående et kvinnelandslag over noe tid. Sportslig leder Atle Gulbrandsen har hevdet at bilsporten er den mest inkluderende sporten, fordi jenter og kvinner konkurrerer på helt lik linje som menn.

Rent fysiologisk så er det ingen grunn til at kvinner skal ha noen ulempe ovenfor menn. Det har både Pernilla Walfridsson (nå Solberg) og Michele Mouton bevist.

Men er de egentlig likestilt?

Når jeg «sender» Hedda Hosås ut på løp i det store utland (hun reiser ofte alene), så er det med helt andre formaninger og advarsler enn når jeg har gjort det samme med jevnaldrende gutter, for eksempel rallyfører Ola Jr. Nore.

Hedda kommer inn til en verden dominert av gutter og menn. På godt og vondt. Mekanikerne er menn. Ingeniørene er menn. Rogg

Hedda kommer til en verden dominert av gutter og menn. På godt og vondt. Mekanikerne er menn. Ingeniørene er menn. Riggerne er menn. Lederne er menn.

Ola Jr kommer til en verden der han er en av gutta. Hedda gjør ikke det, og er ikke det.

Hvorfor har motorsport så få sponsorer?

– Håkan Leeman

Hvorfor et eget Kvinnelandslag?

Vi har tre landslag i norsk bilsport:

Satsingslaget: I 2022 har det bestått av 6 talenter. Gutter: 6. Jenter: 0
Juniorlandslaget: I 2022 har det bestått av 10 juniorer. Gutter: 9. Jenter: 1
Elitelandslaget: I 2022 har det bestått av 15 eliteutøvere: Gutter: 13. Kvinner: 2
Totalt 30 utøvere.
Gutter/Menn: 27
Jenter/Kvinner: 3

Det er altså 10 prosent kvinner på de norske landslagene i bilsport.

I Bilsporttalentet, som nå er i sitt 23 år, har det blitt plukket ut totalt 115 talenter til finalen (hvis jeg har talt riktig.) Kun 6 av disse er jenter (1998, 2002, 2013, 2014, 2017, og 2022).

Det er 0 prosent kvinnelige vinnere.

Bilsporttalentet sier MYE om fremtiden til norsk bilsport. I Andrine Rafoss kan vi i år få den aller første kvinnelige vinneren av Bilsporttalentet.

Jeg er ikke fan av at utøvere skal kvoteres inn på bakgrunn av kjønn eller andre faktorer. Men kun 10 prosent kvinner på de norske landslagene i bilsport, og 0 prosent vinnere av Bilsporttalentet, i en sport forbundet selv sier at ikke byr på noen ulemper for jenter og kvinner?!? Da har det historisk sett vært gjort for lite for å få jenter og kvinner opp og fram.

Og det er her kvinnelandslaget kommer inn.

I norsk bilsport er det færre jenter og kvinner enn det det er gutter. Det betyr at tilgangen på talent er mindre. I tillegg - og i dagens kjønnsdebatter stikker jeg ut hodet da jeg sier det - så opplever jeg en forskjell på gutter og jenter som er en viktig faktor. (Wow!)

Det er selvfølgelig forskjell gutter i mellom, og jenter i mellom, men i min erfaring bruker jentene mer tid på å komme opp i fart, men de gjør det ofte på en mer bærekraftig måte.

Jeg er ikke hjerneforsker, men vil ta en sjanse og si at dette muligens har noe med utviklingen av det området i hjernen som har sammenheng med konsekvenstenking. Men som sagt, jeg er ikke hjerneforsker.

Måles jenter da direkte mot gutter fra veldig ung alder, eller veldig tidlig i karrieren, så kan dette være misvisende. (Les: Isabell Rustad).

Så det er altså fem hovedgrunner til at jeg mener vi trenger et norsk kvinnelandslag i bilsport:

1) Det er en reell etterspørsel etter raske kvinner, spesielt i offroad og dragracing.
2) For å tette gapet som i dag er mellom de hardest satsende jentene - som i dag står utenfor noen organisert elitesatsing - og til de norske landslagene der p.t. de ikke har gode nok meritter til å bli uttatt.
3) For å stimulere til utviklingen av kvinnelige førere som kan bli idoler for nye generasjoner av jenter, og således hjelpe med rekruttering blant jenter og kvinner.
4) For at jenter ser ut til å bruke litt lengre tid på å nå toppen av sitt potensiale, så altså for ikke å miste jenter og kvinner som man ikke har sett det beste av ennå.
5) For at jenter skal kunne måle seg mot andre jenter når det kommer til samlinger med fokus på fysisk trening.

Hadde vi kombinert dette med best practices, som egne jenteklasser eller jentecuper (som de blant annet er gode på i bilcross), og mixed doubles (som er en suksess i Extreme E), så kan Norge gå foran når det gjelder å produsere jenter og kvinner som hevder seg i toppen av internasjonal bilsport - uansett kjønn.