Oliver innrømmer at han har hatt det «litt for lett» i starten av karrieren

RALLY: Ypres Rally Belgia sist helg ble på papiret en svært etterlengtet opptur for Oliver Solberg. Riktig nok et lite stykke bak både seier og pallplass, men fjerdeplassen var på det rene hans beste plassering i Rally-VM noen sinne.

Og ikke minst en viktig revansje utad etter kardinaltabben i Finland hvor han dro av og totalskrotet bilen etter bare 300 meter og ti sekunders kjøring. Samtidig sier Oliver at han overfor seg selv og teamet ikke trengte «å bevise noe» etter Finland-marerittet.

– Alle har vært støttende. Jeg har aldri trengt å bevise noe, verken for dem eller meg sjøl. Det var det som var så fint, sier Solberg til Parc Fermé om inngangen til den belgiske runden.

LES OGSÅ:

Karrierebeste for Oliver

Men Finland-krasjen lå og vaket i minnet. Han visste at det var viktigere enn noen gang overfor sin posisjon utad å vise at han kunne slå tilbake. Men det var gi og ta.

Skulle han fortsette å kjøre med høy fart, og dertil høy risiko i et teknisk krevende asfalt løp, eller skulle han sluke marginen til de beste med åpen munn og akseptere en «middels» resultat - som sikrer fullført løp, men på bekostning av noe man kanskje vil la seg imponere mer over.

For det er dette som har vært Solbergs mest krevende balansegang i år. Han ønsker å vise sitt sanne potensial, men mangel på erfaring og mangel på tillit til at bilen passer hans filosofi og ønskelige kjørestil kan være en vond kombinasjon å håndtere.

Hyller teamkameraten

Nå tok han seg til takke med kryss i boka over fullført løp, som attpåtil betalte seg i karrierebeste på bekostning av en rekke andre tabber og førerfeil fra flere profilerte og rutinerte rallyførere.

– Faktisk kunne også pallplass vært mulig. Ikke noe mer enn tredjeplass, men ja. Da er vi på risiko og godfølelse. Og erfaring, sier Solberg.

Og med erfaring peker han på sin teamkamerat Ott Tänak. Estlenderen og verdensmesteren fra 2019 som ikke legger noe i mellom. Han er langt ifra fornøyd med bilen. Likevel har han vunnet de to siste VM-rundene. På pur vilje og rutine.

– Men så tar han også stor risiko i blant. Han smakte ofte på grøftekantene, sier Solberg, som likevel hyller teamkameratens gjennomføringskraft.

Og ikke minst lar seg inspirere og motivere.

– Han vet hvilken limit han kan ligge på med en vanskelig bil, og hvordan man skal beherske det. Det er jo sånt jeg ikke vet enda. Og da skjer fort sånne ting som for eksempel Finland. Når man har en vanskelig bil, så er det også lett å glemme hvordan man egentlig vil kjøre, sier 20-åringen videre.

Fordeler og ulemper med optimal bil

Han tenker tilbake på sine første år i firehjulsdreven bil. Enten det var rallycross eller rally med Volkswagen, Skoda og Subaru, så hadde han helt frie tøyler og fikk optimalisert bilen slik han ønsket.

Og i denne perioden gjorde han også svært få førerfeil sammenliknet med hva han har gjort de siste par årene, i tillegg til at han også har hatt sin kvote med tekniske problemer.

Solberg tenker likevel tilbake på rakettstarten han hadde på rallykarrieren sin. I det hele tatt var det ikke mange nedturene å samle på, og den lille motgangen han opplevde hadde ikke samme påvirkning på resultatlistene.

Derfor blir det gjerne «alt på en gang» av nedturer og motstand på verdens øverste rallynivå. For han innrømmer at man som rallyfører lett kan bli bortskjemt om man kun sitter i gode og helt optimaliserte biler og ikke opplever nok motgang eller gjør nok feil som gir den pondusen med erfaring som gjør deg til en mester på sikt.

LES OGSÅ:

Hyller sin jevngamle rival: – Jeg håper han tar det, for det fortjener han

– I starten gikk jo alt så lett vet du. Og det er fint på sin måte, for da får du også etablert en kjørestil du er trygg på. I den situasjonen jeg er i nå, så får man lært helt nye sider av seg sjøl med kjøring. Så da kan du tenke deg når du får en helt perfekt bil igjen. Og det er jo litt skremmende å tenke på, når man eventuelt kommer i en bil som passer deg helt perfekt igjen, eller ikke. Det vet man jo aldri, sier han.

For ham handler det om «å kunne kjøre fort i et større vindu», og han legger ikke skjul på at det er det han må lære seg. Å finne grenser med forskjellige kjørestiler og kjøreegenskaper, og ikke bare kjøre seg blind på sin egen filosofi. Selv om han naturlig nok hele veien jobber med å få bil og team på lag, så er målet både å gi seg selv og tilpasninger av bilen så «stort vindu» som mulig.

Har Kalle som forbilde

Derfor lar han seg også fascinere over Kalle Rovanperä, som alltid har ligget to til tre vognsett foran Solberg på rallytoget. Nå er den unge finnen i ferd med å bli verdensmester etter å ha dominert sesongen fullstendig. Førerfeilen hans i Belgia, der finnen kjørte av allerede på SS2, er bare en ørliten ripe i en ellers glansende metallic-lakk av en sesong.

Solberg kunne naturlig nok vært misunnelig. I stedet framstår han full av beundring, i alle fall tilsynelatende.

– Kalle er idolet mitt. Han er et forbilde for meg, sier 20-åringen, og holder fast med at han krysser fingre og tær for at han blir verdensmester i år.

Selv om Kalles nærmeste konkurrent i mesterskapet er Solbergs teamkollega Tänak.

– Han er der jeg håper en dag jeg kan være. Hvor alt bare flyter og alt fungerer. Det er så jævlig kult at han får det til, og vi må bare la oss inspirere over det han og teamet deres får til. De gjør noe som bare er helt riktig, konstaterer norsk-svensken.

– Som å miste et familiemedlem

På spørsmål om hvordan mentaliteten hans er blitt påvirket av en jojo-sesong av dimensjoner, med et dertil ytre press og ikke minst beinhard kritikk fra publikum på sosiale medier, så er han klar på at slikt ikke går for mye inn på ham. Og at resultatet og støtten fra teamet i forbindelse med Belgia sånn sett taler for seg.

Men han innrømmer at verden raste sammen i et øyeblikk i Finland.

– Det føltes nesten som om du har mistet et familiemedlem. Det er dette som er livet mitt. Så så ille kan det bli. Men jeg håndterer dette mentalt ved å vise det rett ut. Om jeg er knust, om jeg er forbanna eller om jeg er glad. Det er min måte å håndtere det.