Niklas vil tilbake igjen så fort som mulig etter sin verste krasj
Han gjorde som han pleide. Plutselig bet det grønne helvetet beinhardt tilbake, og Niklas Abrahamsen (20) innså med en gang at dette var det verste han hadde opplevd bak rattet noen sinne.
Publisert
RACING: Det som skulle bli en drømmestart på Nürburgring-sesongen for Niklas Abramsen, endte i stedet i et mareritt. Fra pole position i SP10-klassen med sin Walkenhorst-drevede Aston Martin Vantage GT4, så skulle det ikke gå en runde en gang før det var bråstopp.
20-åringen fra Ringerike gjorde som han selv pleide, ifølge sin egen oppfatning, der han på vei fra den berømte Karusell-svingen og opp mot øverste punkt av banen mistet linjen på bilen og havnet utenfor løypa.
Selv vet han ikke hvor fort det gikk, men onboard-bilder av andre GT4-biler på Nordsløyfa viser at det ikke er uvanlig å ligge i underkant av 200 kilometer i timen på dette punktet. Og i denne farta mistet Abrahamsen kontrollen og ble passasjer.
Vet ikke hva som skjedde
I en video på sosiale medier, tatt av pappa Frode, forklarer han det slik:
– Det gikk inn i svingen helt vanlig som jeg har gjort 1000 ganger før, føltes det ut som. Så begynte det å understyre, og jeg fortsatte bare mot en grønn stripe utenfor asfalten. Så ko mdekkene inn igjen på asfalten, og da roterte bilen helt rundt. Jeg traff autovernet, gikk opp i luften og rullet rundt, men jeg aner ikke hvor mange rander. Jeg vet bare at jeg landet på dekkene igjen og kunne ta et pust i bakken. I det som har vært min største krasj noen sinne, sier Abrahamsen til Parc Fermé.
TV-bildene fra direktesendingen viste senere et vrak som ble fraktet inn med kranbil i depotet, mens Niklas selv ble sendt på sykehuset. Ingen nevneverdige skader ble funnet, men naturlig nok mørbanktet og forslått.
– Banen biter når den først biter. Og denne gangen virkelig hardt, skriver Abrahamsen i en melding til Parc Fermé etterpå.
Vil bak rattet igjen
Nordsløyf på Nürburgring er verdens lengste permanente racerbane, og til tross for at det er en bane aller lærer seg kan den likevel være uforutsigbar. Grunnen han ha forandret seg gjennom en vinter, været forandrer seg rundt banen kontinuerlig og du vet aldri hvordan banen har utviklet seg hundre prosent.
– Ja, dette blir nesten som rally uten kartleser. Jeg gjorde som jeg pleier, og da fungerer det. Men denne gangen fungerte det plutselig ikke, slår han fast og poengterer at han altså ikke vet årsaken til hvorfor det plutselig gikk galt.
Likevel, kort tid etter krasjen var han tilbake igjen på banen. Og ønsket for å kjøre var større enn noe annet.
– Jeg vil kjøre igjen så fort som mulig. Venter jeg lenger, så begynner hodet å tulle. Og da begynner jeg å tvile på meg sjøl og hva jeg faktisk kan. Og da går det sakte, sier Abrahamsen.
