Unge Steffen Hjelvik, her fra sesongstarten på Vålerbanen tidligere i vår.

Nettverket fra simracing gir Steffen (17) kunnskap og inspirasjon til å satse på ekte

Satsing på simracing gir ikke bare virtuelle kjøreferdigheter. For Steffen Hjelvik (17) kan kunnskapen fra nettverket styrke posisjonen hans for en karriere i det virkelige liv.

Publisert

RACING: – Det er fetere å kjøre bil med masse hester og lyd, enn en med litt mindre motor og masse grep. Det er litt mer å kontrollere når du kjører, sier Steffen Hjelvik til Parc Fermé.

RACING: – Det er fetere å kjøre bil med masse hester og lyd, enn en med litt mindre motor og masse grep. Det er litt mer å kontrollere når du kjører, sier Steffen Hjelvik til Parc Fermé.

17 år og fra sørvestlandet, nærmere bestemt Haugesund. Om ikke den store etablerte bilsporteliten befinner seg på den kanten av landet, så er det likevel lokale tradisjoner å leve opp til. Kartingmiljøet på Klepp utenfor Stavanger har vært enormt i flere tiår, selv om det riktignok krever sin tur rundt Boknafjorden, men også Hjelviks klubb NMK Haugaland har sine tradisjoner på Årabrot.

Han satset på gokart, men i en alder av 16 år fant Steffen Hjelvik ut at både budsjett ble bedre og det norske racingmiljøet virket såpass ålreit at han ønsket å komme seg over hit - spesielt med tanke på drømmen på sikt om å leve av dette.

I tillegg har landsdelen eksportert internasjonale profiler som Anders Krohn og Pål Varhaug. Er Steffen Hjelvik den neste? Vel - som alle andre har han drømmen i behold, og valgte i fjor i en aldre av 16 år å kaste vekk gokarten til fordel for en Peugeot 206 i norsk GT5.

– Det ble dyrt, så var det så mye uhell og slik. Så vi valgte å opp i bil, sier Hjelvik, og poengterer at det å kjøre en bil - om den så går saktere enn en Junior 125-kart - er et steg opp for han.

– En slik Peugeot er kanskje ikke så mye dyrere?

– Nei, det er billigere. Det er fem løp i året i forhold til 15. Men så kjører man en hel helg da.

På lag med Williams

Hjelvik skjønte allerede som 12-åring i 2019 at han ble lokket mot bil. Gjennom koronapandemien startet han også aktivt med simracingen, som i nyere tid har fått en mer og mer sentral tilknytning til den reelle bilsporten - med gode kontakter fra den virkelige verden og helprofesjonelle satsinger på tvers av landegrenser.

Det har endt med at Hjelvik nå er tilknyttet Formel 1-teamet Williams sin e-sport-satsing Williams Academy, og han er plukket ut på NBFs egne e-sportlandslag. Det gir ham muligheter til å satse på et høyt nivå internasjonalt, samtidig som det kryr av mennesker og ressurser tilknyttet store e-sport-satsinger som også har mange føtter innenfor den virkelige bilsporten.

– Jeg har vel lagt inn 12 timer i trening til 24-timersløpet, sier Steffen, og viser til det virtuelle 24-timersløpet på Nürburgring.

The results from this weekend's Nurb 24h 🇩🇪 We started strong at the top, but a couple of incidents sent us backwards...

Posted by Williams Esports on Sunday, May 19, 2024

Kjørte med Verstappen

Når denne saken publiseres er 24-timeren gjennomført, og dette var Hjelviks debut i denne varianten. Det endte med en hederlig 6. plass i GT4-klassen for ham og resten av teamkompisene i Williams, i «toppspliten» som er pulja med de høyest rangerte førerne i verden i de ulike kategoriene.

Det var forøvrig dette løpet som Max Verstappen var med å totalvinne samtidig som han samme helg kjørte inn til seier under Emilia-Romagna Grand Prix på Imola.

– Løpet kom midt i eksamensperioden, så det kunne blitt lagt inn mye mer trening også. Jeg la inn for for eksempel 26 timer med trening til 6-timersløpet på Watkins Glen forrige helg. Og det er i minste laget av det man bør ha. Mange trener ofte 50-60 timer til slike løp, og det er jo de som vinner, sier Hjelvik i etterkant av 24-timeren på «Ringen».

Drømmen om Nürburgring

For ham er ikke Nürburgring bare underholdning og virtuell læringsarena. Det er om mulig hans drømmedestinasjon som racerfører.

– Nürburgring er jo favorittbanen min, og der hvor alt begynte med pappa som hadde en liten Gran Turismo-rigg. Og jeg var 8-9 år, cirka. Kjørte først kjøreskolen der, også begynte jeg å slå tidene til pappa på Nürburgring, sier sørvestlendingen.

I sitt andre år fortsatte Steffen Hjelvik i rekrutteringskalssen GT5, for å sanke så mye racingerfaring som mulig. Men én dag er altså drømmen å ta steget ut i det store utland - i likhet med mange unge utøvere som holder seg aktive både i simulatoren og i virkeligheten.

Drømmen om Nürburgring lå også framme i tankene da han i relativt ung alder nå har valgt å gå over fra gokart til fordel for bil. For det var mer enn bare miljøskifte og lavere budsjett som framkalte en satsing den klassen i norsk racing med størst deltakelse.

– Jeg har et mål om å kjøre på Nürburgring på ekte. Så da er det viktig å få erfaring først, så kan man etterhvert se på å leie seg en bil der nede. Om du ikke har planer om å betale masse millioner for å komme deg opp mot Formel 1, så er det mye bedre å gå mot bil. Du har flere feederserier og muligheter til å komme deg opp på en mye rimeligere måte.

– Hva har påvirket tankegangen din mot hva slags karriere du ønsker i bilsport?

– Nei, det er mye kontakter gjennom simracingen som jeg har fått, hvor mange av de jeg er med kjører på ekte. For eksempel Dennis Olsen da, som jeg har kjørt mye med på simulator. Jeg har tatt veldig mye inspirasjon fra hva han har gjort, med tanke på det å komme seg opp og fram, for eksempel mot DTM eller langdistanseracing, slår Hjelvik fast.

Steffen Hjelviks team består av ham selv og pappa Rune, og de reiser nesten bokstavelig talt land og strand rundt for å kunne få muligheten til å kjøre fort med bil. Men det er ingen selvfølge for hvilke som helst 17-åringer å ha en slik mulighet som far og sønn kan skape seg.

Endelig på hjemmebane

Denne helgen går ferden til Sokndal for årets tredje runde i Racing-NM, og Motorcenter Norway blir på mange måter hans hjemmebane i norsk racingsammenheng. Utover det må han ta de lange turene til Vålerbanen og Rudskogen. Men folk utenfor det etablerte miljøet på Østlandet tar disse turene med et smil om munnen uten et eneste tegn til jamring over at det er langt og tidkrevende å komme seg ut på løp.

Det kjennetegner også familien Hjelvik.

– Nei, det å reise langt, det er ikke noe stress. Det tar fort ni timer, men jeg syns det er kjekt å sitte i bilen. Da får jeg og pappa pratet ekstra mye sammen, og man får jo et helt spesielt bånd gjennom det også.

– Ordentlig guttetur?

– Åjada. Jeg tror ikke alle ungdommer har like godt bånd, som det jeg og pappa har.

– Sånn ute på banen, hvor god er du og hvor kan du bli i GT5-klassen?

– I fjor var jeg veldig, veldig langt bak. Feil girkasse, feil utveksling, og masse sånt. Nå ligger jeg 1-2 sekunder bak, men det kan jeg finne med litt oppgradringer og at jeg kan bli litt tryggere på bremsene. Jeg har slitt litt med det.

Powered by Labrador CMS