Dennis Hauger eksklusivt til Parc Fermé:
Nå starter den amerikanske drømmen om et godt liv i formelbil
– Det har vært veldig bra så langt. Jeg føler det er et kult miljø. Det har vært nesten litt forfriskende å komme inn i et nytt miljø med nye folk og et nytt sirkus.
Publisert
RACING: 1. februar flytter Dennis Hauger til statende. Da starter et syv måneder langt, og nytt, kapittel i hans racingkarriere. Nå har jakten på leilighet begynt å ordne seg. Og med visumhjelp fra ingen ringere enn Marcus Ericsson, så begynner det meste nå å komme på plass før han reiser over på mer permanent basis.
Leiligheten ligger i, naturlig nok, Indianapolis. Hele IndyCar-sirkusets mekka, og utenom glamouren et slags USAs svar på Monaco. Det er nemlig her de aller fleste samles, også de på nivå to som Dennis er på.
– Det er ikke teamet som står for leiligheten, så du kan leie privat i noen enkeltleilighet, eller så kan du leie i sånne «communities» der som også er veldig populært. Så jegh ar fått litt tips over der det er bra å bo oppi Indianapolis der. Så jeg bor på en måte i et område hvor mange andre førere bor også, sier Dennis Hauger i det som ble et langt og godt intervju med Parc Fermé.
Ingen over, ingen ved siden - på test
Han ler av Monaco-metaforen, men er slettes ikke uenig.
– Hehe, nei det er et fint opplegg sånn sett. Så er det jo ikke altfor dårlig, sånn sammenliknet med norsk standard. Så jeg bor i et ganske OK strøk i den delen hvor førerne bor. Også er det OK pris i norsk standard, sier Hauger og bedyrer at leieprisene for i underkant av 100 kvadrat i relativt og moderne og solid standard ligger fra 20.000 kroner og oppover.
For nå starter altså alvoret. Sesongstarten er om en drøy måned, med en gatebane i St. Petersburg i Florida.
Det vil si, den er allerede tjuvstartet med flere tester. Og stort sett, med få unntak, toppes listene av Dennis når IndyNXT, trinnet under storstilte IndyCar, har hatt sine offisielle tester på ulike baner.
Nå senest på ærverdige Sebring. Det kjøres ikke løp til der i denne kategorien, men en historisk bane som byr på nok av utfordringer.
Også her toppet Hauger listene. Og det er viktig å understreke for ham på hvilken måte han også er raskest.
– Testene har vært positive. Har vært raskest på første pass på alle tester. Så det er bare å fortsette med det. Mye er nytt, selvfølgelig, men jeg har vært raskest hver morgen. Det viser at forberedelsene jeg har gjort, og jobben som er gjort før, at jeg må bare si at jeg har vært best av alle i feltet. Det må jeg kunne stå for, sier 21-åringen.
Og ingeniøren er han svært fornøyd med. De deler noen felles interesser og holdninger han håper bærer frukter inn i det sportslige.
– Han har mye erfaring fra IndyCar og er litt «geek» som meg i forhold til analyse. Så jeg tror vi er en veldig god match, så der er det bare å jobbe på videre. Det virker som det har lønt seg på testene vi har gjort.
Svært humpete
Et interessant moment blir naturlig nok å sammenlikne IndyNXT-bilene med Formel 2- og Formel 3-bilene som Hauger har kjørt. Mange vil gjerne kalle bilene litt mer «old school». Vi lar Dennis beskrive det med egne ord.
– De sier jo at det ikke er så langt fra rundetid i forhold til Formel 2. Og definitivt raskere enn Formel 3, så jeg vil nok tro det er en mellomting mellom Formel 3 og Formel 2 på rundetid i seg selv. Men det som er kult, er jo at det er en lettere bil enn Formel 2. Med litt mindre hester selvfølgelig, men med turbo, og den er litt mer bevegelig. Det er ikke en buss, på en måte. Du får litt mer kjøreopplevelse av det, sier Dennis.
Også banene har en helt annen karakter. Gatebanene er mange, og nådeløse, og de tradisjonelle banene ligger stort sett der terrenget tillater dem at det kjøres - gjerne omkranset med store gressletter og avkjøringssoner uten fast underlag.
Og ikke minst - her blir det fort humpetittentei! Det fikk han kjenne spesielt under testen på Sebring.
– Vi kjørte der for å teste oppsett til det første gateløpet. Det er jo en av verdens mest humpete baner, men de sier at gatebanen i Detroit er enda verre, tydeligvis. Det er litt annerledes sånn sett, i USA - at de banene som de mener ikke er humpete, fortsatt er ganske humpete etter europeisk standard, slår han fast.
Det betyr litt annet oppsett enn han er vant til, spesielt på gatebanene.
– Du må jobbe deg rundt på oppsett når det er så humpete. I hvert fall på gatebanene så går vi ganske mykt på fjærer og slikt, så jobber oss ganske mye innover der i forhold til gatebanene.
Ny trivsel
Det er et tett og sammensveiset miljø i statene, selv om mesterskapene er forskjellige. Men den sterke linken innad i teamene gjør at Hauger får kommet enda nærmere det som er å regne som et solid alternativ til en toppklasset racingserie når Formel 1-drøm ikke blir oppfylt.
– Det har vært veldig bra så langt. Jeg føler det er kult miljø. Det har vært nesten litt forfriskende å komme inn i et nytt miljø med nye folk og et nytt sirkus. Jeg føler det har vært veldig kult å være med på det så langt.
I løpet av månedene han har gjort seg kjent med land, kultur og team, så føler han seg stadig mer og mer komfortabel. Det gjelder ikke minst den kontakten og vennskapet han har etablert med sin samnordiske Andretti-kollega Marcus Ericsson, som også er Sveriges foreløpig siste Formel 1-fører fra 2014 til 2018.
– IndyCar og IndyNXT er jo atskilt, men jeg kjenner jo Marcus litt fra før, også gjennom Hampus (lillebror og tidligere konkurrent, journ.anm.). Men jeg har fått god kontakt med han, og han har vært veldig hyggelig. Og liksom sagt at jeg bare må spørre hvis jeg trenger hjelp og slikt. Det er han som for så vidt har hjulpet meg med med advokat og sånn, for eksempel. Det er atskilt, men det er et såpass stort team også, så da blir det litt slikt.
Tror på store muligheter
Uansett gir Hauger et klart uttrykk for at han er meget tilfreds med hvordan systemet fungerer i USA med tanke på rekrutteringen inn mot IndyCar. Og at det har gitt ham en liten vekker når han først har kommet tett på sirkuset.
– Sammenliknet med Formel 2 og Formel 1, så er dette to helt forskjellige verdener. Men jeg føler at lista ligger litt lavere for en IndyNXT-fører å få sjansen på slutten av året. Så det er en av grunnene til at jeg kanskje sitter her. Uansett så gjelder det å prestere, og jeg må vise resultater for å komme dit jeg vil. Sånn er det jo alltid, men her har jo de siste vinnerne fått den muligheten også.
Han mener F1-sirkuset kanskje kan ha noe å lære i forhold til å garantere vinnere av underklassene litt mer smak på Formel 1 uten at eksterne faktorer skal spille en større rolle. Det hører eksempelvis med til historien at Hauger aldri har fått kjøre en Formel 1-bil i virkeligheten, selv om det i dag finnes utøvere helt ned på Martinius Stenshorne-nivå som allerede har fått testet Formel 1.
Og en stadig større andel av startfeltet i Formel 1 er nå ex-konkurrenter av Hauger.
– Blir man litt etterpåklok når man ser hvordan det utviklet seg i F1-sirkuset?
– Nei, det gidder jeg ikke tenke på. Da blir man jo bare gærn.
– Om Martinius ender opp som deg med å stå og stange mot Formel 1-døra; tenker du at han bør komme seg over?
– Ja. Jeg tror det er et sånt marked, hvis man gjør det bra, så er det et system som gir en god mulighet. Det er sjeldent man ser i racing på den måten, syns jeg.
