Nå skal Simen og Ola utfordre Fredric i driftingens eliteserie

DRIFTING: – Det er vel ikke i overkant å ha som mål og håp at vi en gang tapetserer den pallen med det norske flagget, sier Fredric Aasbø til Parc Fermé.

Kjent som en av Norges mest profilerte bilsportutøvere i en bilsportgren i vekst, men likevel fortsatt ikke like utbredt i interesse for den gjennomsnittlige bilsportinteresserte. Men Aasbø har selv klart å sette driftingen på kartet med både høy underholdningsfaktor i mediene og ikke minst sterke resultater i amerikanske Formula Drift - en serie der vinneren gjerne omtales som verdensmester i drifting.

Og verdensmester i så måte, ja det ble Aasbø for andre gang da han gikk til topps i Formula Drift i fjor som han gjorde for første gang i 2015. Siden har det krydd med sølvmedaljer og annen stang ut.

Men når han nå i år skal forsvare Formula Drift-gullet, så skal han også følge litt ekstra med i speilene på to andre nordmenn; Simen Olsen og Ola Jæger. Samtlige stiller i Toyota Supra, Olsen og Aasbø med GR-varianten mens Jæger har en litt eldre generasjon.

– Det er kjempespennende! Og det som er gøy med drifting, i motsetning til Formel 1 og sånt, det er at en «rookie» like gjerne kan slå ut en favoritt ganske tidlig. Det skjer stadig vekk at favorittene blir slått ut tidlig, og det gjør det veldig spennende å følge med på, sier den norske driftingkongen.

Fra hver sin kant

Sørlendingen Olsen og østfoldingen Jæger er på plass i toppklassen «Pro» med vidt ulike utgangspunkt. Førstnevnte debuterte i toppklassen allerede i fjor, og sikret seg like gjerne tittelen «Rookie of the year».

Jæger derimot er langt ifra noen «rookie», egentlig, men har i stedet flere sesonger bak seg fra Pro2-klassen, som er Formula Drifts nest øverste klasse. Her har han en fjerde- og femteplass sammenlagt fra 2018 og 2019 pluss én enkeltseier fra Road Atlanta som bestenoteringer.

Selv om de er påmeldt for full sesong så rakk dessverre ikke Jæger å stille til sesongåpningen i Long Beach i California denne helgen grunnet fraktproblemer med bilen. Han er riktig nok på plass, men kun som tilskuer og med av andre medie- og profileringshensyn.

Dermed er det Aasbø og Olsen som den norske fansen må sette sin lit til denne helga.

– Jeg er veldig forsiktig med å gå ut før høyt, men jeg har et mål om å havne innenfor topp ti sammenlagt. For min del gjelder det å forbedre fjoråret og alt som er bedre enn i fjor er en seier. Nå er det også enda flere i feltet og mange gode sjåfører med. Men jeg jobber med meg sjøl, sier Olsen.

Slik fungerer konkurransen

I drifting er det slik at man alltid kjører «head to head» med to pass, altså to utøvere møter hverandre. Og etter kvalifiseringen er det rett på utslagningskonkurranse med samme struktur som generelle sluttspill.

De 32 beste fra kvalifiseringen møtes til 16-delsfinaler, og man skal gjennomføre omgang både som lederbil og følgebil, eller «lead» og «chase» som de selv kaller det på engelsk. Ledebilens oppgave er å kjøre teknisk godt og gjerne så dristig som mulig når det kommer til både fart, vinkel på driftingen og ikke minst hvor nærme man ligger veggene på de kritiske punktene.

Følgebilens hovedoppgave er primært å speile lederbilens manøver så godt som mulig, og gjerne ligge så sett på som overhodet mulig uten at man forårsaker nærkontakt eller annen forstyrrelse for lederbilen.

I motsetning til all annen bilsport som bedømmes ut ifra en objektiv stoppeklokke, så er det subjektive vurderinger fra dommerne - som riktig nok har klare og tydelige retningslinjer å følge - som avgjør utfallet.

Dette må Simen bli bedre på

Simen Olsen er klar på hva han har å jobbe mest med.

– Nå jobber jeg iherdig med å bli bedre på «chasing». Det vil si, det er det jeg syns er det vanskeligste. Men nå bygger vi en ny bil hjemme i Norge som skal være helt lik denne i bruker i USA, slik at treningen hjemme blir mest mulig relevant. Jeg skal jo i tillegg også kjøre NDC (Drifting-NM, journ.anm.) og Gatebil-serien (GDS, journ.anm.), slår 25-åringen fast.

Samholdet mellom de norske førerne er godt, selv om de er beinharde konkurrenter ute på banen. Og enten du er nordmann eller ikke, så er Aasbø en av de aller store å vippe av pinnen. Naturlig nok en morsom, men krevende utfordring for utøvere som Olsen og Jæger.

– Fredric har vært en stor inspirasjon for meg i alle år, og han er alene en stor del av grunnen til at jeg er her nå. Selv om vi er konkurrenter og ikke utveksler de største taktikkplanene, så er han en veldig fin person å omgås med, sier Olsen.

Aasbøs vurdering av sine landsmenn

Veteranen selv legger ikke skjul på at han tar på seg en slags fadderrolle overfor de to andre nordmennene med. Og foruten amerikanerne så er det ingen andre nasjoner som stiller opp med tre permanente førere fra et annet land enn Norge.

– Simen har jeg ikke kjent så lenge, mens Ola har vært en venn av meg over mange år. Vi trener jo litt sammen om vinteren, og vi snakker litt oppsett ved siden av konkurransene – men når vi er på løp så er vi på løp. Når det er sagt, ut ifra det vi har sett hittil, så blir begge to bare bedre og bedre, sier Aasbø, som har oppriktig tro på at disse vil bidra til å sette Norge ytterligere på driftingkartet.

Han vurderer egenskapene til Olsen slik:

– Simen er veldig sulten, han har bra utstyr og god støtte. Han har også det riktige hodet for å lykkes. Det han mangler er først og fremst erfaring, men det får man mer og mer av fra hvert eneste løp. Så han kan være litt ustabil, men når han har truffet så tar han tatt ut store navn. Han har det som skal til, og har definitivt framtiden foran seg, sier Aasbø som konkurrenten fra Høvåg øst for Kristiansand.

Og slik analyserer han Jægers potensiale:

– Ola er jo eldre, men har vært med en stund og er veldig stødig. Han er superstødig som «lead», og er jo også en gammel mesterpilot i gokart. Han har kanskje ikke samme støtte og budsjett til å ta virkelig hardt i, så vi får se nå som han får sin første sesong i Pro, sier Aasbø.

Krevende og skummel sesongstart

Nå venter altså sesongstarten i Long Beach, forøvrig på samme sted til samme tid som vi i Parc Fermé besøkte i 2019. Man bruker samme sløyfe som siste sektor av IndyCar-banen som skal benyttes senere, og i driftingmiljøet er dette en av de mest teknisk krevende og ikke minst skumleste banene.

– Den er den vondeste, vanskeligste og skumleste fordi konsekvensene er så store. Jeg har selv hatt en kjempekrasj her. Det er så små marginer på denne banen, spesielt fordi det dommerne krever er så ekstremt hårete. Det er veldig få som klarer å kjøre akkurat den linja som dommerne ønsker, sier den regjerende Formula Drift-mesteren.

Olsen er enig. Long Beach er et stort og spektakulært løp, men også skummelt.

– Det er definitivt den banen jeg syns er mest skummel. Den er blind i alle svinger, der du kommer i 100-120 kilometer i timen mot en helt død og flat vegg. Og veggene som er der flytter seg overhodet ikke. Vi har vært og kysset litt i muren allerede, men ingen skade skjedd, sier Olsen etter at vi pratet med ham etter de første treningspassene.

Kvalifiseringen ble kjørt natt til lørdag og begge nordmennene kom seg videre til 16-delsfinalen.

Men - for én av dem stopper det tidlig. For Aasbø og Olsen kvalifiserte på henholdsvis 7.- og 26. plass, og møtes med det allerede i første duell klokken 19:45 norsk tid.

Løpet kan sees i livestream-vinduet under