Nå skal en mangeårig guttedrøm realiseres – slik føles nervene til Anders før 24-timeren

Det er på mange måter noe mytisk over den sydlige delen av den franske storbyen Le Mans. Der det i 51 av 52 uker relativt stille, åpen trafikkert vei og ellers et rolig samfunn blir på én uke konvertert til noe av det mer omfattende, glamourøse og spektakulære vi har av enkeltstående idrettsarrangementer over hele verden.

24-timersløpet går snart inn i sitt 100. år. Debuten skjedde i 1923. Dette billøpet inngår i den berømte «Triple Crown»-utmerkelsen kun én fører har klart gjennom tidene - Graham Hill - ved at han han også har vunnet Monacos Grand Prix og Indianapolis 500 i tillegg til 24-timersløpet på Le Mans.

Med noen av de mest avanserte racerbilene i verden foruten Formel 1, hvor flerfoldige team putter inn et titalls millioner kroner for å utvikle og teste biler, og hvor de også skaffer seg flere av verdens desidert beste førere på fast underlag. Fordi dette løpet er så prestisjefylt i seg selv, helt uavhengig av at det også teller som et enkeltløp i verdensmesterskapet i langdistanseracing.

Femte nordmannen på lista

Det er ikke slik at det kryr av nordmenn som har kjørt her gjennom historien. Det mest aktuelle tilfellet er Dennis Olsen, som debuterte her i 2019 - men stod over i fjor. Og formelt har italienske Egidio Perfetti kjørt fort, og attpåtil vunnet sin klasse, med sitt norske pass her. Ellers må vi tilbake til Harald Huysman og Martin Schanche fra midten av 80-tallet til starten av 90-tallet. Birger Dyrstad var også påmeldt, men kom aldri til start i selve løpet. Det samme med Thor Christian Ebbesvik, som skadet seg i et oppkjøringsløp på Spa-Francorchamps i 2010, og måtte stå over Le Mans.

Men denne helgen skal en ny nordmann skrives inn i historiebøkene. Anders Buchardt, kjent som en suksessrik eiendomsinvestor og langdistanceracer i GT3-klassen i GT World Challenge - den gang kalt Blancpain - og ikke minst i VLN på Nürburgring. Han investerer nå i tidenes opplevelse, med mål om å kunne etablere seg i bronsesegmentet på Le Mans. De som gjerne kalles «gentlemensførere», uten at det er noen skam for Buchardt, hvor de har såpass med ressurser at de kan bidra til at et GTE Am-team får kjørt.

Få dager gjenstår. Anders Buchardt har allerede fått sine første treningsrunder i deres Porsche 911 RSR med startnummer 46, men før dette hadde han iherdig trening og øving på simulator sammen med sin norske teamkamerat Dennis Olsen. Ja, du hørte riktig. Anders er «teamet» opp med den fremste Norge har av GT-racere for øyeblikket, 25-åringen som i 2019 tok en uoffisiell verdensmestertittel i GT3-racing ved å vinne Intercontinental GT Challenge.

Vi har fulgt Buchardt oppladning de siste ukene, og før han satte sine ben på banen for første gang for få dager siden, så sjekket vi med ham hvordan ståa var med følelser og forberedelser få dager før avreise.

– Det er en blanding av begge deler, sier Anders Buchardt til Parc Fermé, på spørsmål om hanhva han føler mest av glede og begeistring eller frykt og bekymring.

Så en slags skrekkblandet fryd der altså. 

– Det er et sug i magen som er en kombinasjon av masse forventninger, men også - hva skal jeg si - bekymringer for det ukjente. Når man har blitt litt eldre, så er man kanskje litt mer konsekvensbevisst, sier 47-åringen, opprinnelig fra Brumunddal.

Simulatortrening

På dette tidspunktet, altså få dager før avreise, så engasjerte han seg i virtuell bilkjøring for første gang. Før har Buchardt aldri følt noe behov for å bruke mye tid og energi på et som kan oppfattes som bilspill. Men plattformen iRacing, med dertil godt oppsett med ratt og pedaler, gjorde at treningen føltes høyt relevant.

På denne måten kunne han lære seg banens og bilens karakteristikker, slik at han slipper å bruke tid på dette når han ankommer banen. Selv har Dennis Olsen gjort stor nytte av seriøst bruk av simracing i år og også markert seg på øverste nivået i flere prestisjefylte løp i det norske og nordiske simracingmiljøet.

– Det har vært et utrolig nyttig hjelpemiddel, og jeg har prøvd å sette av så mye tid jeg bare kan på dette. Særlig på en bane jeg aldri har kjørt tidligere. Man får jo mer og mer respekt for banen jo mer innsikt man får i denne. Det er lett å tenke at det er en haug med rettsrekker og noen svinger innimellom, sier han.

Dette sa han til Parc Fermé før han reiste ned. Så skrur vi klokka fire dager framover. Han har fått kjørt på banen for første gang i virkeligheten. Hva sier han nå? Fikk han noe igjen for denne simulatorkjøringen?

– Det var kjempeverdifullt. Jeg kjørte en av mine raskeste runder allerede den tredje runden jeg var ute på banen, og da kjørte jeg slik jeg ble vant til på simulatoren. Så begynte jeg jo å skjønne at «dæven, der var jeg helt på grensen enkelte steder», sier Buchardt, og understreker at det også var støvete og krevende forhold ettersom banen akkurat hadde blitt stengt for åpen ferdsel.

For de som ikke er kjent med hvordan Le Mans-banen fungerer; starten og depotet er inne i et ordinært stadionområde, hvor man etter cirka to kilometer kommer ut på den berømte Mulsanne-langsiden, som ellers er en åpen offentlig vei til det daglige.

Denne langsiden er fem kilometer og har to relativt flytende sjikaner for å få ned farten noe, før man vender tilbake i noen kilometer til på en offentlig vei. De siste par kilometerne skjer inne på et lukket område igjen som tilhører banen, og totalt er én runde 13 kilometer lang.

Krevende bil og krevende bane

Og fordi denne banen er åpen kun én gang i året, men minimalt med trening i forkant, så er denne simulatorkjøringen alfa og omega for at han ikke blir helt rundingsbøye. Likevel ble han ikke helt «star struck» av banen, all den tid man blir «star struck» av geografiske områder.

– Egentlig var det ikke så overveldende som man skulle tro. Det kommer litt mer i etterkant, for man er så fokusert og konsentrert på det man skal gjøre, sier Burchardt om sin aller første runde rundt legendariske Circuit de la Sarthe, som banen offisielt heter.

– Men mange tenker at det er en forholdsvis enkel bane fordi det er så mange steder hvor det bare går rett frem med full gass. Men de svingete partiene er steike meg vanskelige. Så er det mange steder for du har innbremsing i full fart inni svingene. I tillegg har vi satt opp bilen ned minimalt marktrykk, så det er veldig krevende å kontrollere bilene i de svingene. Det er mye hjerte i halsen, sier Buchardt videre, og poengterer at den første svingen er for han den teknisk mest krevende å håndtere.

Og med mye nytt å fordøye, så er det jo fint å kunne ha en nordmann i teamet. For mens Buchardt har en såkalt bronsegradert lisens basert på sin tidligere karriere, så har Olsens internasjonale prestasjoner gitt ham en såkalt gullstatus, og er i så måte den profesjonelle føreren på bilen.

Parallelt med dette har Olsen en viktig mentorrolle for Buchardt og deres sølvgraderte fører Robert Foley fra USA, men det er åpenbart at det blir et ekstra tett og spesielt samarbeid mellom Buchardt og Olsen.

– Selv om jeg nesten er dobbelt så gammel som han, så er han en helt avgjørende mentor for meg. Han er en utrolig klok og erfaren kar, superfornuftig og veldig rolig. Han er konkurransedyktig på banen, men jeg må si han er en flink pedagog. Alt er bare suppernyttig, og det skaper jo en trygghet i kommunikasjonen at vi kan snakke norsk sammen. Også må jeg legge til at han er en trivelig kar å være på tur sammen med, sier brumunddølen.

Dennis ser et potensiale

Dennis Olsen er naturlig nok gjensidig i sin respons. 25-åringen, som kjører på oppdrag for Porsche i teamene for det er ledig plass, fikk et sete i denne bilen nettopp fordi Buchardt hadde mulighet til å være med og finansere en vesentlig del av budsjettet som kreves fra deres lag Team Project 1 for dette løpet. Det er ikke et tall de offentlig går ut med, men at det er millionbeløp er på det rene.

– Det er befriende, men litt rart, å snakke norsk i racingsammenheng. Men det er moro. Anders er en åpen fyr å prate med, og vi kan prate om alt mulig. Også er han veldig motivert og fokusert, og egentlig ganske hard mot seg sjøl. Det handler om å finne den riktige balansen, om hvordan han klarer å bruke informasjonen han får. Jeg tror han har et godt potensiale, bare han får nok timer i bilen og finner tryggheten til å kunne «pushe» litt, sier Dennis Olsen til Parc Fermé. 

Det er tre førere med store vinnerambisjoner på bilen. Både Olsen og Foley ligger på et høyt nivå innenfor sine lisenskategorier, mens Buchardt er ett av startfeltets minst erfarne førere i Le Mans-sammenheng. Å tippe hvordan han vil henge med de andre blir som å ta fingeren i været, og det viktigste er å gjøre jobben med feilfri og stabil kjøring. Det er ofte slik man vinner langdistanseløp.

Men å snakke om seire i Le Mans allerede er veldig fjernt for Buchardt.

– Jeg har veldig respekt for nivået til de andre bronseførerne. Så tenker jeg at med mye kjøring og erfaring, så er det mulig å nærme meg dem. Om det er oppnåelig allerede på Le Mans, det vet jeg ikke. Jeg må se på denne sesongen som en investering, bli kjent og bygge erfaring, sier han.

Selv om mye er nytt, så er han ingen uerfaren racerfører. Alt han har foretatt seg av racing de siste ti årene har vært i langdistanseformat. For det meste på Nürburgring Nordschleife. Så det å kjøre jevnt, feilfritt og håndtere trafikk med biler fra andre klasser er han sånn sett vant til.

– Det hjelper at man har erfaring fra mange år med ulike biler og baner, og har vært i mange ulike situasjoner. Enten det er skiftende vær, mørkt, uventede hendelser eller tekniske problemer. Jeg tar dette veldig seriøst, er veldig fokusert og går fullt og helt inn i det, så håper jeg at jeg har fysikken god hodet til å stå distansen, sier Buchardt.

Arrangementet på Le Mans gjennomføres med treninger og kvalifiseringer onsdag og torsdag, før de har fri på fredag. Så, fra klokken 16:00 lørdag smeller det og målgang - som det framgår av løpets status - blir klokken 16:00 på søndag.