Nå håper Mads å kunne ta livet av myten om nordmenn og asfalt i VM

På WRC-nivå kryr det ikke av sterke norske resultater på asfalt. Det vil si, Andreas Mikkelsen er den nordmannen i moderne tid som har levert sterkeste resultater med én seier og åtte pallplasser på fast underlag, mens Petter Solberg i sine glansdager tok én seier og fire pallplasser på asfalten.

Med sine 18 pallplasser har Mads Østberg derimot ikke vært på en eneste pallplass på asfalt i sin WRC-karriere. Dette bygger på mange måter oppunder imaget som nordiske førere har fått ved at man ikke er nevneverdige asfaltspesialister her på bjerget. 

– Jeg får jo stadig vekk høre at folk blir overraska over at jeg gjør det bra på asfalt. Men det ligger jo litt i at vi vokser opp på grus og snø, og at det er først når man får en internasjonal karriere at man begynner å få erfaring på asfalt. Det er nok det som har preget meg i mange år, da man ikke har kjørt mye på asfalt og hatt den samme kunnskapen om det, sier Mads Østberg til Parc Fermé.

Pallpipa har i alle fall fått en annenlyd på nivå to i Rally-VM. Siden klasseseieren i Rally Spania 2019 har ingen slått Mads i WRC 2 på asfaltunderlag det siste året, og i sesongåpningen i Kroatia fortsatte han altså der han slapp. Riktignok vil Østberg og kartleser Torstein Eriksen få møte et helt annet nivå igjen når han forhåpentligvis er tilbake på toppnivået igjen i Rally-VM - men han føler erfaringen og resultatene nå vil spille en meget viktig rolle skal han være konkurransedyktig igjen i WRC på fast underlag.

– Jeg ser ikke på meg selv om en underlegen asfaltfører, og jeg går inn i alle løp med samme ambisjoner. Også har vi også det ungarske mesterskapet vi skal kjøre i år, som i hovedsak går på asfalt, så denne sesongen vil få veldig mye igjen for asfaltkjøringen, sier 33-åringen.

WRC 2-seieren i Kroatia var på mange måter en seier basert på erfaring og trygg strategi. Han hadde konkurrenter rundt seg som åpenbart ville minst like mye, men han var til slutt den eneste i toppen som selv ikke ble felt av egne førerfeil.

Bremseproblemene gjennom helgen var derfor ikke store nok til at han tapte mer enn det forspranget han både fikk og gjorde seg fortjent til. Andreas Mikkelsen var ute av kampen allerede etter SS2, og Teemu Suninen tapte et minutt på en avkjøring, et tidstap som til slutt viste seg å bli skjebnesvanger, og Nikolay Gryazin led av servoproblemer før han selv endte med å legge bilen på tapet.

– Vi har hatt både farta og hodet med oss egentlig. Det er litt slik vi har vunnet vanskelige løp tidligere. Vi setter høyt press på de vi konkurrerer med, ved å vise tempoet, så skrur jeg gjerne ned tempoet der det er vanskeligst. Vi satte standarden, og jeg var også veldig klar for å ha en fight med Andreas. Vi fikk lagt presset på han til å gjøre en feil, men han gjorde den feilen lit tidlig dessverre, konstaterer Østberg.