Nå forstår Petter hvorfor han bare vil være pappa på heltid

– Veit du hva, når du skal lage en «story» på dette, hvordan i helvete får du laga’n bedre? Du hakke sjans, vet du, humrer en humørfylt, lettet, sliten - men fortsatt litt energisk Petter Solberg når Parc Fermé omsider får en kort prat med ham fra Wales.

I april annonserte Petter Solberg at han skulle gi seg som aktiv bilsportutøver. Men han skulle ikke bare sette en sluttstrek og si takk for seg da han samme dag dro på guttetur med Oliver til deres nye hytte på Geilo. 2019 skulle bli et farvel-år, en såkalt «farewell tour». Ingen mesterskap å vinne, kun enkeltløp å vise seg fram i, både til sin egen glede, men ikke minst fansens glede.

For sånn har Petter vært helt siden han slo igjennom internasjonalt. Gleden han selv skaper har gjerne smittet over på fansen, som kan måles til hundretusenvis på sosiale medier, men mest sannsynlig et milliontall verden over.

Kom på lista for en siste gang

Han la til rette for en eventyrslutt slik en slutt skal være på et eventyr. En snipp, snapp, snute med å sette to streker under svaret enhver bilsportutøver drømmer om.

Om å gi seg på topp. Der det hele startet med å være på topp.

For det gjorde jo Petter Solberg. Ved å vinne WRC 2-klassen. Ett år etter han sist gjorde et innhopp i rally, men syv år siden han sist aktivt kjørte VM. Og ikke minst ta et VM-poeng ved å bli nummer 10 totalt, i Rally Wales, der han i 2002 tok han sin første VM-seier før han året etter kvitterte med VM-gullet han er mest kjent for. Da kom han også «med på lista», når han hadde en aller siste sjans til det.

– Det er jo idioti, dette. Det er jo ikke helt «rekti», legger Solberg til, før han konstaterer et vakkert faktum om seg selv.

– Det var her jeg tok min første seier. Og det var her jeg skulle få avslutte med den siste seieren, sier 44-åringen, kjent som både «Spydeberg-ekspressen» og ikke minst «Mr. Hollywood».

Nå vil han bare være «Pappa Petter». Det fikk han kjenne på helgen. En ting var staslighetene rundt å få kjøre et siste VM-løp og ikke minst oppnå sportslig suksess. Men medaljens bakside var like vel mye av styret rundt Oliver.

Ikke at Solberg ikke har noe imot mye fokus og oppmerksomhet fra supportere og media. Tvert imot. Men det var noe med papparollen han også slet med denne helgen.

Ville stoppe for å hjelpe

Bedre ble det ikke at Oliver stoppet allerede på SS2 med knekt felg og ødelagt styring. Petter - som startet kun ett minutt bak – hadde selv bare lyst til å stoppe, selv om konkurransemannen i ham fortsatte videre på etappen. En fører er ikke pliktig til å stoppe med mindre det er tegn til at man ikke er uskadd fra en avkjøring.

Men Olivers stopp hadde sin påvirkning på ham, egentlig resten av helgen. For det gjør noe med deg når du ser din egen sønn står parkert nedi grøfta, attpåtil i VM-debuten.

– Jeg hadde tenkt til å stoppe og hjelpe han. Faktisk. Den forbanna felgen altså. Også skjønte jeg egentlig at han ikke hadde kjørt av selv, selv om han stod nedi der. Det var ikke noe sted man kjører av. Så noe måtte ha skjedd, sier Petter.

Han fikk likevel gledet seg over knalltider fra sønnen de få etappene han fikk gjennomført. Lørdagen klinte 18-åringen til to bestetider, ikke bare i WRC 2, men blant alle R5-gutta inkludert fabrikkførerne i Pro-klassen.

Søndag, før Oliver rullet på nest siste prøve, så vant han igjen begge etappene i WRC 2-klassen, og satte to tredjetider inkludert Pro-gutta.

Generelt har det vært mye fokus rundt både Petter og Oliver. Men spesielt Oliver, med tanke på at dette var VM-debuten hans, i samme løp som pappa skulle avslutte sin karriere. For helt siden Oliver begynte å konkurrere med bil, så har fans og media etterspurt en real og rettferdig konkurranse mellom de to.

Rakk ikke være «bare pappa»

Hvem er egentlig best av far og sønn? Dette har vært et scenario Petter har vært svært avventende til tidligere. Og nektende til. Denne helgen skulle bli spesiell, med tanke på karrierevendepunktet i familien Solberg.

Men Petter fikk kjenne på bekreftelsen over hvorfor han egentlig aldri har ønsket å stille opp i en stor, seriøs konkurranse mot sønnen - selv om de to har vært å finne mot hverandre i det mer showbaserte Gymkhana Grid.

– Egentlig har jeg vært helt rolig denne helgen, men etter det som skjedde med Oliver på fredag, så ble jeg stressa. Han har hatt litt trøbbel, men også hatt noen bra prøver. Jeg tror dette har vært lærerikt for ham. Men det har vært mye rundt. Mye TV-crew, folk og styr. Helt sjukt, egentlig. Jeg har ikke vært der for han slik jeg skal, erkjenner Petter med en alvorlig mine, og legger til avslutningsvis der han raskt må avslutte samtalen for videre ærender:

– Jeg kjente på hvorfor jeg nå bare vil være pappaen til Oliver framover.