Marcus skal spise kirsebær i på høyt GT3-nivå – gir seg selv to år på bevise at han fortjener dette

Han er altså klar for ADAC GT Masters sammen med Fugel Sport, et hardtsatsende team med tett link til Honda hvor de skal kjøre deres NSX GT3. Denne serien er primært en tysk nasjonal serie, men har tiltrukket seg etablerte og meritterte fabrikkførere fra hele verden, og har også høy status blant flere fabrikkteam.

Derfor blir dette første gang Påverud får kjenne smaken av ett svært høyt internasjonalt GT-nivå når han får full sesong etter en god avtale med både team og egne partnere.

– Jeg skal jo innrømme at jeg lurer på om jeg kan ha tatt meg vann overhodet. Ikke at jeg er redd for å kjøre bilen eller noe sånt, det fungerer veldig bra. Men om hvor høyt nivået kommer til å være. Men man må leke med de beste skal man bli best selv, og det tilbudet vi har fått nå måtte man bare takke ja til, sier Påverud, som kommer fra Lamborghini Super Trofeo i fjor.

«Bånn Johnny»

Men det ble med bare to løpshelger, med ganske så ålreite resultater med tanke hvor lite kjøring han hadde i 2020. Slik situasjonen har vært over hele verden ble det for vanskelig for ham å fullføre sesongen, og det ble ikke bedre enn at han ble ranet på en togstasjon i Tyskland hvor hjelmens hans til titusener av kroner ble frastjålet - der pandemisituasjonen også skapte mer ugunstige forsikringsvilkår for ham. Nå retter han nesa mot et nivå hakket over der han var i fjor.

– Nå er det «bånn Johnny». Vi er i riktig retning. «Go big or go home», er det ikke det man sier, utbryter en særdeles spent og optimistisk 20-åring fra Lier.

Som seg hør og bør går de ikke ut med budsjettsummene som kreves, men Påverud er klar på at dette er hans siste stoppested hvor han må bidra med penger selv inn i teamene. I tillegg er det andre vilkår utenom selve pengesummen som har betydning for ham.

– Bare at vi fikk forhandlet ned budsjettet med over en million er veldig bra. Det er jo så store summer dette her. Om jeg totalskroter, så er egenandelen på 20.000 euro, og jeg får dekket 50 prosent av dele kostnadene, i tillegg til at jeg slipper å betale for arbeidstimene. Så dette tror jeg er en god avtale, sier Påverud.

Sportssjef i Norges Bilsportforbund, Atle Gulbrandsen, er enig i det. Han har vært en viktig rådgiver for Påverud om hvordan det internasjonale GT-systemet fungerer, og han er overbevist om at Påverud knapt kunne fått en bedre avtale på det stadiet han er i karrieren.

– Det er viktig at han har klart å komme seg til GT3 nå, for der blir han oppdaget i mye større grad enn Super Trofeo. Også har han fått en veldig god avtale med et team som er veldig spennende. Det virker å være et team med ambisjoner, og hvis Marcus nå klarer å gjøre det bra, så kan det åpne nye dører, sier Gulbrandsen.

DTM blir hovedkonkurrent

Nytt av året er at DTM har faset inn GT3-biler i sitt mesterskap. Det tyske mesterskapet har tidligere vært under touringcar-paraplyen, med eget regelverk, og med et sprintformat kontra GT Masters som kjøres over lengre løp. Påverud tror ikke DTM vil stjele altfor mye av fokuset til GT Masters, selv om DTM igjen har en enda større internasjonal status enn GT Masters.

– DTM har jo gått ut med mye midler for å sikre seg de beste førerne, men GT Masters har lang historie og har vært den tøffeste nasjonale GT3-serien å kjøre. Jeg tror det fortsatt vil være stor prestisje her, sier Påverud.

– Vil GT Masters bli et slag «B-mesterskap» nå som DTM innfører GT3, Gulbrandsen?

– Det er to forskjellige konsepter, hvor DTM er sprintløp med én fører mens det her er flere. Men ja, det er jo ikke heldig med to GT3-baserte mesterskap i Tyskland, selv om GT3 bare er midlertidig for DTM. Men uansett, bare det at han nå er i Tyskland er viktig. Jeg mener jo at Tyskland er det viktigste landet å være i som bilsportutøver, og grunnen til det heter Audi, Mercedes, BMW, Porsche og så videre. Det er store mesterskap og masse industri rundt motorsporten her, sier sportssjefen, som selv har erfaring som sjåfør i det tyske langdistansemesterskapet på Nürburgring.

Påverud gir seg ikke stort spillerom når han skal definere ambisjonsnivået sitt. Han er nå i en være- eller ikke være-situasjon.

– Jeg har nå satt meg en to-årig plan. I år og i neste år. Hvis jeg ikke kjører gratis, eller i beste fall får betalt, så har jeg ikke klart målet mitt, og da er det ikke noe vits å fortsette slik jeg har jobbet fram til nå, sier 20-åringen.