Marcus Ericsson vant Indianapolis 500

INDYCAR: Sist gang en svenske krysset mål på førsteplass rundt «brickyard» var i 1999. Det skulle ta 23 år før Marcus Ericsson skulle revansjere seieren til Kenny Bräck. Ikke nok med det tar Chip Ganassi-føreren også over mesterskapsledelsen.

Nederlandske Rinus Veekay forsøkte tidlig å ta ledelsen av løpet, men kjørte for hardt på sine nye dekk. Veekay dro av og forårsaket løpets første gulflagg-periode. Gulflagget fungerte i stor favør til Pato O'Ward som tjente mange plasser.

Det stod derfor lenge mellom Ericssons lagkamerat Scott Dixon og McLaren teamets Pato O'Ward. Duoen jaget hverandre rundt banen nærmest hele løpet. Dixon så lenge ut til å ligge best an til å vinne løpet etter å ha samarbeidet med deres tredje lagkamerat, Alex Palou.

Utidig gulflagg for Palou

Da Callum Ilott hadde en lignende krasj som Veekay nærme løpets andre depotstopp, var Palou allerede på vei inn i depotet. Gulflagget kom ut like før Palou rakk å krysse pit-inngangen. Spanjolen fikk så en straff av IndyCar for å kjøre inn i det stengte depotet.

Da løpet ble omstartet hadde Conor Daly sneket seg inn i topp tre. Amerikaneren lå godt an under fjorårets utgave av løpet, og tok i et kort øyeblikk ledelsen fra Dixon.

Da Daly gjorde unna sitt neste stopp røk Romain Grosjean i murveggen. Gulflagget som kom ut på perfekt tidspunkt for han. Daly ledet løpet på omstarten, men ble fort forbikjørt av Dixon og O'Ward som begynte å skru opp temperaturen. I mellomtiden hadde O'Wards lagkamerat, Felix Rosenqvist begynt å yppe seg med tetgruppen.

Herta parkert av løpsledelsen

Colton Herta hadde en kjempe krasj under fredagstreningen i foranledningen til løpet. Bilen ble vrak og teamet måtte til med en reservebil for å kunne delta i løpet. Herta slet tydelig med reservebilen og klarte ikke å kjøre seg opp i feltet. Til slutt ble han bedt om å parkere bilen av løpslederen.

Da det var tid for dagens siste depotstopp, låser Scott Dixon framhjulene på vei inn. Det viser seg at Kiwien kjører for fort å blir straffet. Det ødela alle mulighetene til mannen som hadde vært så bra fra start.

I mellomtiden hadde Ericsson klart å snike seg inn til ledelsen etter at de traff perfekt på strategien sin. Ericsson overtok ledelsen med en avstand på nesten fire sekunder til O'Ward.

Det avgjørende øyeblikket

Da det nærmet seg slutten av løpet så det svært bra ut for svensken. O'Ward var milevis bak Ericsson. Så skjer det som ikke skal skje. Med seks runder igjen av løpet krasjer hans lagkamerat Jimmie Johnson som forårsaker et gulflagg.

Selv om AMR-sikkerhetsteamet er svært raske på å rydde banen, bestemte løpsledelsen seg for å rødflagget løpet for å gi feltet en sjanse til å fullføre løpet under grønnflagg.

Etter at bilen til Johnson ble fjernet stod det mellom Ericsson, Pato O'Ward, tidligere løpsvinner Tony Kanaan og Felix Rosenqvist.

Ericsson hadde desidert verst utgangspunkt før start. På baner slik som Indianapolis er det ofte mer fordelaktig å ligge på andre eller tredjeplass, som åpnet døren på vidt gap for O'Ward og Kanaan.

Det hadde svensken i bakhodet. For da løpet startet på nytt kjørte Ericsson nærmest mer til høyre enn han noen gang hadde kjørt til venstre gjennom løpet. Bak Ericsson var det en annen svenske som gjorde store forsøk. Rosenqvist kastet seg på innsiden av Kanaan men måtte gi tapt på plasseringen.

I mellomtiden hang O'Ward på som en klegg. Inn i sving én på den siste runden klarte O'Ward å komme seg på

Selv om løpsledelsen gjorde sitt beste med å få løpet til å fullføres under normale omstendigheter, ble løpet allikevel avbrutt da en krasj med Sage Karam involvert trigget det løpsavgjørende gulflagget.

— Jeg kunne ikke tro det når det siste gulflagget kom ut. Man kan ikke ta noe forgitt og det var fortsatt noen runder igjen. Jeg håpte at det ikke skulle komme flere gulflagg, men jeg viste det kanskje kom det til å bli ett til. Det var vanskelig å finne fokuset etter rødflagget, men jeg visste at bilen var fantastisk, sa Ericsson etter mål til NBC.

— Teamet har gjort en fantastisk jobb, så jeg viste at bilen var rask nok, men det var fortsatt vanskelig, jeg måtte gjøre alt jeg kunne for å holde de andre bak meg... Jeg kan ikke tro det, jeg er så glad, avsluttet den gråtkvalte svensken.

LES OGSÅ:

«Checo» sikret sin første Monaco-seier